Ryggsmerter, nummenhet og kulde i bena: Årsaker og behandling

Ryggsmerter som oppstår sammen med nummenhet og kulde i beina indikerer vanligvis et problem som påvirker ryggmargen, ryggmargsnervene eller blodsirkulasjonen til beina. Disse symptomene oppstår ofte når strukturer i ryggraden klemmer på nerver eller når blodtilførselen til beina reduseres.

Nedenfor finner du årsaker til disse symptomene og informasjon om diagnose og behandling.

Årsaker til ryggsmerter, nummenhet og kulde i bena

1. Skiveprolaps i korsryggen

En skiveprolaps i korsryggen oppstår når det myke indre materialet i en ryggskive buler ut eller lekker gjennom det ytre laget og trykker på en nerverot i nærheten. Denne nervekompresjonen forårsaker smerter i korsryggen som ofte stråler ut i ett eller begge ben. Det berørte benet kan føles følelsesløst, svakt eller kaldt på grunn av reduserte nervesignaler som styrer følelse og muskelaktivitet.

En skiveprolaps i korsryggen oppstår når det ytre laget av skiven svekkes ved gjentatt belastning, aldring eller skade. Med alderen mister ryggskivene vanninnhold og elastisitet, noe som gjør dem mer utsatt for rifter. Feilaktig løfting av tunge gjenstander, plutselige vridninger eller langvarig sitting med dårlig holdning øker trykket på mellomvirvelskivene. Overvekt og røyking fremskynder også degenerasjon av mellomvirvelskivene ved å redusere blodgjennomstrømningen og næringstilførselen til ryggvevet.

Diagnose: Legen stiller diagnosen diskusprolaps ved å utføre en fysisk undersøkelse for å teste muskelstyrke, reflekser og følelse i beina. Bildediagnostiske undersøkelser som magnetisk resonanstomografi eller computertomografi bekrefter den nøyaktige plasseringen og størrelsen på herniasjonen.

Behandling: Milde tilfeller blir vanligvis bedre med hvile, fysioterapi og betennelsesdempende medisiner. Legen kan foreskrive øvelser for å styrke ryggmuskulaturen og redusere nervetrykket. Hvis smerter, nummenhet eller kuldefølelse vedvarer eller forverres, kan kirurgisk behandling som mikrodiskektomi fjerne den hernierte delen av skiven for å avlaste nervekompresjonen.

2. Lumbal spinal stenose

Lumbal spinal stenose er en innsnevring av spinalkanalen i korsryggen. Denne innsnevringen komprimerer ryggmargen eller ryggmargsnervene som fører nervesignaler til beina. Denne tilstanden forårsaker ofte ryggsmerter, nummenhet, prikking, svakhet eller en kald følelse i beina som forverres når du går eller står. Symptomene blir vanligvis bedre når du sitter eller lener deg fremover.

Lumbal spinal stenose utvikles vanligvis som følge av aldersrelaterte forandringer i ryggraden. Mellomvirvelskivene mister høyde, og de omkringliggende leddbåndene blir tykkere med tiden. Beinsporer dannes som en respons på slitasje i leddene forårsaket av artrose. Disse strukturelle endringene gjør at ryggmargskanalen gradvis blir trangere. Hos noen mennesker skyldes spinal stenose medfødt innsnevring av ryggmargskanalen, tidligere ryggskade eller tilstander som spondylolistese, som oppstår når en ryggvirvel glir fremover over en annen ryggvirvel.

Diagnose: Leger diagnostiserer lumbal spinal stenose ved å kombinere fysisk undersøkelse og bildediagnostiske tester. Magnetisk resonanstomografi gir detaljerte bilder av ryggmargskanalen og nervekompresjon. Noen ganger kan en computertomografi av ryggmargskanalen bidra til å identifisere graden av innsnevring.

Behandling: Den innledende behandlingen omfatter fysioterapi, holdningskorrigering og medisiner for å redusere smerte og betennelse. Epidurale steroidinjeksjoner kan redusere hevelsen rundt nervene. Alvorlige tilfeller kan kreve kirurgisk dekompresjon, for eksempel laminektomi, for å utvide spinalkanalen og avlaste nervetrykket.

3. Degenerativ skivesykdom

Degenerativ disksykdom utvikles når mellomvirvelskivene mister fuktighet og elastisitet med alderen. Skivene blir tynnere og deres evne til å absorbere støt reduseres, noe som øker trykket på ryggens ledd og nerver. Denne tilstanden kan forårsake kroniske ryggsmerter, nummenhet i bena og en følelse av kulde på grunn av redusert nervefunksjon.

Degenerativ skivelidelse skyldes hovedsakelig naturlig aldring. Gjentatt mekanisk belastning, tungt fysisk arbeid eller hyppige bøyninger og løft fremskynder slitasje på skivene. Dårlig holdning, røyking og overvekt bidrar også ved å redusere oksygen- og næringstilførselen til ryggskivene. Genetiske faktorer gjør ryggskivene mer utsatt for tidlig degenerasjon. Over tid dannes det sprekker i det ytre laget av ryggskiven, noe som fører til at det indre gellignende materialet tørker ut og mister sin dempende evne.

Diagnose: Leger identifiserer degenerativ skivelidelse ved hjelp av fysisk undersøkelse og bildediagnostikk. Røntgenbilder viser redusert skivehøyde og endringer i ryggsøylens stilling. Magnetisk resonanstomografi avslører dehydrering av skiven og nervekompresjon.

Behandling: Konservativ behandling omfatter fysioterapi, vektkontroll og smertelindrende medisiner. En fysioterapeut kan utarbeide øvelser for å stabilisere ryggraden og forbedre fleksibiliteten. I alvorlige tilfeller kan kirurgiske inngrep som fusjon av ryggsøylen eller kunstig skiveproteser bidra til å redusere smertene og gjenopprette stabiliteten.

4. Isjias

Isjias oppstår når isjiasnerven blir irritert eller kommer i klem, vanligvis på grunn av en skiveprolaps eller beinspore. Isjiasnerven går fra nedre del av ryggraden gjennom baken og ned i hvert ben. Kompresjon av denne nerven forårsaker skarpe smerter i korsryggen som stråler ut langs nervebanen. Det berørte benet føles ofte følelsesløst, svakt eller kaldt.

De vanligste årsakene til isjias er skiveprolaps, spinal stenose eller beinsporer som trykker på nerven. Andre årsaker kan være piriformissyndrom, der piriformis-muskelen i baken klemmer på nerven, eller traumer som skader den nedre delen av ryggraden. Overvekt, langvarig sitting og dårlig holdning øker trykket på korsryggen og bidrar til nerveirritasjon.

Diagnostisering: Legen utfører en strekkbenstest for å sjekke om nervespenninger reproduserer smertene. Magnetisk resonanstomografi eller computertomografi hjelper til med å lokalisere årsaken til nervekompresjonen. Elektromyografi kan vurdere nervefunksjonen.

Behandling: De fleste tilfeller av isjias blir bedre med fysioterapi, betennelsesdempende medisiner og tøyningsøvelser. Ved vedvarende eller alvorlig nervekompresjon kan det være nødvendig med kirurgisk fjerning av skivefragmentet eller beinsporen som trykker på nerven.

5. Perifer arteriesykdom

Perifer arteriesykdom skyldes innsnevring eller blokkering av arteriene som forsyner beina med blod. Den reduserte blodgjennomstrømningen fører til smerter, nummenhet, svakhet og kulde i beina, særlig når man går. I alvorlige tilfeller kan huden på bena eller føttene bli blek eller blåaktig.

Perifer arteriesykdom utvikles først og fremst på grunn av aterosklerose, som oppstår når fettavleiringer (plakk) bygger seg opp på innsiden av arterieveggene. Disse plakkene innsnevrer arteriene og begrenser blodgjennomstrømningen. Røyking, diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol fremskynder plakkdannelsen. Mangel på fysisk aktivitet og fedme øker også risikoen. I sjeldne tilfeller kan betennelse i blodårene eller skade på arteriene forårsake perifer arteriesykdom.

Diagnostisering: Leger diagnostiserer perifer arteriesykdom ved hjelp av ankel-brachial indekstest, som sammenligner blodtrykket i ankelen og i armen. Doppler-ultralyd eller angiografi gir bilder av arteriene for å lokalisere blokkeringer.

Behandling: Livsstilsendring spiller en viktig rolle i behandlingen. Du må slutte å røyke, kontrollere blodsukkeret og kolesterolet, og trene regelmessig. Medisiner som utvider blodårene eller forebygger blodpropp, kan forbedre blodsirkulasjonen. I avanserte tilfeller kan angioplastikk eller bypassoperasjon gjenopprette blodstrømmen.

6. Diabetisk nevropati

Diabetisk nevropati oppstår når kronisk høyt blodsukker skader perifere nerver. Denne nerveskaden begynner ofte i føtter og ben og forårsaker nummenhet, brennende smerter og kuldefornemmelser. Ryggen kan verke på grunn av endret kroppsholdning eller nervesmerter som stråler ut fra nedre del av ryggraden.

Diagnostisering: Legen går gjennom sykehistorien din, sjekker blodsukkernivået og tester nervefunksjonen med elektromyografi eller nerveledningsundersøkelser. En undersøkelse av føttene bidrar til å oppdage tap av følelse.

Behandling: Streng blodsukkerkontroll er den viktigste behandlingen. Medisiner som lindrer nervesmerter, for eksempel visse antidepressiva eller krampestillende medikamenter, kan gi lindring.

7. Perifer nevropati av andre årsaker

Perifer nevropati kan også skyldes vitaminmangel, alkoholmisbruk, giftstoffer eller visse medisiner. Skadede nerver kan ikke overføre signaler mellom hjernen og bena på riktig måte, noe som fører til nummenhet, svakhet, kuldefornemmelser og noen ganger ryggsmerter.

Vitaminmangel, spesielt mangel på vitamin B1 (tiamin), vitamin B6 (pyridoksin), vitamin B12 (kobalamin), vitamin E eller niacin, forstyrrer nervemetabolismen og vedlikeholdet av myelin. Alkoholmisbruk forårsaker både ernæringsmangel og direkte toksiske skader på nervene. Eksponering for tungmetaller som bly eller kvikksølv og enkelte industrielle løsemidler skader også nervene. Enkelte medisiner kan forårsake perifer nevropati, inkludert cellegiftmedisiner (som cisplatin og vinkristin), noen antibiotika (som metronidazol og nitrofurantoin) og medisiner som brukes til å behandle kramper eller hjerterytmeproblemer (som amiodaron eller fenytoin).

Diagnostisering: Legene tar blodprøver for å identifisere ernæringsmangler, stoffskiftesykdommer eller toksisk eksponering. Elektromyografi og nerveledningsundersøkelser fastslår omfanget av nerveskaden.

Behandling: Behandlingen avhenger av den underliggende årsaken. Vitamintilskudd hjelper i tilfeller av mangel. Unngåelse av alkohol eller giftige stoffer forebygger ytterligere skade. Fysioterapi bidrar til å opprettholde muskelstyrke og koordinasjon. Når medisiner forårsaker nerveskade, kan legen justere eller seponere medikamentet og velge et alternativt medikament.

Ryggsmerter som oppstår sammen med nummenhet og kuldefølelse i beina krever alltid medisinsk vurdering og behandling, fordi disse symptomene vanligvis indikerer nervekompresjon eller dårlig blodgjennomstrømning. Tidlig diagnose og behandling vil forhindre permanent nerveskade, uførhet eller vevstap.