Hvordan diagnostiseres koronarsykdom?

Koronararteriesykdom er den vanligste typen hjertesykdom i vårt land. Denne sykdommen kalles noen ganger koronar hjertesykdom eller iskemisk hjertesykdom.

I denne artikkelen vil du lære hvordan koronararteriesykdom diagnostiseres av leger, og hva du bør gjøre for å forberede deg på diagnosen.

For noen mennesker er det første tegn på koronarsykdom et hjerteinfarkt. Koronararteriesykdom er forårsaket av plakkoppbygging i arteriene i blodårene som tilfører blod til hjertet (kalt koronararterier) og andre deler av kroppen.

Plakk består av avleiringer av kolesterol og andre stoffer i arterien. Plakkoppbygging fører til at innsiden av arteriene smalner over tid, noe som delvis eller helt kan blokkere blodstrømmen. Denne prosessen kalles aterosklerose.

Symptomer på koronarsykdom

Angina, eller brystsmerter og ubehag, er det vanligste symptomet på kranspulsåren. Angina kan skje når for mye plakk bygger seg opp i arteriene, noe som får dem til å smale. Smale arterier kan forårsake smerter i brystet fordi de blokkerer blodstrømmen til hjertemuskelen og resten av kroppen din.

For mange mennesker er den første anelse om at de har kranspulsåren et hjerteinfarkt. Symptomer på hjerteinfarkt inkluderer

• Brystsmerter eller ubehag (angina)
• Svakhet, svimmelhet, kvalme eller kald svette
• Smerter eller ubehag i armer eller skulder
• Kortpustethet

Over tid kan kranspulsåren svekke hjertemuskelen. Denne prosessen kan føre til hjertesvikt, en alvorlig tilstand der hjertet ikke kan pumpe blod slik det skal.

Diagnose av koronarsykdom

Legen vil stille spørsmål om din medisinske historie, gjøre en fysisk undersøkelse og bestille rutinemessige blodprøver. Legen kan også foreslå en eller flere diagnostiske tester, inkludert:

• Elektrokardiogram (EKG). Et elektrokardiogram registrerer elektriske signaler når de beveger seg gjennom hjertet ditt. Et EKG kan ofte avsløre bevis på et tidligere hjerteinfarkt eller et pågående.
• Ekkokardiogram. Et ekkokardiogram bruker lydbølger til å produsere bilder av hjertet ditt. Under et ekkokardiogram kan legen din avgjøre om alle deler av hjerteveggen bidrar normalt til hjertets pumpeaktivitet. Deler som beveger seg svakt, kan ha blitt skadet under et hjerteinfarkt eller fått for lite oksygen. Dette kan være et tegn på koronarsykdom eller andre forhold.
• Test når du trener. Hvis tegn og symptomer ofte oppstår under trening, kan legen din be deg om å gå på tredemølle eller sykle på en stasjonær sykkel under et EKG. Noen ganger blir det også gjort et ekkokardiogram mens du gjør disse øvelsene. I noen tilfeller kan medisiner for å stimulere hjertet ditt brukes i stedet for trening.
• Atomtest når du trener. Denne testen ligner på testen når du trener, men legger til bilder i EKG-opptakene. Denne testen måler blodstrømmen til hjertemuskelen i hvile og under anstrengelse. Et sporstoff injiseres i blodet ditt, og spesielle kameraer kan oppdage områder i hjertet ditt som får mindre blodstrøm.
• Hjertekateterisering og angiogram. Under hjertekateterisering setter en lege forsiktig et kateter inn i en arterie eller vene i lysken, nakken eller armen og opp til hjertet ditt. Røntgenstråler brukes til å lede kateteret til riktig posisjon. Noen ganger injiseres fargestoff gjennom kateteret. Fargestoffet hjelper blodkarene til å vises bedre på bildene og skisserer blokkeringer. Hvis du har en blokkering som krever behandling, kan en ballong skyves gjennom kateteret og blåses opp for å forbedre blodstrømmen i kranspulsårene. Et maskerør (stent) brukes vanligvis for å holde den utvidede arterien åpen.
• Hjerte-CT-skanning. En CT-skanning av hjertet kan hjelpe legen din til å se kalsiumavleiringer i arteriene som kan begrense arteriene. Hvis det oppdages en betydelig mengde kalsium, kan koronararteriesykdom være sannsynlig. Et CT-koronarangiogram, der du får et kontrastfargestoff som gis intravenøst ​​under en CT-skanning, kan gi detaljerte bilder av hjertearteriene.

Forbereder seg på en avtale med lege

Hvis du vet at du har symptomer på eller risikofaktorer for koronarsykdom, vil du sannsynligvis oppsøke lege. Etter hvert kan du bli henvist til en hjertespesialist (kardiolog).

Her er litt informasjon som hjelper deg med å gjøre deg klar for avtalen din og vite hva legen din vil spørre om.

• Vær oppmerksom på eventuelle begrensninger før avtale. Når du gjør en avtale, spør legen om det er noe du trenger å gjøre på forhånd, for eksempel å begrense kostholdet ditt. For noen tester, for eksempel, må du kanskje faste en stund på forhånd.
• Skriv ned eventuelle symptomer du opplever, inkludert noe som kan virke ubeslektet med koronarsykdom.
• Skriv ned medisinsk nøkkelinformasjon, inkludert andre tilstander som du har blitt diagnostisert med, alle medisiner og kosttilskudd du tar, og familiehistorie av hjertesykdom.
• Finn et familiemedlem eller en venn som kan komme med deg til avtalen. Noen som følger deg kan hjelpe med å huske hva legen sier.
• Skriv ned en liste med spørsmål å spørre legen din.

Spørsmål du kan stille legen din ved den første avtalen din inkluderer:

• Hva er de mulige årsakene til tegn og symptomer?
• Hvilke tester trenger jeg?
• Bør jeg oppsøke en spesialist?
• Bør jeg følge noen begrensninger mens jeg venter på neste avtale?
• Hvilke nød tegn og symptomer bør be om et anrop til et nødnummer?

Spørsmål du kan stille hvis du blir henvist til en kardiolog, inkluderer:

• Hva er diagnosen min?
• Hva er risikoen for langsiktige komplikasjoner fra denne tilstanden?
• Hvilken behandlingsmetode anbefaler du?
• Hvis du anbefaler medisiner, hva er de mulige bivirkningene?
• Er jeg kandidat til kirurgi? Hvorfor eller hvorfor ikke?
• Hvilke diett- og livsstilsendringer bør jeg gjøre?
• Hvilke begrensninger må jeg følge?
• Hvor ofte vil du se meg for oppfølgingsbesøk?
• Jeg har disse andre helseproblemene. Hvordan kan jeg best håndtere disse problemene sammen?

Ikke nøl med å stille flere spørsmål om tilstanden din.

Hva legen din kan spørre om

En lege eller kardiolog som undersøker hjerterelaterte tegn og symptomer kan spørre:

• Hvilke symptomer har du?
• Når begynte du å oppleve symptomer?
• Har symptomene dine blitt verre over tid?
• Har du brystsmerter eller pustevansker?
• Gjør trening eller fysisk anstrengelse symptomene dine verre?
• Er du klar over hjerteproblemer i familien din?
• Har du fått diagnosen andre helsemessige forhold?
• Hvilke medisiner tar du?
• Har du noen gang blitt behandlet med strålebehandling?
• Hvor mye trener du i løpet av en typisk uke?
• Hva er ditt typiske daglige kosthold?
• Røyker du tobakk? Hvor mye røyker du?
• Drikker du alkohol? Hvor mye drikker du?