Førskole- og småbarnssøvn: tips, behandling, forebygging

Hva bør jeg vite om søvn og småbarn og førskolebarn?

Småbarn: Barn 1-2 år bør ha 11-14 timers søvn over en 24-timers periode. Dette kan deles opp mellom nattsøvn og en lur eller to på dagtid. Det kan ta flere uker med eksperimentering før du oppdager hva som fungerer best for barnet ditt.

Førskolebarn: Søvn hjelper barna dine til å vokse seg sterke og sunne i løpet av førskoleårene (i alderen 3 til 5). De fleste barn i denne alderen trenger mellom 10 og 13 timers søvn over en 24-timers periode og vanligvis en lur på dagtid. Eldre barn trenger kanskje ikke noen lur i det hele tatt.

Hvordan endrer søvnbehov seg i løpet av småbarns- og førskoleårene?

Småbarn: Ved slutten av det andre året reduseres lurene vanligvis til én gang om dagen som varer i opptil tre timer. De fleste småbarn flytter fra barneseng til seng mellom 2 og 3 år. Småbarn ser ofte ikke frem til leggetid. De ønsker ikke å skilles fra forelderen/foresatte eller gå glipp av noen av de morsomme aktivitetene de føler kan pågå. Vanlige søvnproblemer i denne alderen inkluderer sengetidmotstand, natteoppvåkning(er) og problemer med å sovne tilbake. Andre problemer kan inkludere natteskrekk og mareritt.

Førskolebarn: Blunden begynner å ta slutt, selv om de fleste førskolebarn fortsatt kan ha nytte av å ta en lur. Den beste måten å gjøre dette på er å etablere en fast rutinetid for lur eller ganske enkelt stille eller avslappende tid på barnets soverom. Selv om barnet ditt ikke får sove, prøv å sette av litt «stille tid» tidlig på ettermiddagen slik at barnet kan slappe av. Rundt en time om dagen er tilstrekkelig tid. Søvnproblemer er vanlig i disse førskoleårene. Disse problemene kan inkludere å motstå å sove og å våkne ofte om natten. Også vanlig i førskoleårene er natteskrekk, mareritt, søvngjengeri og søvnskrekk.

Hvordan kan jeg hjelpe småbarnet mitt eller førskolebarnet mitt til å sove godt?

Du kan gjøre en rekke ting for å etablere en utmerket sengetidsrutine for å sikre at barnet ditt får nok søvn. Når du setter opp en sengetidsrutine, må du huske på disse tingene:

• Hold deg til de samme innstilte senge- og våknetider hver dag. Ikke forkort byttet lur heller – pass på at det ikke skjer for sent på dagen eller at det er for kort – noen av disse vil resultere i mangel på god natts søvn.
• Oppretthold en konsekvent sengetidsrutine. Slå av overhead-lysene og bruk dimme bordlamper som starter 30-60 minutter før leggetid for å minimere lyseksponeringen. Etabler rolige og hyggelige aktiviteter i løpet av de 30 minuttene rett før sengetid, for eksempel å ta et bad eller lese godnatthistorier for å hjelpe barnet ditt å slappe av. Det er nyttig å sette klare grenser for hvor mange bøker du skal lese eller sanger du skal synge. La barnet ditt velge ut hvilken pyjamas han eller hun vil ha på seg og hvilket kosedyr det skal ta med på senga osv. Dette valget av sikkerhetsobjekt (kosedyr eller teppe) hjelper barnet til å føle seg mer avslappet ved sengetid og hele natten.
• Sørg for at soveromsmiljøet er stille, kjølig, mørkt og behagelig å sove. Et nattlys eller områdelys på den aller laveste dimmerinnstillingen er greit. Å spille myk, beroligende musikk eller lydmaskin er greit. Husk å reservere sengen kun for å sove – den skal ikke brukes som plattform for lek. TV-titting på soverommet bør ikke tillates. Enhver annen form for skjermtid (iPad, smarttelefoner osv.) bør ikke være en del av soveromsmiljøet. Disse kan overstimulere barnet og gjøre det vanskeligere for dem å sovne.
• Begrens mat og drikke (spesielt drikker som inneholder koffein) før leggetid. Husk at mange klare drikker inneholder koffein, så sjekk etiketten. En lett matbit før leggetid er OK.
• Legg barnet ditt i sengen i søvnig, men våken tilstand, og forlat deretter rommet. Dette vil hjelpe barnet ditt å lære å sovne på egenhånd og hjelpe barnet ditt å sovne tilbake på egenhånd hvis han eller hun våkner midt på natten.
• Førskolebarn: Hvis en førskolebarn har en plagsom nattvåken eller mareritt, er det greit for ham eller henne å rope eller oppsøke mamma eller pappa for trøst. Når imidlertid mor eller far har roet seg ned, bør barnet legge tilbake til sin egen seng. Omring barnet med trøstende ting, for eksempel et favorittkosedyr eller mykt teppe eller annen gjenstand som lar barnet sovne igjen selvstendig uten å måtte forlate sengen og oppsøke deg igjen.

Sikkerhetsproblemer med småbarn

Småbarn er i en alder hvor de blir stadig mer bevisste og nysgjerrige på omgivelsene. Derfor, som foreldre eller foresatte, må du være mer forsiktig med barnets barneseng, hva som er plassert i den og omgivelsene. For eksempel:

• Ikke la ekstra store utstoppede leker ligge i barnesengen eller la ligge på støtfangerputene – pjokk kan bruke disse gjenstandene som et trinn for å klatre over barnesengen.
• Se etter og fjern gjenstander med snorer eller bånd som ved et uhell kan ende opp rundt barnets hals, for eksempel snorer på persienner eller gardiner.
• Se på gjenstander som kan være for nær barnets barneseng og som barnet ditt kanskje kan nå fra stående stilling – for eksempel veggtepper, gardiner, persienner og kommodeduker.
• Hvis du har en så aktiv pjokk, kan det av sikkerhetsgrunner være på tide å flytte ham eller henne fra en barneseng til en pjokkseng.
• Vurder å forankre store møbler til veggene for å forhindre at de velter hvis barnet ditt prøver å klatre på dem.

Når bør jeg søke legehjelp angående søvnproblemer med min pjokk eller førskolebarn?

Kontakt lege hvis:

• Barnet ditt ser ut til å ha problemer med å puste, snorker eller lager støy når han puster, eller du har sett barnet ditt slutte å puste mens det sover.
• Barnet ditt har uvanlig natteatferd, uventet antall oppvåkninger eller har betydelig natteskrekk som du er bekymret for.
• Du føler at barnets søvnproblemer påvirker atferd på dagtid.

###