Lungekreftangst: Hvordan håndtere og mestre

En diagnose av lungekreft er en livsendrende hendelse. Det kan gjøre at du føler deg overveldet, redd, stresset eller engstelig.

Stress og angst kan oppstå under hele reisen. Det er normalt å føle seg engstelig for tester, behandlinger og å lure på hva som skjer videre.

Selv etter at lungekreften er behandlet, kan det være vedvarende angst. Undersøkelser viser høyere angstrater hos langsiktige kreftoverlevere sammenlignet med personer som ikke har hatt kreft.

Hjernen vår har et komplekst sikkerhetssystem som gir oss beskjed når noe trenger vår oppmerksomhet. Enhver større livshendelse, spesielt de som føles som en trussel, kan aktivere dette systemet.

I noen tilfeller er denne stress- eller angstresponsen nyttig. Det hjelper oss å reagere raskt hvis vi trenger å stikke av fra en farlig situasjon. Det kan skape tvangsfokus, noe som hjelper når du forbereder deg til et stort møte.

I disse tilfellene forsvinner faren og alarmen slås av.

Men når kilden til stress eller angst fortsetter, har ikke alarmsystemet mulighet til å slå seg av. Dette langsiktige stresset og angsten kan forårsake fysiske og følelsesmessige problemer.

Fysiske symptomer kan inkludere smerte, fordøyelsesendringer og hjertebank. Humørsvingninger, irritabilitet, søvnvansker og generelt følelsen på kanten er også vanlig.

Hvis dette skjer med deg, er du absolutt ikke alene. Tipsene nedenfor kan hjelpe deg med å takle det.

Følelsesmessige effekter

Å føle seg engstelig kan føles som intens frykt, bekymring eller forestående undergang. Angst oppstår når hjernen din sitter fast i høy beredskap. Det kan være en utmattende følelse av at du alltid er klar for angrep.

Angst kan påvirke humøret, søvnen, relasjonene og den generelle følelsen av velvære. Her er noen andre ting knyttet til angst.

Panikk anfall

Et panikkanfall er en plutselig og overveldende begynnelse av frykt, angst eller undergang. En tilstand med veldig høy angst kan forårsake det. Symptomer kan omfatte:

rister
føler seg løsrevet
frykt for å dø
brystsmerter

Noen mennesker som har panikkanfall tror de har et hjerteinfarkt, da symptomene kan være like. De kan også bekymre seg for når og hvor neste panikkanfall kan oppstå.

Understreke

Stress er kroppens reaksjon på endringer. Stressresponsen er et overlevelsesinstinkt for å fortelle oss at noe er galt. Stress utløser «fight or flight»-responsen.

Vi kan imidlertid ikke alltid stikke av eller kjempe mot ting som stresser oss. Kronisk (pågående) stress, som det som er forbundet med en kreftdiagnose, forsvinner ikke bare. Dette kan forårsake mange fysiske og følelsesmessige endringer.

Noen mennesker merker fordøyelsesendringer, som halsbrann, urolig mage og diaré. Andre fysiske symptomer kan inkludere et løpende hjerte, hodepine, spenninger og sammenknytting av kjeven.

Angstlidelser

Angst kan se forskjellig ut for forskjellige mennesker. Hvis det er spesifikke mønstre eller triggere for angsten din, kan det være en angstlidelse.

Det finnes mange typer angstlidelser. Disse inkluderer panikklidelse, agorafobi og generalisert angstlidelse.

En diagnose kan være nyttig i noen tilfeller. Det kan lede behandlingsbeslutninger.

Husk at du ikke trenger en offisiell diagnose for at angsten din skal være ekte og behandlingsverdig.

Håndtere symptomer

Det kan være nyttig å snakke med noen du stoler på. Ta kontakt med en venn eller et familiemedlem og fortell dem hvordan du har det. Noen mennesker finner også støttegrupper eller rådgivningstjenester fordelaktige.

Gjør ditt beste for å få nok søvn (eller i det minste hvile), og spis etter en vanlig timeplan. Å hoppe over måltider eller ikke få nok hvile kan påvirke hvor godt hjernen din fungerer.

Å være aktiv kan også være en effektiv måte å håndtere stress og angst på.

Her er noen andre ting du kan prøve.

Dyp pusting

Dyp pusting er et enkelt, men kraftig verktøy for å håndtere angst. Å trene på dyp pusting kan være nyttig hvis det til tider er vanskelig å puste.

Dyp pusting styrker også mellomgulvet, noe som bidrar til å kontrollere pusten din. Etter hvert som mellomgulvet blir sterkere, vil du kunne bringe mer oksygen inn i kroppen din ved å bruke mindre energi.

Prøv disse trinnene for å trene diafragmatisk pust:

Finn en komfortabel stilling, enten sittende eller liggende på ryggen.
Plasser den ene hånden på magen og den andre på øvre del av brystet.
Pust sakte inn gjennom nesen.
Når du puster inn, vil du merke at magen stiger når den fylles med luft.
Pust sakte ut gjennom sammenknepte lepper, og legg merke til hvordan magen faller når du puster ut.
Fortsett å puste på denne måten til du føler deg mer rolig.

Tankefullhet

Mindfulness handler om å fokusere på øyeblikket. Det innebærer å bruke sansene dine til å utforske tingene som skjer rundt deg akkurat nå.

Mindfulness er også å legge merke til dine tanker og følelser uten å dømme. Med øvelse hjelper mindfulness deg med å holde deg i øyeblikket. Å holde seg i øyeblikket kan forhindre bekymring og angst for fremtiden.

Her er noen måter å begynne å praktisere mindfulness på nå:

Når du gjør dype pusteøvelser, sørg for å fokusere på pusten.
Bruk et øyeblikk på å legge merke til hvilke lyder du kan høre akkurat nå.
Fokuser på fargene på objektene rundt deg.
Vær oppmerksom på hvordan ting føles når du berører dem, for eksempel klær, overflater og gjenstander rundt deg.
Legg merke til hvordan solen eller vinden føles på huden din når du er ute.

Disse hverdagsopplevelsene kan begynne å føles vanlige, og vi slutter å legge merke til dem. En del av å bli mer oppmerksom handler om å virkelig stille inn på hva som skjer rundt deg. Dette hjelper sinnet ditt å holde seg tilstede.

Mindfulness kan forhindre å tenke på hva som allerede har skjedd eller hva som kan skje i fremtiden. Det er en kraftig ting å bare gi et enkelt øyeblikk din fulle oppmerksomhet.

Meditasjon

Meditasjon er en metode for å oppnå fokus og oppmerksomhet. Det blir ofte sett på som en mer «formell» type oppmerksomhet.

Det er forskjellige måter å meditere på. Vanligvis gjøres det i et stille rom hvor du kan fokusere på pusten eller et mantra. Et mantra er et ord eller en setning som har en spesiell betydning for deg. Det gir hjernen din noe å fokusere på.

Det kan være nyttig å få litt trening med mindfulness før du prøver ut meditasjon.

Husk at du ikke trenger å meditere for å være oppmerksom. Meditasjon er rett og slett én mindfulness-strategi.

Du kan prøve meditasjon ved å:

sitte stille og fokusere på pusten
lytte til et guidet meditasjonslydspor
holde et mantra i tankene dine å fokusere på

Terapi

Det finnes en rekke verktøy tilgjengelig hvis du føler at du trenger mer støtte. Du kan ha en psykisk helserådgiver som en del av kreftteamet ditt. Hvis ikke, kan det være noen legen din kan anbefale.

Denne psykiske helserådgiveren er en som kan støtte deg i bedre mestring av stress og angst relatert til lungekreft.

Støttegrupper kan også være et alternativ. Det kan være kraft i å komme i kontakt med mennesker som er på en lignende reise.

Alle store endringer i livet, både gode og dårlige, kan føre til stress og angst. Disse følelsene er normale til tider, men de kan også skade helsen din hvis de ikke håndteres godt.

Du har allerede søkt støtte og behandling for lungekreften din. Ikke nøl med å gjøre det samme for din mentale helse.