Tilstander som forårsaker kortpustethet med hjertebank

Kortpustethet er den subjektive følelsen av at det krever mer innsats enn normalt å puste, eller at man ikke får nok luft. Hjertebank er en følelse av at hjertet slår fort, banker, flakker eller hopper over slag. Når disse to symptomene opptrer samtidig, tyder det vanligvis på et problem som involverer hjertet, lungene eller forbindelsen mellom disse to systemene.

Sykdommer og tilstander som forårsaker kortpustethet med hjertebank

1. Hjertearytmier

En hjertearytmi er en unormal hjerterytme: hjertet slår for fort, for sakte eller i et uregelmessig mønster. Arytmier er en av de vanligste årsakene til hjertebank, og de utløser ofte kortpustethet fordi et ineffektivt hjerteslag pumper mindre blod per minutt, noe som reduserer oksygentilførselen til kroppen og lungene.

Den mest utbredte arytmien er atrieflimmer, som forekommer hos rundt 60 millioner mennesker globalt. Under atrieflimmer sender de øvre kamrene i hjertet (forkamrene) ut kaotiske elektriske signaler i stedet for å trekke seg sammen i et koordinert rytme. Resultatet er en uregelmessig, ofte rask hjerterytme – typisk mellom 100 og 175 slag per minutt – som mange beskriver som en dirrende eller flakkende følelse i brystet.

Andre vanlige arytmier som forårsaker både kortpustethet og hjertebank inkluderer:

• Supraventrikulær takykardi – en plutselig oppstått rask hjerterytme, vanligvis 150 til 220 slag per minutt, som oppstår over ventriklene. Denne tilstanden forekommer hos omtrent 2,25 av 1 000 personer i den generelle befolkningen.
• Ventrikulær takykardi – en rask rytme som oppstår i de nedre kamrene, noe som er farligere fordi det kan redusere hjertets minuttvolum betydelig.
• Premature ventrikulære kontraksjoner – tidlige ekstra slag fra ventriklene, som de fleste opplever som et «hoppet» slag etterfulgt av et kraftig dunk.

Arytmier oppstår av mange årsaker: koronarsykdom, hjerteklaffproblemer, høyt blodtrykk, skjoldbruskforstyrrelser, elektrolyttubalanse (spesielt lavt kalium- eller magnesiumnivå), overdreven inntak av koffein eller alkohol, visse medisiner og strukturelle endringer i hjertevevet etter et hjerteinfarkt.

2. Hjertesvikt

Hjertesvikt betyr at hjertemuskelen har blitt for svak eller for stiv til å pumpe blod effektivt. Når hjertet ikke klarer å pumpe blodet fremover tilstrekkelig, samler væske seg opp i lungene – en tilstand som kalles lungestopp, noe som gjør det vanskelig å puste. Samtidig utløser det svekkede hjertet ofte kompenserende arytmier, noe som forårsaker hjertebank.

Livstidsrisikoen for å utvikle hjertesvikt er omtrent 20 % for voksne over 40 år.

Hjertesvikt utvikler seg fra tilstander som skader eller overbelaster hjertemuskelen over tid. De viktigste årsakene inkluderer:

• Koronar arteriesykdom – ansvarlig for omtrent 50 til 75 % av tilfellene av hjertesvikt i utviklede land. Blokkeringer i koronararteriene fører til at hjertemuskelen ikke får nok blod, noe som kan føre til hjerteinfarkt eller kronisk iskemi som svekker hjertemuskelen.
• Høyt blodtrykk (hypertensjon). Høyt blodtrykk tvinger hjertet til å pumpe mot større motstand over flere år, noe som fører til at hjertemuskelen blir tykkere og svakere. Hypertensjon bidrar til å forårsake omtrent 75 % av tilfellene av hjertesvikt, ofte i kombinasjon med andre faktorer.
• Dilaterende kardiomyopati – hjertemuskelen strekkes ut og blir tynnere, noe som reduserer pumpekraften. Virusinfeksjoner, alkoholmisbruk, visse cellegiftmedisiner og genetiske mutasjoner forårsaker dilaterende kardiomyopati.
• Hjerteklaffesykdom – skadede eller dårlig fungerende klaffer tvinger hjertet til å jobbe hardere, noe som til slutt fører til hjertesvikt.

3. Lungemboli

En lungeemboli oppstår når en blodpropp – som oftest med opprinnelse i de dype venene i bena – beveger seg til lungene og blokkerer en lungearterie. Blokkeringen hindrer blodet i å nå deler av lungen, noe som reduserer oksygentilførselen og tvinger høyre side av hjertet til å arbeide hardere. Kombinasjonen av lavt oksygeninnhold og belastning på hjertet fører både til plutselig, alvorlig kortpustethet og rask eller uregelmessig hjerterytme.

Lungeemboli er en medisinsk nødsituasjon. Det er den tredje vanligste årsaken til kardiovaskulær død, etter hjerteinfarkt og hjerneslag.

Risikofaktorer som fører til dannelse av blodpropp inkluderer:

• Langvarig immobilitet – lange flyreiser, sengeleie etter operasjon eller sykehusinnleggelse reduserer blodstrømmen i benvenene.
• Nylig gjennomført kirurgi – særlig ortopediske inngrep som hofte- eller kneproteseoperasjoner, som medfører en særlig høy risiko.
• Kreft – ondartede svulster frigjør stoffer som fremmer blodproppdannelse.
• Graviditet og tiden etter fødsel – graviditet øker koagulasjonsfaktorene og reduserer venøs retur fra bena.
• P-piller og hormonbehandling – østrogen øker risikoen for blodproppdannelse.
• Arvelige koagulasjonsforstyrrelser – tilstander som Faktor V Leiden-mutasjon eller antifosfolipidsyndrom forekommer hos omtrent 5 til 8 % av befolkningen og øker koagulasjonsrisikoen betydelig.

4. Anemi

Anemi er en mangel på sunne røde blodceller eller hemoglobin – proteinet som transporterer oksygen gjennom blodet. Når blodet ditt transporterer mindre oksygen per volumsenhet, kompenserer hjertet ved å slå raskere og hardere for å levere samme mengde oksygen til vevet ditt. Denne økningen i hjertefrekvensen forårsaker hjertebank, mens det underliggende oksygenunderskuddet forårsaker kortpustethet, særlig ved anstrengelse.

Anemi er svært vanlig. Verdens helseorganisasjon anslår at anemi forekommer hos 1,62 milliarder mennesker globalt – omtrent 24,8 % av verdens befolkning. Jernmangel er den viktigste årsaken og utgjør omtrent 50 % av alle tilfeller av anemi over hele verden. Andre viktige årsaker inkluderer:

• Vitamin B12-mangel og folatmangel – uten disse næringsstoffene kan ikke benmargen produsere røde blodlegemer på riktig måte. Vitamin B12-mangel forekommer hos omtrent 6 % av voksne under 60 år og nesten 20 % av voksne over 60 år.
• Kronisk nyresykdom – nyrene produserer et hormon kalt erytropoietin som stimulerer produksjonen av røde blodlegemer. Nedsatt nyrefunksjon fører til redusert produksjon av erytropoietin, noe som resulterer i anemi. Omtrent 37 % av personer med kronisk nyresykdom har anemi.
• Kroniske sykdommer – inflammatoriske tilstander som revmatoid artritt, inflammatorisk tarmsykdom og kreft hemmer produksjonen av røde blodceller.
• Hemolytisk anemi – tilstander som sigdcelleanemi eller autoimmun hemolytisk anemi ødelegger røde blodceller raskere enn benmargen klarer å erstatte dem.

Blant årsakene til kortpustethet med hjertebank er anemi en vanlig årsak – særlig hos kvinner i reproduktiv alder (hvor forekomsten når omtrent 29 % globalt), eldre pasienter og personer med kroniske sykdommer.

5. Hypertyreose

Hypertyreose oppstår når skjoldbruskkjertelen produserer for mye skjoldbruskhormon, noe som akselererer nesten alle metabolske prosesser i kroppen. Overskudd av skjoldbruskhormon øker hjertefrekvensen, øker hjertets minuttvolum og øker kroppens samlede oksygenbehov. Resultatet er vedvarende takykardi i hvile (ofte over 100 slag per minutt), hjertebank og kortpustethet, særlig under fysisk aktivitet.

Hypertyreose forekommer hos omtrent 1,3 % av landets befolkning. Blant personer diagnostisert med hypertyreose rapporterer opptil 70 % hjertebank som et symptom.

De viktigste årsakene til hypertyreose inkluderer:

• Graves’ sykdom – en autoimmun tilstand der immunsystemet produserer antistoffer som kontinuerlig stimulerer skjoldbruskkjertelen. Graves’ sykdom utgjør omtrent 70 til 80 % av alle tilfeller av hypertyreose og er langt vanligere hos kvinner, som utvikler sykdommen 7 til 10 ganger oftere enn menn.
• Toksisk multinodulær struma – flere skjoldbruskkjertelknuter som uavhengig av hverandre produserer hormon, utenom de normale reguleringssignalene fra hypofysen. Denne årsaken blir mer utbredt med alderen.
• Tiroiditt – betennelse i skjoldbruskkjertelen (forårsaket av virusinfeksjon, endringer etter fødsel eller visse medisiner) frigjør midlertidig lagret skjoldbruskkjertelhormon i blodet.
• Jodoverskudd – inntak av svært store mengder jod (fra kosttilskudd, visse kontrastmidler brukt i bildediagnostikk eller medisinen amiodaron) kan utløse overaktivitet i skjoldbruskkjertelen, særlig hos personer med eksisterende skjoldbruskkjertelknuter.

6. Panikklidelse og angst

Panikklidelse innebærer tilbakevendende, uventede episoder med intens frykt ledsaget av fysiske symptomer som ligner alvorlige medisinske tilstander. Under et panikkanfall aktiverer kroppen kamp-eller-flukt-responsen, noe som oversvømmer blodet med adrenalin. Adrenalin øker hjertefrekvensen, forårsaker hyperventilering (rask pusting som ikke samsvarer med kroppens faktiske oksygenbehov) og utløser en følelse av trykk over brystet – noe som gir både hjertebank og kortpustethet samtidig.

Panikklidelse forekommer hos omtrent 2,5 % av landets befolkning.

Årsakene til panikklidelse er:

• Genetisk predisposisjon – å ha en slektning i første ledd med panikklidelse øker din egen risiko med omtrent tre til fem ganger.
• Neurobiologiske faktorer – dysregulering av amygdala (hjernens senter for fryktbehandling) og ubalanse i nevrotransmittere som serotonin, noradrenalin og gamma-aminosmørsyre bidrar til mottakelighet for panikk.
• Livsstressorer og traumer – store livshendelser, tap av nære pårørende og barndomstraumer øker risikoen for å utvikle panikklidelse betydelig.
• Medisinske utløsere – koffein, sentralstimulerende medisiner, hypoglykemi og skjoldbruskkjertelforstyrrelser kan alle utløse eller forverre panikkanfall.

7. Hjerteklaffesykdom

Hjerteklaffene styrer retningen på blodstrømmen gjennom hjertets fire kamre. Når en klaff innsnevres (stenose) eller lekker (regurgitasjon), må hjertet arbeide hardere for å opprettholde hjertets minuttvolum. Denne ekstra belastningen strekker og forstørrer hjertekamrene, fremmer arytmier og øker trykket i lungesirkulasjonen – noe som fører til både hjertebank og kortpustethet.

De vanligste hjerteklafftilstandene som forårsaker disse to symptomene er:

• Mitralklaffprolaps – mitralklaffens blad buler tilbake inn i venstre forkammer ved hvert hjerteslag. Mitralklaffprolaps er den vanligste hjerteklaffsykdommen og forekommer hos omtrent 2 til 3 % av befolkningen. De fleste tilfeller er godartede, men en liten andel forårsaker betydelig regurgitasjon og arytmier.
• Mitralregurgitasjon – blod lekker bakover gjennom mitralklaffen, noe som reduserer fremoverflyten. Betydelig mitralregurgitasjon forekommer hos omtrent 1,7 % av befolkningen.
• Aortastenose – aortaklaffen innsnevres, noe som hindrer blodstrømmen ut av hjertet. Denne tilstanden blir stadig vanligere med alderen og forekommer hos 2 til 5 % av voksne over 65 år.

Hjerteklaffesykdom utvikles som følge av revmatisk feber (spesielt i utviklingsland, der streptokokkinfeksjoner av gruppe A forblir ubehandlet), aldersrelatert kalsiumavleiring på klaffbladene, medfødte misdannelser, infektiv endokarditt (bakteriell infeksjon i klaffen) eller bindevevssykdommer som Marfan syndrom.

Hjerteklaffesykdom er en ganske vanlig årsak til kortpustethet med hjertebank, spesielt hos eldre voksne og i befolkningsgrupper med høy forekomst av revmatisk feber. Globalt rammer revmatisk hjertesykdom anslagsvis 55 millioner mennesker.