Med Norge
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

  • Informasjon om medisiner
    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

  • Helsevesen
    Er betennelse i hjernehinnene smittsom?

    Er betennelse i hjernehinnene smittsom?

    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

  • Informasjon om medisiner
    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

  • Helsevesen
    Er betennelse i hjernehinnene smittsom?

    Er betennelse i hjernehinnene smittsom?

    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

No Result
View All Result
Med Norge
No Result
View All Result
Home Informasjon om medisiner

Topp 5 ikke-kortikosteroide medisiner mot astma

Jørn Bergland, Pharm.D by Jørn Bergland, Pharm.D
17/07/2025
0

Mange mennesker i vårt land lider av astma og trenger ofte daglig behandling for å opprettholde luftveiene og forebygge forverringer. Selv om kortikosteroider fortsatt er den viktigste behandlingen mot betennelser i luftveiene, er det mange som søker ikke-kortikosteroide alternativer på grunn av bivirkninger eller kontraindikasjoner. Flere ikke-kortikosteroide medisiner kan effektivt kontrollere astma ved å rette seg mot ulike biologiske veier eller symptomer. Disse medisinene reduserer luftveisbetennelse, lindrer bronkokonstriksjon og forbedrer pustekvaliteten. Denne artikkelen beskriver og evaluerer de fem mest effektive ikke-kortikosteroide medisinene for behandling av astma.

Topp 5 ikke-kortikosteroide medisiner mot astma
Astma er en tilstand som fører til at luftveiene hovner opp, blir trange og fylles med slim. Astma gjør det vanskelig å puste eller forårsaker andre symptomer, som tetthet i brystet, hoste og pipende pust. Vanlige astmautløsende faktorer er allergier (som allergi mot kjæledyr eller pollen), røyk, kaldt vær, trening, sterke lukter og stress. Astmaanfall kan være dødelige hvis de ikke behandles.

De 5 beste ikke-kortikosteroide medisinene for behandling av astma

1. Montelukast: En leukotrienreseptorantagonist

Vanlige handelsnavn: Singulair, Montelukast Krka

Singulair (montelukast) medisinering
Singulair (montelukast) medisinering

Montelukast virker ved å blokkere leukotrienreseptorer i lungene. Leukotriener er betennelsesfremkallende kjemikalier som frigjøres av immunsystemet under allergiske reaksjoner eller astmaanfall. Ved å hemme disse reseptorene reduserer montelukast bronkokonstriksjon, slimproduksjon og luftveisbetennelse.

Fordeler:

Montelukast er et ikke-steroidalt alternativ for daglig bruk for å kontrollere astmasymptomer og forebygge astmaoppbluss. Denne medisinen hjelper til med å håndtere treningsindusert bronkokonstriksjon og allergisk astma. Oral administrering øker bekvemmeligheten, spesielt for barn. Dosering én gang daglig bidrar til langsiktig etterlevelse.

Ulemper:

Montelukast kan forårsake nevropsykiatriske bivirkninger hos enkelte personer, inkludert humørsvingninger, angst og søvnforstyrrelser. Denne medisinen gir ikke umiddelbar lindring under akutte astmaanfall. Montelukast har svakere betennelsesdempende effekt enn inhalerte kortikosteroider.

Sammenligning med andre medisiner:

Sammenlignet med inhalerte kortikosteroider har montelukast en mindre potent betennelsesdempende virkning. Sammenlignet med bronkodilatorer gir montelukast ikke rask lindring, men bidrar til langsiktig symptomkontroll. Montelukast fungerer spesielt godt hos pasienter med allergisk astma eller sesongmessige triggere.

Instruksjoner for bruk:

Ta montelukast én gang daglig om kvelden, med eller uten mat. Svelg tabletten hel. Ikke bruk montelukast ved plutselige pusteproblemer. Hold øye med humørsvingninger og rapporter dem til legen din.

2. Tiotropium: En langtidsvirkende muskarinantagonist

Vanlige handelsnavn: Spiriva Respimat, Tiova

Spiriva Respimat (tiotropium) medisinering
Spiriva Respimat (tiotropium) medisinering

Tiotropium blokkerer muskarinreseptorer i glatt muskulatur i luftveiene. Disse reseptorene reagerer normalt på acetylkolin, som forårsaker bronkokonstriksjon. Ved å hemme muskarinaktiviteten forårsaker tiotropium langvarig bronkodilatasjon og reduserer luftveismotstanden.

Fordeler:

Tiotropium gir langvarig bronkodilatasjon i 24 timer. Dette medikamentet er en effektiv tilleggsbehandling for pasienter med moderat til alvorlig astma som ikke kan kontrolleres med beta-agonister alene. Inhalasjon én gang daglig fremmer etterlevelse av behandlingen. Tiotropium forårsaker ikke systemiske steroidrelaterte bivirkninger.

Ulemper:

Tiotropium krever korrekt inhalasjonsteknikk. Medisinen kan forårsake munntørrhet, forstoppelse eller urinretensjon hos følsomme personer. Tiotropium erstatter ikke redningsinhalatorer eller behandler akutte forverringer.

Sammenligning med andre medisiner:

Sammenlignet med beta-agonister virker tiotropium langsommere, men opprettholder en lengre effekt. Sammenlignet med kortikosteroider reduserer ikke tiotropium inflammasjon i luftveiene, men forbedrer luftstrømmen og symptomene når det legges til grunn for behandlingen. Tiotropium er et alternativ når kortikosteroidmedisiner gir bivirkninger.

Instruksjoner for bruk:

Inhaler ett pust tiotropium daglig ved hjelp av den foreskrevne inhalatoren. Følg de enhetsspesifikke instruksjonene nøye. Skyll munnen etter inhalasjon. Oppbevar inhalatoren på et tørt sted og rengjør den regelmessig.

3. Omalizumab: Et monoklonalt anti-IgE-antistoff

Vanlig handelsnavn: Xolair

Xolair (omalizumab) medisinering
Xolair (omalizumab) medisinering

Omalizumab binder seg til immunglobulin E (IgE) og hindrer det i å feste seg til mastceller og basofiler. Denne hemmingen blokkerer allergiske reaksjoner som bidrar til astmasymptomer og forverringer.

Fordeler:

Omalizumab behandler effektivt moderat til alvorlig allergisk astma hos pasienter med forhøyede IgE-nivåer. Medisinen reduserer antall forverringer og sykehusbesøk. Omalizumab inneholder ikke kortikosteroider. Subkutane injeksjoner hver 2. til 4. uke gir langvarig kontroll.

Ulemper:

Omalizumab krever injeksjon av helsepersonell. Denne medisinen kan forårsake reaksjoner på injeksjonsstedet eller anafylaksi (i sjeldne tilfeller). Denne medisinen har en høy kostnad. Omalizumab krever forutgående blodprøver for å avgjøre om du er kvalifisert.

Sammenligning med andre medisiner:

Omalizumab virker mer spesifikt enn kortikosteroidmedisiner og gir færre helkroppsbivirkninger. Sammenlignet med andre biologiske medisiner behandler omalizumab spesifikt IgE-mediert astma. Denne medisinen gir større effekt hos pasienter med allergiske utløsende faktorer og dårlig respons på konvensjonell behandling.

Instruksjoner for bruk:

Du bør få omalizumab-injeksjoner på en klinikk eller et sykehus hver 2. til 4. uke. Du må følge tidsplanen nøyaktig slik legen gir den. Du må bli og vente en kort stund etter hver injeksjon. Du bør si fra til helsepersonellet med en gang hvis du merker allergiske symptomer.

4. Teofyllin: En metylxantin-bronkodilatator

Vanlige handelsnavn: Uniphyllin, Slo-Phyllin, Theo-24, Elixophyllin

Uniphyllin (teofyllin) medisinering
Uniphyllin (teofyllin) medisinering

Teofyllin får glatt muskulatur i luftveiene til å slappe av og demper betennelse i luftveiene ved å hemme fosfodiesteraseenzymer. Denne virkningen øker intracellulært syklisk adenosinmonofosfat, noe som fører til bronkodilatasjon og redusert immuncelleaktivitet.

Fordeler:

Teofyllin gir langtidsvirkende bronkodilaterende effekt og mild betennelsesdempende effekt. Oral administrering støtter bruk hos pasienter som ikke kan bruke inhalatorer. Teofyllin kan forbedre diafragmafunksjonen og redusere nattlige symptomer.

Ulemper:

Teofyllinnivået i blodet må overvåkes nøye for å unngå toksisitet. Bivirkninger kan omfatte kvalme, søvnløshet, skjelvinger eller arytmier. Interaksjoner med andre legemidler og varierende metabolisme kompliserer doseringen.

Sammenligning med andre medisiner:

Sammenlignet med beta-agonister og antikolinergika gir teofyllin svakere bronkodilatasjon og høyere risiko for systemiske effekter. Sammenlignet med kortikosteroider gir teofyllin mindre betennelsesdempende effekt, men man unngår steroidrelaterte komplikasjoner.

Instruksjoner for bruk:

Ta teofyllinmedisinen til samme tid hver dag sammen med mat. Overvåk teofyllinnivået i blodet som anvist av lege. Rapporter eventuelle uvanlige symptomer som hjertebank eller kramper.

5. Dupilumab: En interleukin-4-reseptor alfa-antagonist

Vanlige handelsnavn: Dupixent

Dupixent (dupilumab) medisinering
Dupixent (dupilumab) medisinering

Dupilumab blokkerer interleukin-4-reseptorens alfa-underenhet, noe som forstyrrer signaleringen fra interleukin-4 og interleukin-13. Disse cytokinene driver type 2-betennelse ved astma. Blokkering av denne signalveien reduserer eosinofil betennelse og slimproduksjon.

Fordeler:

Dupilumab behandler moderat til alvorlig astma med forhøyede eosinofiler eller oral steroidavhengighet. Medisinen reduserer hyppigheten av astmaforverringer og forbedrer lungefunksjonen. Dupilumab er rettet mot betennelse uten kortikosteroider. Selvinjeksjon hjemme blir mulig etter opplæring.

Ulemper:

Dupilumab forårsaker reaksjoner på injeksjonsstedet og sporadisk konjunktivitt. Medisinen er fortsatt dyr og krever kontinuerlig bruk. Fordelene viser seg etter flere ukers behandling.

Sammenligning med andre medisiner:

Sammenlignet med kortikosteroider gir dupilumab målrettet betennelseskontroll uten bred immunsuppresjon. Sammenlignet med omalizumab behandler dupilumab både allergisk astma og eosinofil astma. Dupilumab fungerer godt hos pasienter som ikke responderer på tradisjonell behandling.

Instruksjoner for bruk:

Injiser dupilumab subkutant annenhver uke som anvist. Oppbevar den ferdigfylte sprøyten i kjøleskapet. La medisinen nå romtemperatur før injeksjon. Roter injeksjonsstedene. Kontakt lege dersom det oppstår synsforandringer eller øyeirritasjon.

Ovenfor er de mest effektive ikke-kortikosteroide medisinene for behandling av ulike astmafenotyper. Valg av medisin bør avhenge av astmaens alvorlighetsgrad, allergisk status, tidligere respons på medisinering og individuelle risikofaktorer. Du må bruke disse medisinene under veiledning av helsepersonell, med kontinuerlig overvåking og overholdelse av instruksjonene for medisinadministrasjon.

Tags: astmabehandlingastmamedisin uten kortikosteroiderastmamedisiner til astmabehandling
Jørn Bergland, Pharm.D

Jørn Bergland, Pharm.D

Vite mer

Bivirkninger av salbutamol og hvordan jeg kan minimere dem
Informasjon om medisiner

Bivirkninger av salbutamol og hvordan jeg kan minimere dem

29/04/2025
Albuterol: virkningsmekanisme, hvordan du bruker, bivirkninger
Informasjon om medisiner

Albuterol: virkningsmekanisme, hvordan du bruker, bivirkninger

20/07/2024
Behandling av astma
Andre sykdommer

Behandling av astma

14/06/2021

Discussion about this post

Recommended

Helsefordelene ved å svette

Helsefordelene ved å svette

4 år ago
Dimenhydrinat-injeksjon: indikasjoner, bivirkninger, advarsler

Dimenhydrinat-injeksjon: indikasjoner, bivirkninger, advarsler

3 år ago

Don't Miss

Er betennelse i hjernehinnene smittsom?

Er betennelse i hjernehinnene smittsom?

31/08/2025
Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

20/08/2025
Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

19/08/2025
Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

18/08/2025
Med Norge

Innholdet på dette nettstedet er kun ment for informasjons- og utdanningsformål. Rådfør deg med lege for medisinsk råd, behandling eller diagnose.

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
  • Informasjon om medisiner
  • Helsevesen