En matallergi er en unormal immunrespons på et spesifikt matprotein som kroppen vår feilaktig identifiserer som skadelig. Når en person med matallergi får i seg selv en ørliten mengde av den aktuelle matvaren, går immunforsvaret i aksjon. Det frigjør kjemikalier som histamin som utløser en rekke symptomer, fra mildt ubehag til livstruende reaksjoner.
I motsetning til matintoleranse, som vanligvis involverer fordøyelsesproblemer (som laktoseintoleranse), involverer matallergier immunforsvaret og kan påvirke flere organer. Dette gjør matallergier potensielt farlige og uforutsigbare.
Ved å forstå symptomene kan du raskt gjenkjenne allergiske reaksjoner på mat og oppsøke riktig legehjelp.
Symptomer på en allergisk reaksjon på mat
1. Umiddelbare symptomer (i løpet av noen minutter til to timer)
Matallergiske reaksjoner begynner vanligvis i løpet av noen minutter til to timer etter inntak av den utløsende matvaren. Tidlig gjenkjenning av disse symptomene gjør det mulig å behandle raskt.
Hud- og overflatesymptomer
Hudreaksjoner opptrer ofte først og forekommer hos opptil 90 % av alle som opplever matallergiske reaksjoner. Elveblest utvikler seg som opphøyde, røde, kløende knopper som kan oppstå hvor som helst på kroppen. Disse kan være små flekker eller store områder som henger sammen. Elveblest endrer ofte form og plassering raskt.
Hevelser oppstår oftest rundt øyne, lepper, tunge, hals, hender og føtter. Hevelsen kan forstyrre pusten eller svelgingen når hevelsen påvirker luftveiene. Eksem kan forverres hos personer som allerede har denne hudlidelsen.
Huden kan bli rød og føles varm ved berøring. Intens kløe kan oppstå på hele kroppen, ikke bare på områder med synlige utslett. Noen får et blekt utseende rundt munnen.
Fordøyelsessymptomer
Mage- og tarmsymptomer oppstår når allergener irriterer fordøyelsessystemet. Kvalmen begynner vanligvis innen 30 minutter etter at man har spist den utløsende maten. Oppkast kan følge og kan være alvorlig og gjentatt.
Kramper og smerter i magen kan variere fra mildt ubehag til sterke, skarpe smerter. Diaré kan forekomme alene eller sammen med andre fordøyelsessymptomer. Noen opplever en metallsmak i munnen umiddelbart etter at de har spist allergenet.
Luftveissymptomer
Pustevansker kan utvikle seg raskt og kan bli livstruende. Tett nese, rennende nese og nysing forekommer ofte tidlig i reaksjonen. Halsen kan føles stram eller kløende, og du kan bli hes i stemmen.
Hosten kan være tørr og vedvarende. Pustende pust gir en plystrende lyd når du puster, spesielt når du puster ut. Kortpustethet kan forverres raskt og kreve akuttbehandling.
Sirkulasjonssymptomer
Hjerte- og karsystemet kan påvirkes betydelig under alvorlige allergiske reaksjoner. Pulsen kan øke eller bli uregelmessig. Blodtrykket kan falle plutselig og forårsake svimmelhet, ørhet eller besvimelse.
Noen mennesker føler en følelse av overhengende undergang eller ekstrem angst under allergiske reaksjoner. Disse følelsene skyldes kroppens stressrespons på den allergiske reaksjonen.
Alvorlige reaksjoner (anafylaksi)
Anafylaksi er den alvorligste formen for allergisk reaksjon og kan være dødelig hvis den ikke behandles umiddelbart. Denne alvorlige reaksjonen påvirker flere kroppssystemer samtidig og kan utvikle seg i løpet av få minutter etter at du har spist den allergiske maten.
Kritiske advarselstegn
Pustevansker eller tungpustethet som forverres raskt, tyder på at luftveiene er involvert. Hevelse i tunge, svelg eller ansikt kan blokkere luftveiene fullstendig. Svak og rask puls kombinert med svimmelhet tyder på farlig blodtrykksfall.
Forvirring, bevisstløshet eller kollaps krever øyeblikkelig hjelp. Alvorlig, utbredt elveblest som dekker store deler av kroppen, følger ofte med anafylaksi. Alvorlig oppkast og diaré kan bidra til farlig dehydrering og sjokk.
Når oppstår anafylaksi?
Anafylaksi kan forekomme hos alle med matallergi, selv ved førstegangseksponering for nye matvarer. Tidligere milde reaksjoner kan ikke forutsi hvor alvorlig reaksjonen blir i fremtiden. Hver eksponering for et allergen kan potensielt forårsake anafylaksi.
Visse faktorer øker risikoen for anafylaksi, blant annet trening etter å ha spist allergener, alkoholforbruk, inntak av visse medisiner eller astma. Stress, sykdom og menstruasjon kan også øke reaksjonens alvorlighetsgrad hos enkelte personer.
2. Forsinket reaksjon (noen timer til 2-3 dager senere)
Noen matallergiske reaksjoner utvikler seg noen timer eller til og med 2-3 dager etter at man har spist de allergiske matvarene. Disse forsinkede reaksjonene er vanligvis vanskeligere å identifisere på grunn av tidsforskjellen mellom inntak og symptomutvikling.
Matproteinindusert enterokolitt-syndrom
Denne tilstanden forekommer først og fremst hos spedbarn og små barn. Symptomene omfatter alvorlig oppkast, diaré, dehydrering og slapphet. Disse symptomene begynner vanligvis 1-3 timer etter inntak av utløsende matvarer som melk, soya, ris eller havre.
Eosinofile lidelser
Disse lidelsene forårsaker kronisk betennelse i fordøyelseskanalen. Symptomene omfatter svelgevansker, brystsmerter, halsbrann, magesmerter, kvalme og oppkast. Maten setter seg fast i halsen eller brystområdet.
Vanlige matallergener og deres typiske symptomer
Ulike matvarer forårsaker vanligvis karakteristiske symptomer, selv om individuelle reaksjoner varierer betydelig.
Melkeallergi
Melkeallergi forårsaker ofte fordøyelsessymptomer som oppkast, diaré og magekramper. Hudreaksjoner som elveblest og eksem forekommer ofte. I alvorlige tilfeller kan luftveissymptomer utvikles.
Eggallergi
Eggreaksjoner begynner ofte med hudsymptomer som elveblest og hevelser. Deretter følger ofte fordøyelsesproblemer, inkludert kvalme og oppkast. Noen mennesker utvikler luftveissymptomer.
Peanøttallergi
Peanøttallergi forårsaker ofte alvorlige reaksjoner som påvirker flere av kroppens systemer. Hudreaksjoner, pustevansker og fordøyelsessymptomer opptrer ofte samtidig. Peanøttallergi har høy risiko for å forårsake anafylaksi.
Allergi mot trenøtter
Tre nøtter som mandler, valnøtter og cashewnøtter kan forårsake reaksjoner som ligner på peanøttallergi. Kryssreaksjoner mellom ulike trenøtter er vanlig. Disse allergiene medfører også en høy risiko for anafylaksi.
Skalldyrallergi
Reaksjoner på skalldyr begynner ofte med prikking eller kløe i munn og svelg. Deretter følger ofte elveblest, hevelser og pustevansker. Skalldyrallergi kan utvikle seg plutselig i voksen alder.
Allergi mot fisk
Fiskeallergi kan gi umiddelbar prikking i munnen, etterfulgt av elveblest og hevelser. Noen opplever kun fordøyelsessymptomer som kvalme og oppkast.
Når må du oppsøke lege?
Du må kunne gjenkjenne når symptomene krever øyeblikkelig hjelp, og når du kan håndtere symptomene hjemme.
Akutte situasjoner
Ring øyeblikkelig legevakt hvis du opplever pustevansker, tungpustethet eller hevelse i halsen. Rask puls, svimmelhet eller bevisstløshet krever akuttbehandling. Utbredt elveblest som dekker store deler av kroppen, kombinert med andre symptomer, tyder på anafylaksi.
Alvorlig oppkast, diaré eller magesmerter som hindrer deg i å få i deg væske, krever medisinsk vurdering. Alle symptomer som forverres raskt eller ikke bedres med behandling, krever øyeblikkelig hjelp.
Ikke-akutt medisinsk behandling
Bestill time hos lege ved milde symptomer som vedvarer eller kommer tilbake. Nyoppståtte symptomer på matallergi i alle aldre krever medisinsk vurdering. Forverring av tidligere milde reaksjoner krever profesjonell vurdering.
Fordøyelsessymptomer som forstyrrer matinntak eller daglige aktiviteter, krever legehjelp. Hudreaksjoner som ikke responderer på antihistaminer eller som dekker store områder av kroppen, må vurderes.
Umiddelbare behandlingstrinn
Rask handling kan forhindre at milde reaksjoner utvikler seg til alvorlige reaksjoner, og kan være livreddende ved anafylaksi.
Førstehjelpstiltak
Slutt å spise umiddelbart når du mistenker en allergisk reaksjon. Skyll munnen med vann for å fjerne eventuelle rester av allergenet. Fjern den utløsende maten fra omgivelsene dine hvis mulig.
Ta antihistaminer som difenhydramin (Benadryl) ved milde hudreaksjoner eller kløe. Følg doseringsinstruksjonene på pakken nøye. Antihistaminer virker bedre når de tas tidlig i reaksjonen.
Bruk av adrenalin-autoinjektorer
Personer med kjent alvorlig matallergi bør alltid ha med seg en adrenalininjektor. Bruk autoinjektoren umiddelbart når du opplever tegn på anafylaksi. Ikke vent til symptomene forverres.
Injiser adrenalin i den ytre lårmuskelen gjennom klærne om nødvendig. Ring legevakten umiddelbart etter at du har brukt adrenalin, selv om symptomene blir bedre. Du kan trenge en ny dose hvis symptomene kommer tilbake eller forverres.
Etter første behandling
Oppsøk akutt legehjelp selv om symptomene blir bedre etter behandling. Bifasiske reaksjoner kan oppstå flere timer senere, noe som kan føre til at symptomene kommer tilbake. Medisinsk overvåking sikrer at du får ytterligere behandling ved behov.
Skriv ned reaksjonen, inkludert hva du spiste, når symptomene begynte og hvordan du behandlet reaksjonen. Denne informasjonen hjelper legene og hjelper deg med å unngå allergier i fremtiden.
Forebygging
Den mest effektive måten å forebygge allergiske reaksjoner på er å unngå utløsende matvarer helt og holdent. Ved å velge og tilberede maten med omhu kan du redusere risikoen for utilsiktet eksponering for allergener betydelig.
Lese matvaredeklarasjoner
Sjekk ingredienslistene nøye hver gang du kjøper matvarer, selv kjente produkter. Produsentene kan endre sammensetningen uten forvarsel. Se etter allergenadvarsler som «kan inneholde» eller «behandlet i et anlegg med».
Lær deg alternative navn på allergenene dine. Melk kan for eksempel stå oppført som kasein, myse eller laktose. Egg kan være oppført som albumin eller lecitin.
Spise på restaurant og i sosiale sammenhenger
Informer restaurantpersonalet om dine matallergier før du bestiller retter. Still detaljerte spørsmål om ingredienser og tilberedningsmetoder. Vurder å ha med deg kort som forklarer allergiene dine og behovene for akuttbehandling.
Ta med trygg mat til sosiale sammenkomster når det er mulig. Spør vertene om ingredienser på forhånd. Vurder å spise før du deltar på arrangementer der det kan være begrenset med trygge alternativer.
Forebygging av krysskontaminering
Bruk separate kjøkkenredskaper, skjærebrett og tilberedningsområder for allergenfrie matvarer. Rengjør overflatene grundig mellom tilberedning av ulike matvarer. Oppbevar allergenfrie matvarer adskilt fra matvarer som utløser allergi.
Vær forsiktig med storkjøkken, salatbarer og bufféer, der krysskontaminering ofte forekommer. Unngå om mulig å tilberede mat i lokaler som også behandler allergenene dine.
Å forstå symptomene på matallergi hjelper deg med å reagere raskt og riktig når reaksjonene oppstår. Rask gjenkjenning og behandling kan forhindre at milde symptomer blir alvorlige, og kan være livreddende ved anafylaksi. Samarbeid tett med helsepersonell for å utvikle omfattende behandlingsstrategier som gjør at du kan leve trygt med matallergi og samtidig opprettholde livskvaliteten din.
Discussion about this post