Dupuytrens sykdom er en tilstand som rammer bindevevet under huden i håndflaten og fingrene. Sykdommen fører til at det utvikles fortykkede tråder som trekker en eller flere fingre innover, noe som gjør det vanskelig å rette ut de berørte fingrene helt. Dupuytrens sykdom utvikler seg vanligvis langsomt og rammer oftere ringfingeren og lillefingeren enn andre fingre. Selv om sykdommen ikke forårsaker smerte, kan den påvirke håndfunksjonen og livskvaliteten betydelig.
Selv om den eksakte årsaken til Dupuytrens sykdom ikke er kjent, ser det ut til at genetikk spiller en viktig rolle.
Forskere, legemiddelfirmaer og legespesialister har funnet frem til flere nye behandlingsmetoder for å behandle denne sykdommen mer effektivt. Alle behandlingsalternativene tar sikte på å bryte eller fjerne Dupuytrens strenger for å gjenopprette fingerbevegelsen. Valget av behandling avhenger av kontrakturens alvorlighetsgrad, hvor strengene er lokalisert og pasientens helsetilstand.

Nye behandlinger for Dupuytrens sykdom
1. Injeksjon av kollagenase clostridium histolyticum
Collagenase clostridium histolyticum er en enzymbasert behandling som er utviklet for å bryte ned kollagenet i Dupuytrens strenger.
Dette injeksjonsmedikamentet inneholder bakterielle kollagenaseenzymer som fordøyer kollagenfibrene i strengene. Etter å ha svekket strengene, manipulerer legen fingeren manuelt for å sprenge strengene og gjenopprette fingerutstrekningen.

Legen injiserer kollagenase direkte inn i ledningen på ett eller to punkter. Etter 24 til 72 timer strekker og strekker legen ut den berørte fingeren for å knekke strengen. Prosedyren utføres poliklinisk uten narkose.
Behandlingsresultat:
Kliniske studier, inkludert de pivotale CORD I- og CORD II-studiene, rapporterte en suksessrate på 64 % til 76 % når det gjaldt å oppnå klinisk forbedring, definert som reduksjon av leddkontraktur til 5 grader eller mindre. De fleste pasientene opplevde betydelig bedring i håndfunksjonen i løpet av én uke. Tilbakefallsraten varierer fra 10 % til 50 % i løpet av fem år, avhengig av leddinvolvering og sykdommens alvorlighetsgrad.
Fordeler:
- Dette er en ikke-kirurgisk og minimalt invasiv metode.
- Ingen generell anestesi er nødvendig.
- Rask restitusjon med forbedret funksjon innen 4-5 dager
Ulemper:
- Mulige bivirkninger inkluderer hevelse, blåmerker og smerter.
- Risiko for seneruptur eller nerveskade, selv om det er sjeldent
- Høy tilbakefallshyppighet for visse typer ledd
2. Nålaponeurotomi (nålefasciotomi)
Nålaponeurotomi er en minimalt invasiv mekanisk teknikk som bruker en fin nål til å kutte Dupuytrens streng.
Legen fører en nål gjennom huden og bruker den til å dele Dupuytrens streng på flere punkter. Denne prosessen svekker strengen slik at fingeren kan rettes ut manuelt.

Legen bruker lokalbedøvelse og en liten nål. Inngrepet utføres med flere punkteringer i huden over Dupuytrens streng. Legen tøyer fingeren etterpå for å fullføre frigjøringen.
Behandlingsresultat:
Nålaponeurotomi gir umiddelbar korreksjon av kontraktur i de fleste tilfeller. Studier har vist 80-90 % suksess ved milde til moderate kontrakturer. Tilbakefallsraten kan imidlertid overstige 50 % innen fem år.
Fordeler:
- Denne metoden utføres under lokalbedøvelse.
- Minimal arrdannelse og rask restitusjon
- Denne metoden er egnet for eldre voksne og personer med medisinske komorbiditeter.
- Lav komplikasjonsrate
Ulemper:
- Tilbakefall forekommer hyppigere enn ved kirurgisk behandling.
- Denne metoden kan ikke fjerne det syke vevet, den kutter bare navlestrengen.
- Effektiviteten avtar ved alvorlige kontrakturer eller kontrakturer i flere ledd.
- Denne metoden krever at legen er dyktig og erfaren.
3. Begrenset fasciektomi
Begrenset fasciektomi er en kirurgisk teknikk som fjerner segmenter av den syke fascien for å løse opp kontrakturer og forbedre fingerbevegeligheten.
Kirurgen fjerner den affiserte strengen og tilhørende fibrotisk vev. Denne prosedyren muliggjør direkte visualisering og mer fullstendig fjerning av det syke vevet.

Pasienten får regional eller generell anestesi. Kirurgen legger snitt i håndflaten eller fingrene og fjerner strengen og det unormale vevet. Kirurgen kan sette inn hudtransplantater eller la såret være åpent, avhengig av sårets spenning og hudens tilstand.
Behandlingsresultat:
Begrenset fasciektomi er fortsatt den mest holdbare behandlingen for moderate til alvorlige kontrakturer. Studier rapporterer en suksessrate på 80-90 %, med en tilbakefallsrate på 20-40 % over ti år. Fingerbevegeligheten bedres vanligvis betydelig, selv om det tar lengre tid å bli frisk enn ved ikke-kirurgisk behandling.
Fordeler:
- Langvarig forbedring hos de fleste pasienter
- Denne metoden egner seg ved fremskreden sykdom og involvering av flere ledd.
- Denne metoden fjerner sykt vev direkte.
- Færre tilbakefall enn ved nålebasert behandling
Ulemper:
- Denne metoden innebærer kirurgiske risikoer, som infeksjon, nerveskade eller forsinket sårheling.
- Denne metoden krever lengre rekonvalesens og postoperativ pleie.
- Denne metoden medfører i noen tilfeller arrdannelse og stivhet i leddene.
- Denne metoden kan kreve håndterapi for å gjenopprette full funksjon.
4. Enzymatisk hydrogelbehandling
Forskere har utviklet nye enzymatiske hydrogelformuleringer som inneholder kollagennedbrytende midler. Disse hydrogelene tilbyr en mindre invasiv måte å tilføre terapeutisk substans til Dupuytrens strenger på.
Hydrogelen inneholder kollagenase eller andre enzymer innebygd i et biologisk nedbrytbart materiale. Dette materialet frigjør enzymet langsomt i det syke vevet for å bryte ned kollagenfibrene.
Legen påfører eller injiserer hydrogelen direkte i Dupuytrens marg. Den langsomme frigjøringen gjør det mulig med en gradvis svekkelse av strengen. Mekanisk manipulasjon kan følge 1-3 dager senere.
Behandlingsresultat:
Prekliniske studier og kliniske studier i tidlig fase har vist lovende resultater. Foreløpige data tyder på god toleranse og lignende effektivitet som injiserbar kollagenase. Langtidsdata og storskalaforsøk er fortsatt nødvendig.
Fordeler:
- Denne metoden reduserer risikoen for enzymspredning til omkringliggende vev.
- Denne metoden muliggjør kontrollert og lokalisert frigjøring av terapeutisk substans.
- Denne metoden er minimalt invasiv.
- Denne metoden kan redusere behovet for manuell manipulering.
Ulemper:
- Denne behandlingsmetoden er fortsatt under utprøving og er ikke allment tilgjengelig.
- Sikkerhet og effektivitet på lang sikt er fortsatt ukjent.
- Denne metoden krever myndighetsgodkjenning og klinisk validering.
5. Strålebehandling
Strålebehandling bruker lavdose ioniserende stråling for å stoppe utviklingen av Dupuytrens sykdom på et tidlig stadium før kontrakturer utvikles.
Stråling hemmer fibroblastproliferasjon og reduserer kollagenavleiringen, noe som er rettet mot den patofysiologiske prosessen som fører til dannelse av Dupuytrens streng.
Pasienten får flere økter med lavdosert strålebehandling over håndflaten, vanligvis 5 økter i løpet av 1 uke, som gjentas etter 6 til 12 uker. Denne prosedyren er ikke-invasiv og krever ikke anestesi.
Behandlingsresultat:
Flere observasjonsstudier i Tyskland og Storbritannia rapporterte om stabilisering eller tilbakegang av knuter i opptil 80 % av tilfellene når de ble behandlet i et tidlig stadium. Strålebehandling reduserte behovet for fremtidige kirurgiske inngrep. Langtidsdata om malignitetsrisiko er imidlertid begrenset.
Fordeler:
- Denne behandlingsmetoden er ikke-invasiv og smertefri.
- Denne metoden kan forhindre sykdomsutvikling i tidlige stadier.
- Metoden reduserer behovet for kirurgi hos utvalgte pasienter.
Ulemper:
- Denne metoden er ikke effektiv mot etablerte kontrakturer.
- Strålingsrisiko ved langvarig
- Begrenset tilgjengelighet og klinisk erfaring
Ovenfor er det beskrevet nye behandlinger for Dupuytrens sykdom som kan forbedre håndfunksjonen og bremse sykdomsprogresjonen. Valg av behandling bør avhenge av sykdommens alvorlighetsgrad, leddinvolvering, pasientens helse og mål. Du bør rådføre deg med en håndspesialist for å finne den metoden som passer best for deg.
Discussion about this post