Etambutol (Myambutol) er et antibiotikum som leger forskriver for å behandle aktiv tuberkulose – en alvorlig infeksjon forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis. Leger kombinerer nesten alltid etambutol med andre antibiotika – vanligvis isoniazid, rifampicin og pyrazinamid – fordi denne kombinasjonen av fire legemidler reduserer risikoen for at bakteriene utvikler resistens.
Etambutol-medisin selges også under handelsnavnene Myambutol, Servambutol eller Dexambutol.
Ethambutol (Myambutol) behandler også infeksjoner forårsaket av ikke-tuberkuløse mykobakterier – en gruppe miljøbakterier som kan forårsake lungesykdom, særlig hos personer med svekket immunforsvar. Når det brukes som en del av et riktig overvåket behandlingsregime, bidrar ethambutol til en kureringsrate på over 95 % i tilfeller av medikamentfølsom tuberkulose, ifølge Verdens helseorganisasjon.
Virkningsmekanisme for medisinen etambutol (Myambutol)
Etambutol retter seg mot et spesifikt trinn i oppbyggingen av bakteriens cellevegg. Mer presist hemmer medisinen et enzym kalt arabinosyltransferase, som bakterien trenger for å sette sammen arabinogalaktan – et strukturelt sukkerpolymer som utgjør en kritisk del av mykobakteriens cellevegg. Ved å blokkere dette enzymet forstyrrer etambutol celleveggens integritet, noe som til slutt fører til at bakterien dør eller mister evnen til å reprodusere seg. Denne virkningsmekanismen gjør etambutol bakteriostatisk ved standarddoser, noe som betyr at medisinen stopper bakterieveksten i stedet for å drepe bakteriene direkte, selv om den ved høyere doser kan bli bakteriedrepende.
Bivirkninger av medisinen etambutol (Myambutol)
De viktigste bivirkningene av etambutol du må være oppmerksom på er:
- Optikusnevritt (betennelse i synsnerven)
- Redusert synsskarphet og forstyrrelser i fargesynet
- Perifer nevropati (nerveskade i hender og føtter)
- Hyperurikemi (forhøyede urinsyrenivåer i blodet)
- Gikt
- Levertoksisitet (hepatotoksisitet)
- Hudutslett og overfølsomhetsreaksjoner
- Gastrointestinale forstyrrelser (kvalme, oppkast, magesmerter)
- Hodepine og svimmelhet
- Forvirring og mentale forstyrrelser (sjeldent).
Nedenfor forklarer vi bivirkningene og gir deg råd om hvordan du kan unngå eller redusere dem.
1. Optikusnevritt og synsforandringer
Optikusnevritt er den alvorligste bivirkningen av etambutol, og den krever nøye oppmerksomhet. Etambutol skader synsnerven ved å forstyrre sinkavhengige metabolske prosesser i nervecellene. Sink spiller en avgjørende rolle i mitokondriefunksjonen inne i netthinnens ganglionceller, og etambutol chelaterer (binder seg til og fjerner) sink, noe som svekker energiproduksjonen i dette følsomme nervevevet.
Risikoen for optikusnevritt avhenger i stor grad av dosen du får. Omtrent 1 % av de som tar en standard daglig dose på 15 milligram per kilo kroppsvekt, får optikusnevritt. Ved høyere doser på 25 milligram per kilo stiger dette tallet til omtrent 5 %. Ved doser over 35 milligram per kilo – som nå sjelden brukes – får omtrent 15 % av brukerne optikusnevritt.
For å redusere risikoen bør legen din undersøke synet ditt før behandlingen med etambutol (Myambutol) startes, og følge det opp månedlig gjennom hele behandlingsperioden. Du må umiddelbart melde fra til legen din om du opplever uskarphet, redusert fargeoppfatning (spesielt vanskeligheter med å skille mellom rødt og grønt) eller tap av synsfelt. Hvis legen din oppdager optikusnevritt tidlig og umiddelbart avbryter bruken av etambutol, gjenopprettes synsfunksjonen vanligvis fullstendig i løpet av noen uker.
2. Perifer nevropati
Etambutol (Myambutol) kan skade de perifere nervene — nervene som overfører signaler til hender og føtter — gjennom en lignende sink-kelateringsmekanisme som forstyrrer energimetabolismen i nerveaksonene. Du kan oppleve denne bivirkningen som prikking eller nummenhet i fingrene eller tærne.
Perifer nevropati forekommer hos omtrent 1,5 % av personer som tar standarddoser av etambutol. Høyere doser og lengre behandlingsvarighet øker risikoen betydelig. Hvis du har underliggende tilstander som diabetes eller kronisk nyresykdom, er risikoen høyere fordi disse tilstandene allerede svekker nervehelsen.
For å redusere denne bivirkningen kan legen din forskrive pyridoksin (vitamin B6) som tilskudd sammen med etambutol. Du bør også rapportere eventuelle uvanlige følelser i ekstremitetene tidlig, slik at behandlingsteamet ditt kan justere behandlingen din før varig nerveskade oppstår.
3. Hyperurikemi og gikt
Etambutol reduserer nyrenes evne til å skille ut urinsyre, noe som fører til at urinsyre akkumuleres i blodet – en tilstand som kalles hyperurikemi. Når urinsyrekrystaller avsettes i leddene, forårsaker de gikt, som manifesterer seg som plutselige, sterke leddsmerter, typisk med utgangspunkt i stortåen.
Studier viser at etambutol øker serumurinsyrenivået hos omtrent 50 % av de som tar dette legemidlet. Symptomatisk gikt forekommer imidlertid bare hos en liten andel – rundt 3 % – og er mer sannsynlig når pyrazinamid også er foreskrevet, fordi dette øker urinsyrenivået ytterligere.
For å håndtere denne bivirkningen vil legen overvåke urinsyrenivået ditt med jevne mellomrom. Hvis du utvikler gikt, kan ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler eller kolkisin lindre den akutte smerten. I de fleste tilfeller vil legen prøve å fortsette bruken av etambutol med mindre gikten blir alvorlig, fordi det er viktigst å opprettholde hele tuberkulosebehandlingsregimet.
4. Levertoksisitet
Etambutol (Myambutol) kan forårsake levertoksisitet, selv om det bidrar mindre til dette problemet enn andre legemidler i standard tuberkulosebehandlingsregimer — særlig isoniazid og rifampicin. Etambutol gjennomgår delvis metabolisme i leveren, og hos utsatte individer produserer denne prosessen mildt levertoksiske metabolitter.
Klinisk signifikant levertoksisitet som kan tilskrives spesifikt etambutol, forekommer hos færre enn 1 % av pasientene. Men fordi du nesten alltid vil ta etambutol sammen med andre levertoksiske legemidler, kan det være vanskelig å skille ut etambutols individuelle bidrag. Legen din bør overvåke leverfunksjonstestene dine ved oppstart og med jevne mellomrom under behandlingen. Hvis du utvikler gulsott (gulfarging av hud eller øyne), mørk urin eller alvorlig utmattelse, bør du umiddelbart oppsøke lege.
5. Hudutslett og overfølsomhetsreaksjoner
En liten andel av pasientene — omtrent 1,5 % — utvikler hudutslett eller overfølsomhetsreaksjoner på etambutol. Disse reaksjonene oppstår fordi etambutol eller dets metabolitter kan utløse en immunrespons hos mottakelige personer. De fleste reaksjonene er milde og viser seg som et makulopapulært utslett (flate, røde områder med hevede knopper). I sjeldne tilfeller kan mer alvorlige reaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom forekomme.
Hvis du oppdager hudutslett etter at du har begynt å ta etambutol, må du umiddelbart informere legen din. Ved milde utslett kan legen din forskrive antihistaminer eller kortikosteroider til lokal bruk, og fortsette behandlingen med etambutol under nøye oppfølging. Ved alvorlige reaksjoner er det nødvendig å avbryte behandlingen.
6. Gastrointestinale forstyrrelser
Kvalme, oppkast og ubehag i magen er relativt vanlig de første 3–4 ukene og forekommer hos omtrent 7 % av pasientene. Disse symptomene oppstår delvis fordi etambutol irriterer mage-tarm-slimhinnen direkte, og delvis gjennom effekter på sentralnervesystemet som påvirker kvalme-signalveiene.
Du kan redusere disse symptomene betydelig ved å ta etambutol sammen med mat. I de fleste tilfeller avtar gastrointestinale bivirkninger etter de første ukene, etter hvert som kroppen tilpasser seg medisinen.
Hvem bør ikke ta etambutol (Myambutol)? Hva er alternative medisiner?
Visse grupper av mennesker har betydelig økt risiko ved bruk av etambutol, og leger bør enten unngå å forskrive denne medisinen eller bruke den med ekstra forsiktighet hos disse personene.
– Barn under fem år kan ikke pålitelig rapportere synssymptomer som uskarphet eller fargeforandringer, noe som gjør tidlig påvisning av optikusnevritt umulig. Av denne grunn fraråder mange internasjonale retningslinjer bruk av etambutol hos små barn. Hos disse pasientene erstatter leger vanligvis etambutol med streptomycin eller bruker i stedet en tre-medikamentbehandling bestående av isoniazid, rifampicin og pyrazinamid.
– Personer med eksisterende sykdom i synsnerven, inkludert de med glaukom eller diabetisk retinopati, står overfor en betydelig høyere risiko for alvorlig synstap fordi synsnervene deres allerede har nedsatt funksjon. Egnede alternative medisiner kan være streptomycin, amikacin eller levofloxacin, avhengig av infiserende bakteriers følsomhet for medikamentet.
– Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon skiller ut etambutol saktere, noe som fører til at legemidlet akkumuleres i kroppen og øker risikoen for optikusnevritt betydelig. For disse pasientene kan leger bruke streptomycin med nøye dosejustering, eller nyere fluorokinolonmedisiner som levofloxacin.
– Gravide kvinner utgjør en kompleks situasjon. Selv om etambutol generelt anses som relativt trygt under graviditet og de fleste retningslinjer tillater bruk av det, unngår noen leger dette legemidlet i første trimester, når fosterets organutvikling er mest følsom. I slike tilfeller kan leger bruke en behandling med tre legemidler og vurdere situasjonen på nytt etter hvert som graviditeten utvikler seg.
Discussion about this post