Hva er selvskading?

Hva er selvskading?

Selvskading er også kjent som ikke-suicidal selvskading (NSSI). Det er når du skader deg selv direkte og med vilje, men uten målet om å avslutte livet ditt.

I følge en metaanalyse fra 2022 av mer enn 64 000 ungdommer, er den globale livstidsprevalensen av NSSI-atferd 22 %.

Forskning indikerer utbruddet vanligvis forekommer i alderen 12 år og 14 år, og NSSI er vanlig blant unge som lever med spiseforstyrrelser og borderline personlighetsforstyrrelse.

Mens biologiske kvinner, ungdom og unge voksne ser ut til å være mer sannsynlig å engasjere seg i NSSI-atferd, er det sett på tvers av alle aldersgrupper og demografi.

Symptomer på selvskading

Symptomene på selvskading kan variere avhengig av typen NSSI som er involvert. Det er vanligvis en hemmelighetsfull prosess, og som omsorgsperson ser du kanskje ikke tydelige tegn.

Vanlige tegn på selvskading inkluderer:

• uforklarlige arr, merker, sår eller blåmerker
• hyppige skader
• iført klær med høy dekning selv i varmt vær
• samle rare gjenstander som barberhøvler, lightere eller nåler
• høy bruk av medisinsk utstyr
• ekstrem beskyttelse av personvernet
• uttak
• humørsvingninger
• henger med venner som skader seg selv
• deltar i annen potensielt skadelig atferd
• hårtap/tynning

Hvorfor skader folk seg selv?

Forskning viser at flertallet av mennesker bruker selvskading som en maladaptiv mestringsmekanisme, noe som gir midlertidig lindring, men som har langsiktige negative konsekvenser.

Når du engasjerer deg i NSSI, erstatter det psykiske plager med fysisk smerte, og trekker deg ut av dine ulykkelige tanker. Traumet til kroppen din genererer også en frigjøring av smertedempende endorfiner, som kan gi deg en allsidig følelse-god boost.

Å kunne unnslippe tankene og føle seg bedre samtidig kan legge grunnlaget for at selvskading kan bli tvangsmessig og ritualistisk.

Det kan bli det du går til når du trenger å stresse ned.

For noen mennesker handler NSSI også om selvstraff. Negative tanker og følelser rundt egenverd kan få deg til å føle at du fortjener smerte. På denne måten gir også NSSI avlastning; når du har straffet deg selv, kan du midlertidig gå videre.

Hva er risikofaktorene for selvskading?

Noen mennesker kan ha høyere risiko for NSSI sammenlignet med andre, gjelder også folk som:

• er biologiske hunner
• er mellom 16 år og 19 år
• har en historie med uønskede barndomshendelser eller traumer
• har lav helsekunnskap
• leve med psykiske lidelser
• har høye symptomer på angst og depresjon
• leve med fysiske funksjonshemninger
• opplever søvnproblemer
• er utsatt for mistilpasset atferd (f.eks. rusmisbruk, internettavhengighet, rømme hjemmefra)

Hva er typene selvskading?

Det er mange måter å skade deg selv på. Selvskadende atferd som å drikke for mye alkohol, begrense spisingen din eller dele medikamentnåler kan påvirke helsen din negativt, men dette er indirekte måter å forårsake skade på.

NSSI er direkte handling du tar mot deg selv som forårsaker umiddelbar skade, og skade er den primære hensikten.

I følge den samme metaanalysen fra 2022 er den vanligste formen for NSSI slag/banking, etterfulgt av klyping og hårtrekking.

Skjæring/utskjæring

Å kutte selvskading er mer vanlig blant biologiske kvinner. Det kan innebære bruk av kniver, barberhøvler eller en hvilken som helst skarp gjenstand for å bryte gjennom huden.

Kutting kan noen ganger utvikle seg til utskjæring, en mer alvorlig form for gravering av dype mønstre og merker i kroppen din.

Forskning antyder at spesielt carving kan være en prediktor for selvmordstanker blant mennesker som lever med rusforstyrrelser.

Biter

Å bite hånden, håndleddet eller en annen del av kroppen din er en anerkjent form for NSSI.

Blant de som lever med utviklingsforstyrrelser kan biting være en ufrivillig reaksjon eller en måte å uttrykke frustrasjon på i fravær av annen kommunikasjon. Det er ikke nødvendigvis en selvskadende atferd, men mer en selvskadende.

Brenner

Brennende selvskading kan involvere lightere, fyrstikker, stearinlys eller sigaretter. Biologiske menn er mer sannsynlig å engasjere seg i brennende selvskading, sammenlignet med biologiske kvinner.

Klyper

Klemming er en av de vanligste formene for NSSI. I motsetning til andre metoder som krever verktøy, innebærer klyping å klemme, vri eller komprimere små deler av huden med fingrene.

Hårtrekkende

En annen vanlig form for selvskading, hårtrekking kan bety å trekke ut håret på hodet ditt – eller andre steder på kroppen din.

Det er ikke det samme som trikotillomani, som er en egen psykisk lidelse. Trikotillomani innebærer tvangsmessig hårtrekking, men ikke spesielt for å forårsake skade.

Faktisk, Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5^th utgave, tekstrevisjon (DSM-5-TR), bemerker spesifikt at selvskading bør utelukkes når man bestemmer en trikotillomani-diagnose.

Ripe/gnide

Å bruke neglene eller andre verktøy for å skrape eller forårsake hudsår faller inn under skrapekategorien til NSSI.

Banking/slåing

Den vanligste formen for selvskading, banking/slåing involverer et bredt spekter av handlinger.

For noen kan det bety å slå seg selv med hendene eller sparke en vegg. For andre kan det bety å slå hodet mot et skrivebord eller slå kroppen i harde gjenstander.

Forebygging av helbredelse

Noen ganger kommer selvskading i form av å forhindre at skader gror. Du kan gjentatte ganger plukke skorper, for eksempel, eller fortsette å skade det samme stedet om og om igjen.

Følelsesmessig

Selvskading trenger ikke være fysisk. Å kalle deg selv navn, skjelle ut deg selv og holde deg selv til urimelige standarder kan være former for følelsesmessig selvskading.

Selvforgiftning

Selvforgiftning går på grensen til NSSI-definisjoner, med noen eksperter som diskuterer at selvforgiftning vanligvis går over i selvmordshensikter. Det er den minst vanlige formen for selvskading.

Selvforgiftning kan bety overdosering av medisiner, drikking av husholdningskjemikalier eller å utsette deg selv for giftige stoffer.

Behandlingsmuligheter for selvskading

De som selvskader har ikke nødvendigvis en psykisk lidelse. Imidlertid kan de fortsatt ha nytte av psykoterapiintervensjoner.

I følge International Society for the Study of Self-Injury er det flere typer behandlinger som har vist mest lovende for NSSI:

• dialektisk atferdsterapi (DBT)
• emosjonsregulerende gruppeterapi (ERGT)
• behandling for selvskadende atferd (T-SIB)

Disse rammene hjelper deg med å utvikle nye, nyttige problemløsningsferdigheter og måter å takle stress på. Terapi kan hjelpe deg å endre atferdsmønstrene dine fra maladaptive til adaptive.

Å komme seg etter selvskading

Du kan komme seg etter selvskading. Reisen er kanskje ikke lett, men du kan absolutt komme deg.

Når ting føles overveldende, kan du prøve:

• journalføring
• snakker med en du er glad i
• skape kunst
• dyp pusting
• meditere
• trener
• tilbringe tid i naturen
• binding med kjæledyret ditt
• utfører en sinn-kropp-kunst som tai chi
• lesning

Du trenger aldri å være alene med negative tanker eller trang til selvskading. Konfidensiell hjelp og støtte er tilgjengelig når som helst ved å ringe SAMHSA National Helpline på 1-800-662-4357 eller ved å sende tekstmeldinger «HOME» til 741741.

Bunnlinjen

Selvskading er direkte, forsettlig og alltid gjort med det formål å forårsake skade. Det innebærer ikke et ønske om å avslutte livet ditt, men det kan bety at du er under en ekstrem mengde psykiske plager.

Selvskading betyr ikke at du lever med en psykisk helseforstyrrelse, men du kan fortsatt ha nytte av psykoterapitilnærminger som kan bidra til å omstrukturere tankene og atferdene dine.

Uansett hvor intens din emosjonelle nød er, er bedring mulig, og hjelp er tilgjengelig.