En bursa er en liten, væskefylt sekk som reduserer friksjonen mellom bein, muskler og sener i nærheten av et ledd. Kroppen vår inneholder mer enn 150 slimposer i ulike ledd, blant annet i skuldre, albuer, hofter, knær og hæler. Hver slimpose inneholder en liten mengde leddvæske som sørger for jevn bevegelse når leddet beveger seg. Når en bursa blir irritert, betent eller infisert, kalles denne tilstanden bursainflammasjon (medisinsk term: bursitt).

Hvordan bursabetennelse utvikler seg
Bursabetennelse oppstår når slimhinnen i bursaen produserer for mye væske på grunn av irritasjon eller skade. Den økte væskeproduksjonen fører til hevelse og trykk inne i bursaen. Den betente bursaen trykker på nærliggende vev, noe som forårsaker smerte og begrenser bevegelsesfriheten. Kontinuerlig mekanisk belastning, traumer, infeksjoner eller stoffskiftesykdommer kan utløse denne betennelsen.
I de fleste tilfeller er det gjentatte bevegelser eller langvarig trykk på et ledd som forårsaker bursainflammasjon. For eksempel kan gjentatt kneling irritere bursa prepatellaris på forsiden av kneet, og gjentatt bøying av albuen kan føre til betennelse i bursa olecranon på baksiden av albuen.
Vanlige årsaker til bursainflammasjon
Flere ulike faktorer kan forårsake bursainflammasjon:
- Repetitive bevegelser og overbelastning – Kontinuerlige aktiviteter som belaster et ledd, for eksempel kast, løping, kneling eller løfting, kan irritere bursaen.
- Direkte traumer – Et enkelt slag, for eksempel et fall direkte på albuen eller kneet, kan føre til blødning i slimposen og starte betennelse.
- Langvarig trykk – Kontinuerlig lent, sittende eller knestående på hardt underlag kan komprimere bursaen og utløse betennelse.
- Infeksjon – En bakterieinfeksjon som når bursaen gjennom et sår, en hudlesjon eller blodbanen kan forårsake septisk bursitt.
- Inflammatoriske sykdommer – Tilstander som revmatoid artritt, urinsyregikt eller pseudogikt kan gi krystall- eller immunmediert betennelse i bursa.
- Stoffskiftesykdommer – Unormale urinsyrenivåer, kalsiumavleiringer eller andre metabolske avfallsstoffer kan irritere bursaslimhinnen.

Vanlige lokalisasjoner av bursainflammasjon
Bursabetennelse kan oppstå i alle ledd som inneholder en bursa, for eksempel:
- Skulder (subakromial eller subdeltoid bursitt) – Bursittbetennelse i skulderen oppstår ofte ved gjentatte bevegelser med armen over hodet.
- Albue (olekranonbursitt) – Bursittbetennelse i albuen er vanligvis forårsaket av trykk eller traumer på spissen av albuen.
- Hofte (trokantær bursitt) – Bursittbetennelse i hoften skyldes vanligvis langvarig stående, løpende eller liggende stilling på én side.
- Kne (prepatellar eller infrapatellar bursitt) – Bursittbetennelse i kneet oppstår vanligvis hos personer som kneler ofte, for eksempel gulvleggere eller gartnere.
- Hæl (retrocalcaneal bursitt) – Betennelse i bursaen i hælen er ofte forårsaket av trange sko eller gjentatte ankelbevegelser.
Symptomer på bursa betennelse (bursitt)
Bursainflammasjon gir flere karakteristiske symptomer:
- Smerte – Smerten oppstår rundt det berørte leddet og øker ved bevegelse eller trykk. Smerten er ofte skarp i begynnelsen og blir senere kjedelig.
- Hevelse – Den betente bursaen fylles med væske, noe som forårsaker synlig hevelse.
- Varme og rødhet – Huden over det berørte området blir varm og rød på grunn av økt blodgjennomstrømning.
- Begrenset bevegelse – Smerte og hevelse begrenser leddbevegelsene.
- Feber og sykdomsfølelse – Disse symptomene oppstår ved septisk bursitt når bakterier infiserer bursaen.

Mekanisk stress, traumer eller infeksjoner stimulerer cellene inne i bursaen til å frigjøre inflammatoriske mediatorer som prostaglandiner, cytokiner og histamin. Disse kjemikaliene øker blodkarenes permeabilitet, slik at plasma- og immunceller kan trenge inn i bursahulen. Bursaen fylles med væske, og hvite blodlegemer angriper årsaken til irritasjonen. Denne immunresponsen fører til hevelse, smerte og rødhet.
Hvis krystaller, bakterier eller gjentatt irritasjon vedvarer, utvikler det seg en kronisk betennelse. Kronisk betennelse gjør bursaveggen tykkere og forårsaker fibrotiske forandringer, noe som fører til tilbakevendende smerter og redusert fleksibilitet.
Hvordan leger diagnostiserer bursabetennelse
Leger diagnostiserer bursabetennelse ved å vurdere sykehistorie, fysisk undersøkelse og noen ganger bilde- eller laboratorietester.
- Fysisk undersøkelse – Legen undersøker hevelse, smerte, varme og bevegelsesutslag rundt leddet.
- Avbildningstester – Ultralyd eller magnetisk resonanstomografi kan vise væskeansamling og utelukke andre problemer som for eksempel seneavrivninger.
- Aspirasjon – Legen kan stikke en nål inn i den hovne bursaen for å samle opp væske for analyse. Denne testen kan påvise infeksjon, krystaller eller unormale celler.
- Laboratorietester – Blodprøver kan påvise tegn på systemisk betennelse eller underliggende sykdommer som gikt eller revmatoid artritt.
Behandling av bursabetennelse
Behandlingen avhenger av årsaken til og alvorlighetsgraden av betennelsen. Dette er alternativene:
- Hvile og aktivitetsmodifisering – Ved å hvile det berørte leddet og unngå repeterende bevegelser kan betennelsen avta.
- Isterapi – Bruk av isposer i 15 til 20 minutter flere ganger om dagen kan redusere hevelse og smerte.
- Heving og kompresjon – Heving og forsiktig kompresjon av de berørte armene eller bena bidrar til å redusere væskeansamling.
- Medisiner – Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler reduserer smerte og hevelse. Antibiotika behandler septisk bursitt når det er bakterier til stede.
- Aspirasjon og kortikosteroidinjeksjon – Legen din kan drenere væsken og injisere kortikosteroid for å lindre vedvarende betennelse.
- Fysioterapi – Skånsomme tøynings- og styrkeøvelser forbedrer leddets fleksibilitet og forebygger tilbakefall.
- Kirurgi – Kirurgisk fjerning av bursa er sjelden nødvendig, men kan vurderes når kronisk infeksjon eller alvorlig fibrose ikke responderer på andre behandlingsmetoder.
Komplikasjoner ved bursainflammasjon
Ubehandlet eller tilbakevendende bursainflammasjon kan føre til flere komplikasjoner:
- Kroniske smerter og stivhet i leddene
- Fortykket og fibrotisk bursa
- Nedsatt leddbevegelighet
- Spredning av infeksjonen til nærliggende vev eller blodbanen (ved septisk bursitt)
- Dannelse av kalsiumavleiringer rundt bursa
De fleste blir friske av bursabetennelse med riktig behandling og hvile. Akutt betennelse går vanligvis over i løpet av 2-3 uker, mens kroniske tilfeller ofte krever lengre behandling.
Discussion about this post