Hvordan kronisk sykdom hjalp meg med å dyrke bedre lesevaner

Jeg pleide å lese overalt: på toget, på venterom, på kaffebarer, om morgenen og om natten. Ethvert ledig minutt jeg hadde, brøt jeg ut boken jeg bar rundt i vesken for å snike inn noen få sider.

Dette tilsvarte å lese minst en bok i uken, noen ganger mer enn én om gangen. Jeg kjente en hunger etter ord og historier og etter å lese om interessante mennesker og steder. Jeg ble motivert av et ønske om å grave dypere, prøve å utforske verden, og hva det vil si å være menneske gjennom historier.

Ettersom jeg har navigert gjennom kronisk sykdom, har dette ønsket ikke endret seg. Jeg vil fortsatt lese alt. Min «å lese»-liste vokser stadig.

Det som har endret seg er kroppen jeg leser i. Jeg har kjempet mot en uendelig hodepine i nesten 8 år, sammen med kompleks autoimmun inflammatorisk sykdom som påvirker omtrent alle systemer i kroppen min.

Enkelt sagt betyr dette at jeg har konstant smerte og kjemper mot sterk tretthet i hvert øyeblikk. Etter hvert som symptomene mine endrer seg, forandrer seg og utvikler seg, føles det som om smerten og utmattelsen er den eneste konstante.

Min konstante hodepine gjør det vanskelig å fokusere, mens trettheten gjør at når jeg er ferdig med alt jeg skal gjøre hver dag, har jeg ikke mye energi igjen. Det er nok ikke vanskelig å se hvorfor jeg ikke har lest så mange bøker de siste årene som jeg skulle ønske.

Jeg begynte også å legge press på meg selv om å velge hvilke bøker jeg skulle lese og sørge for at jeg aldri kastet bort min dyrebare tid og energi på en bok jeg ikke fikk kontakt med. Dette ga unødvendig stress, og noen ganger gikk det flere uker uten å snu en side.

Over tid fortsatte det årlige antallet bøker å synke, noe som var ødeleggende for meg. Smerter og sykdom har frarøvet meg mye, og min evne til å lese slik jeg vil er nær toppen av den listen.

Finne nye lesevaner

Mange år inn i min kroniske sykdomsreise, gjennom mye prøving og feiling, har jeg endelig funnet en leserytme som fungerer for meg. Det er ikke et perfekt system, og jeg føler meg fortsatt trist over å se bøkene som blir ulest i hyllene mine. Men totalt sett har leselivet mitt faktisk blitt beriket på mange måter.

For det første har jeg forlatt min nådeløse besluttsomhet om å alltid fullføre en bok uansett hva. Nå, hvis noe ikke fungerer for meg, hvis jeg ikke er forlovet, eller det ikke føles som den rette boken for øyeblikket, skrinlegger jeg den. Kanskje jeg kommer tilbake til det, og kanskje ikke. Det er greit.

Jeg har også lært å være mer flytende i lesevanene mine. Jeg trenger ikke å fullføre en bok hver gang jeg setter meg ned for å lese. Jeg trenger ikke presse meg selv. Jeg kan lese så mye eller så lite som jeg føler for. Selv om jeg bare leser et par sider, sørger jeg for å nyte dem.

Mer enn noe annet har jeg lært å virkelig fokusere på å lese det jeg trenger i øyeblikket. Dette har vært avgjørende for å føle at jeg får mest mulig ut av det jeg leser.

Gjennom min erfaring med å lese med kronisk sykdom, har jeg lært at bøker kan tilby større innsikt og helbredelse enn jeg noen gang hadde forestilt meg, så lenge jeg er oppmerksom.

Jeg har gjort dette ved å prøve noen konsepter innen biblioterapi.

Hva er biblioterapi?

Hvis du aldri har hørt dette begrepet før, er biblioterapi, i sin videste forstand, å bruke bøker og lesing som et verktøy for vekst og helbredelse, og for å støtte din mentale helse.

Biblioterapi er ikke en ny idé. Ideen om at bøker kan inneholde helbredende kraft går helt tilbake til antikken.

I moderne termer kan biblioterapi brukes som en terapeutisk tilnærming for å hjelpe individer med å behandle følelser og traumer, forbedre kommunikasjonsevner, få perspektiv og innsikt, og til og med gi målrettet støtte for spesifikke forhold.

Biblioterapi brukes av mentale helseutøvere i individuelle og gruppesammenhenger og har bevist effektivitet, som sett i flere studier.

Hvis du er interessert i å prøve biblioterapi i en mer klinisk setting, er det mange steder du kan finne utøvere som bruker biblioterapi i sitt arbeid med pasienter.

Utnytte bøkenes helbredende kraft

Mens biblioterapi er noe som rådgivere, terapeuter og leger kan bruke når de behandler pasienter, er det også mange måter å praktisere konsepter for biblioterapi på egen hånd.

Du kan prøve å velge bøker som har historier knyttet til noe spesifikt du opplever. Kanskje du nylig har opplevd et tap. Du kan se etter en bok som forteller en historie om sorgprosessen. Eller hvis du nylig har blitt diagnostisert med angst, kan du finne en bok der hovedpersonen også navigerer etter en angstdiagnose.

Bøker kan være terapeutiske utover å gi relaterte historier og temaer. Du kan i stedet fokusere på å finne bøker som er stemningsfremmende. Hvis du føler deg trist eller ensom, kan du velge å se etter bøker som fokuserer på lykke, harmoni og glede. Tillat deg selv å velge bøker som gir en flukt, eller en liten ferie, fra ditt virkelige liv.

Du kan også prøve å lese bøker på nytt som hjalp deg eller ga deg glede tidligere. Noen ganger kan gjenlesing ikke bare bringe oss tilbake til et sted for trøst, men kan også gi ny innsikt når vi vender tilbake til noe kjent på et annet tidspunkt i livet vårt.

Bøker som har hjulpet meg

Selv om jeg har lest mange bøker som betydde mye for meg, er her noen som var spesielt nyttige for meg når jeg har navigert gjennom kronisk sykdom.

• «Kanskje du bør snakke med noen» av Lori Gottlieb. Dette memoaret om en terapeut som også selv deltar i terapi, har fantastisk innsikt i den kraftige terapiprosessen. Den viser også klare eksempler på vekst og transformasjon hos en rekke mennesker.
• «Fugl for fugl» av Anne Lamott. Denne boken har gitt meg så mye både når det gjelder forfatterskapet og livet. Det er noe jeg ofte kommer tilbake til for råd og støtte.
• «Devotions» av Mary Oliver. Ingenting hjelper, inspirerer og helbreder meg mer enn poesien til Mary Oliver. Jeg kommer tilbake til ordene hennes gang på gang for fornyelse. Arbeidet hennes har også et dypt åndelig element som har hjulpet meg å utforske min egen spiritualitet dypere.
• «To Kill a Mockingbird» av Harper Lee. Dette er boken jeg har lest mest om igjen. Den snakker til meg på så mange nivåer om kjærlighet, rettferdighet, tilknytning og oppvekst. Jeg finner noe nytt hver gang jeg leser det.
• «The Ocean at the End of the Lane» av Neil Gaiman. Denne boken er en fortryllende – og litt bisarr – fortelling om barndom, magi og sorg som har festet seg i meg i årevis. Det snakker også virkelig om kraften i lesing og historier.
• «The Novel Cure» av Ella Berthoud og Susan Elderkin. Denne boken er en samling av biblioterapi-bokanbefalinger og er det perfekte utgangspunktet for din reise inn i lesing for helbredelse.

Stephanie Harper er en forfatter av skjønnlitteratur, sakprosa og poesi som for tiden lever med kronisk sykdom. Hun elsker å reise, legge til sin store boksamling og hundepass. Hun bor for tiden i Colorado. Se mer av henne som skriver henne på www.stephanieharperauthor.com.