De beste to måtene å lindre membranskramper

I denne artikkelen vil vi forklare hva membranskrampe er, hva som forårsaker membrankramper, symptomer på membrankramper, og hvordan man kan lindre og forhindre membrankramper.

En muskelspasme er en plutselig, kraftig og ufrivillig sammentrekning av en eller flere muskler. En muskelspasme oppstår fra en unormalt vedvarende muskelsammentrekning og er veldig smertefull. Muskelspasmer kan forekomme i hvilken som helst glatt muskel eller skjelettmuskulatur i kroppen. Skjelettmuskelspasmer forekommer i musklene som er ansvarlige for frivillig bevegelse, bevegelse og oppreist holdning. Skjelettmuskulaturen krever tilstrekkelige nivåer av oksygen, glukose, vann og elektrolytter, levert av blodstrømmen, for å fungere effektivt. Disse muskelspasmer kan skyldes muskelskader eller overforbruk, og oppstå fra plutselige eller uventede bevegelser, vedvarende og gjentatte holdninger, underliggende anatomiske problemer, eller hvis vedkommende ikke har varmet opp tilstrekkelig før trening. Muskelspasmer kan forekomme i hele kroppen.

Hva er membranen?

Membranen er den primære muskelen som brukes i respirasjon. Dette er en tynn, kuppelformet skjelettmuskulatur. Membranen sitter ved foten av brystet, rett under lungene og hjertet, og skiller magen fra brystet. Membranen trekker seg kontinuerlig sammen mens du puster inn og ut; flatt når du puster inn og slapper av mens du puster ut, og skaper en vakuumeffekt som trekker luft inn og ut av lungene. Phrenic nerve, som går fra nakken til mellomgulvet, styrer membranens bevegelse.

Hva er symptomene på en diafragmaspasme?

Avhengig av årsaken til mellomgulvet, kan andre symptomer også være tilstede. Disse symptomene kan omfatte:

• Tetthet i brystet
• Hikke
• Smerter i brystet, magen eller ryggen
• En vedvarende hoste
• Kortpustethet
• Fordøyelsesbesvær
• Kvalme
• Oppkast
• Membran lammelse
• Vanskeligheter med å svelge

Disse symptomene kan variere fra mild til alvorlig, avhengig av den underliggende årsaken.

Hva forårsaker membran muskelspasmer?

En diafragmatisk krampe eller krampe kan forårsake kortpustethet og brystsmerter. Disse symptomene kan forveksles med et hjerteinfarkt. Noen mennesker opplever økt svette og angst under en diafragmaspasme, mens andre beskriver en følelse av at de ikke kan trekke pusten fullt. Under en krampe stiger membranen ikke opp igjen etter utånding. Denne tilstanden blåser opp lungene og får membranen til å stramme seg. Denne tilstanden kan også forårsake kramper i brystet. Hvis du overbelaster membranen under trening, kan det begynne å krampe. Denne typen spasmer oppstår når folk ikke varmes opp ordentlig eller overanstrenger seg. Membran spasmer som oppstår under kraftig trening blir ofte referert til som kramper i brystkassen. Kramper i brystkassen oppstår noen ganger når du først begynner å trene, eller når treningen blir mer intens. For noen mennesker kan drikke juice eller spise rett før intens trening øke sjansene for kramper i brystkassen. Når krampen er kronisk, kan det være et resultat av treningsindusert bronkospasme, og du kan også oppleve:

• Brystsmerter og tetthet i brystet
• Kortpustethet
• En tørr hoste

Hvordan behandle membranskramper?

Membrankramper forsvinner vanligvis av seg selv i løpet av få timer eller noen få dager. Imidlertid, hvis du opplever kronisk diafragmatisk krampe, må du oppsøke lege eller oppsøke en ergoterapeut for bløtvev. Legen vil hjelpe til med å lindre symptomer og spasmer.

1) Membranpust

Membranpuste hjelper deg med å bruke membranen riktig og forhindre membranskramper. Med denne diafragmatiske pusteteknikken kan du:

• Styr membranen
• Reduser pustearbeidet ved å senke pustefrekvensen
• Reduser oksygenbehovet
• Bruk mindre krefter og energi på å puste
• Reduser diafragmatisk muskelspasme

Membranpusteteknikk

Legg deg på ryggen på en flat overflate eller i sengen, med knærne bøyd og hodet støttet. Du kan bruke en pute under knærne for å støtte beina. Plasser den ene hånden på det øvre brystet og plasser den andre hånden rett under brystkassen. Denne stillingen vil tillate deg å føle membranen bevege seg mens du puster.

Pust sakte inn gjennom nesen slik at magen beveger seg mot hånden. Hånden på brystet skal være så stille som mulig.

Stram magemuskulaturen, la dem falle innover mens du puster ut gjennom tette lepper. Hånden på det øvre brystet må være så stille som mulig.

Når du først lærer den diafragmatiske pusteteknikken, kan det være lettere for deg å følge instruksjonene når du ligger, som vist ovenfor. Når du trener mer, kan du prøve den diafragmatiske pusteteknikken mens du sitter i en stol.

Slik utfører du denne øvelsen mens du sitter i en stol:

1. Sitt komfortabelt, med knærne bøyd og skuldrene, hodet og nakken avslappet.
2. Plasser den ene hånden på det øvre brystet og plasser den andre hånden rett under brystkassen. Denne stillingen vil tillate deg å føle membranen bevege seg mens du puster.
3. Pust sakte inn gjennom nesen, slik at magen beveger seg mot hånden. Hånden på brystet skal være så stille som mulig.
4. Stram magemuskulaturen, la dem falle innover mens du puster ut gjennom tette lepper. Hånden på det øvre brystet må være så stille som mulig.

Du kan trenge et forsøk på å bruke membranen riktig. Først vil du sannsynligvis bli sliten mens du gjør denne øvelsen. Men fortsett å øve, for ved fortsatt trening vil diafragmatisk pust bli lett og automatisk.

Det anbefales at du øver denne øvelsen 5-10 minutter hver gang, omtrent 3-4 ganger per dag, og deretter gradvis øker treningsmengden.

2) Arbeidsterapi med bløtvev

En ergoterapeut i bløtvev kan hjelpe deg med å behandle membran spasmer i mellomgulvet. Terapeuten vil utføre en vurdering for å bestemme årsaken til spasmen, og deretter gi praktisk nevromuskulære teknikker, for eksempel triggerpunktterapi eller myofascial frigjøring for å forbedre muskelfunksjonen og forbedre pusteevnen. En praktisk tilnærming til behandling kan bidra til å løse muskelspasmer og bidra til å øke sirkulasjonen av friskt og sunt blod mot et område, øke drenering av usunn, giftig væske bort fra dette området. Økt ernæring og fjerning av giftstoffer fra spasmed vev forbedrer kroppens naturlige helbredelsesrespons og fremskynder utvinningen. Arbeidsterapeuter i bløtvev vil også anbefale og utføre diafragmatiske pusteprogrammer for å lindre symptomer og forhindre gjentatte diafragmaspasmer. Terapeuten vil også undersøke livsstilsfaktorer som kan bidra til mellomgulvet, og sette opp en personlig behandlingsplan som reduserer sjansen for gjentakelse.