Trange blodårer i buken, også kalt abdominal arteriell stenose, oppstår når arteriene som forsyner magen, tarmene, leveren, nyrene eller andre organer i buken med blod, blir innsnevret. Denne tilstanden reduserer tilførselen av oksygenrikt blod til disse organene og forårsaker en rekke symptomer som avhenger av hvor alvorlig og hvor innsnevringen er. Ved å forstå symptomene kan du gjenkjenne tidlige tegn, stille en diagnose i tide og forebygge alvorlige komplikasjoner.
Hvordan trange blodårer i buken utvikler seg
Trange blodårer i buken oppstår vanligvis når fettavleiringer (kalt plakk) bygger seg opp langs de indre veggene i arteriene. Denne prosessen, kjent som aterosklerose, fører til at arterieveggene blir tykkere og mister elastisitet. Blodet vil flyte med større motstand, noe som reduserer oksygentilførselen til organene. Når denne prosessen skjer i arterier som forsyner tarmene med blod, for eksempel arteria cøliaki, arteria mesenterica superior eller arteria mesenterica inferior, oppstår symptomene ofte etter at man har spist, fordi tarmene trenger mer blod for å fordøye maten.
Andre årsaker kan være betennelse i blodårene, ytre kompresjon av nærliggende strukturer, blodpropp eller medfødt innsnevring. Den reduserte blodgjennomstrømningen fører til vevsskade over tid, noe som gir flere symptomer.
Symptomer på innsnevring av abdominale blodårer (abdominal arteriell stenose)
1. Magesmerter etter å ha spist
Magesmerter etter å ha spist er et typisk symptom på innsnevring av blodårene i buken. Smertene starter 15 til 60 minutter etter at du har spist og varer vanligvis i en til tre timer. Smertene oppstår fordi tarmene trenger mer blod til fordøyelsen, men de trange arteriene klarer ikke å levere nok oksygen.
Smerten føles ofte kjedelig, krampaktig eller trykkende og oppstår i midten eller øvre del av magen. Intensiteten av smertene kan øke gradvis etter hvert som innsnevringen av blodårene blir mer alvorlig. Du kan være redd for å spise på grunn av smertene som følger måltidene, noe som fører til redusert matinntak og vekttap.
2. Utilsiktet vekttap
Utilsiktet vekttap følger vanligvis kroniske magesmerter etter måltider. Når smertene blir forbundet med spising, er det mange som ubevisst reduserer matporsjonene eller hopper over måltider for å unngå ubehaget. Over tid fører utilstrekkelig matinntak til kalorimangel og vekttap.
I tillegg fører redusert blodtilførsel til tarmen til at næringsopptaket svekkes. Dårlig næringsopptak bidrar ytterligere til vekttap og kan føre til tretthet, svakhet og tap av muskelmasse.
3. Oppblåst mage, kvalme og oppkast
Redusert blodgjennomstrømning til fordøyelsesorganene bremser tarmbevegelsene og påvirker funksjonen i magesekken og tynntarmen. Mange opplever oppblåsthet i magen etter måltider fordi maten beveger seg langsommere gjennom fordøyelseskanalen. Magen kan føles full selv etter å ha spist en liten mengde mat.
Kvalme eller oppkast forekommer noen ganger etter større måltider, spesielt i alvorlige tilfeller. Oppkastene kan inneholde delvis fordøyd mat som ikke har kommet ordentlig ned i tarmen. Disse symptomene forverres ofte når du spiser fete eller tunge måltider som krever større fordøyelsesinnsats.
4. Diaré eller endringer i avføringsvaner
Utilstrekkelig oksygentilførsel til tarmveggen påvirker dens evne til å absorbere næringsstoffer og væske. Denne svekkelsen fører noen ganger til diaré. Avføringen er ofte løs eller vannaktig, særlig etter at man har spist. Noen personer opplever vekselvis diaré og forstoppelse.
I alvorlige tilfeller kan tarmveggen utvikle områder med vevsskade på grunn av langvarig oksygenmangel, noe som forårsaker smerter og blødninger. Blodig avføring indikerer en medisinsk nødsituasjon som krever umiddelbar vurdering.
5. Brudd i buken
En abdominal bruit er en unormal susende lyd som en lege hører gjennom et stetoskop plassert over buken. Denne lyden skyldes turbulent blodstrøm gjennom trange arterier. Selv om du ikke kan høre denne lyden selv, fungerer den som en fysisk ledetråd som hjelper leger med å mistenke innsnevring av abdominale arterier.
6. Tretthet og svakhet
Tretthet og svakhet skyldes to hovedfaktorer. For det første fører kronisk mangel på næringsopptak og redusert kaloriinntak til energimangel. For det andre opplever kroppen konstant stress på grunn av pågående oksygenmangel i vitale organer. Vedvarende utmattelse som ikke bedres med hvile, kan være et tegn på at blodgjennomstrømningen i buken er betydelig begrenset.
7. Sterke smerter og tegn på tarmiskemi
Når innsnevringen blir kritisk og blodgjennomstrømningen faller kraftig, kan det oppstå tarmiskemi. Tarmiskemi betyr at deler av tarmen får for lite oksygen til å fungere skikkelig. Noen ganger kan du oppleve plutselige, sterke magesmerter.
Andre faresignaler kan være kvalme, oppkast, diaré og noen ganger blod i avføringen. Hvis du ikke behandler denne tilstanden, kan det utvikle seg vevsdød (koldbrann) i tarmen, noe som kan være livstruende. Umiddelbar medisinsk behandling er nødvendig når sterke eller plutselige magesmerter oppstår.
Forskjeller mellom kronisk tranghet og akutt tranghet
Kronisk tranghet utvikler seg langsomt over mange måneder. Symptomene kommer gradvis, for eksempel smerter etter måltider, vekttap og endret appetitt. Noen ganger kompenserer kroppen ved å danne kollaterale blodårer som midlertidig forbedrer sirkulasjonen.
Akutt innsnevring, vanligvis forårsaket av en plutselig blodpropp, gir brå og intense symptomer. Smertene opptrer plutselig og kraftig, og risikoen for tarmskader øker dramatisk i løpet av noen timer. Å forstå denne forskjellen gjør det lettere å oppsøke øyeblikkelig hjelp når symptomene plutselig endrer seg.
Tidlig diagnose og behandling kan forhindre irreversible skader på bukorganene.
Hvordan leger diagnostiserer denne tilstanden
Legene bruker flere tester for å bekrefte innsnevring av blodårene i buken. Doppler-ultralyd måler blodets strømningshastighet og oppdager turbulens forårsaket av trange arterier. Computertomografiangiografi eller magnetisk resonansangiografi gir detaljerte bilder av blodårene. I noen tilfeller kan et konvensjonelt angiogram brukes for å visualisere den nøyaktige plasseringen og alvorlighetsgraden av innsnevringen.
Blodprøver kan vise tegn på dårlig ernæring eller organstress, men billeddiagnostikk er fortsatt avgjørende for å stille diagnosen.
Discussion about this post