Stadier av spiserørskreft

I denne artikkelen vil vi forklare stadiene av spiserørskreft.

Etter at diagnostisering av spiserørskreft er bekreftet, vil legene utføre tester for å finne ut om kreftcellene har spredt seg i spiserøret eller til andre deler av kroppen. Dette er prosessen med å bestemme kreftstadiet. Både leger og pasientene trenger å kjenne kreftstadiet for å planlegge behandlingen.

Følgende tester og prosedyrer kan brukes i prosessen med å bestemme kreftstadiet:

• Endoskopisk ultralyd (EUS): En prosedyre der et endoskop settes inn i kroppen, vanligvis gjennom munnen eller endetarmen. For spiserørskreft settes endoskopet gjennom munnen. Et endoskop er et tynt, rørlignende instrument med et lys og en linse for visning. En sonde på enden av endoskopet brukes til å sprette lydbølger med høy energi (ultralyd) av indre vev eller organer og lage ekko. Ekkoene danner et bilde av kroppsvev som kalles sonogram. En biopsi kan også gjøres. Denne prosedyren kalles også endosonografi.
• CT-skanning (CAT-skanning): En prosedyre som lager en serie detaljerte bilder av områder inne i kroppen, for eksempel bryst, mage og bekken, tatt fra forskjellige vinkler. Bildene er laget av en datamaskin som er koblet til en røntgenmaskin. Et fargestoff kan injiseres i en blodåre eller svelges for å hjelpe organene eller vevet til å vises tydeligere. Denne prosedyren kalles også computertomografi, datastyrt tomografi eller datastyrt aksial tomografi.
• PET-skanning (positron-utslippstomografisk skanning): En prosedyre for å finne ondartede tumorceller i kroppen. En liten mengde radioaktiv glukose (sukker) injiseres i en blodåre. PET-skanneren roterer rundt kroppen og lager et bilde av hvor glukose brukes i kroppen. Ondartede svulstceller vises lysere på bildet fordi de er mer aktive og tar opp mer glukose enn normale celler. En PET-skanning og CT-skanning kan gjøres samtidig. Dette kalles en PET-CT.
• MR (magnetisk resonansavbildning): En prosedyre som bruker en magnet, radiobølger og en datamaskin for å lage en serie detaljerte bilder av områder inne i kroppen. Denne prosedyren kalles også kjernemagnetisk resonansbilder (NMRI).
• Thorakoskopi: En kirurgisk prosedyre for å se på organene inne i brystet for å se etter unormale områder. Det blir laget et kutt mellom to ribbeina og et thoracoscope settes inn i brystet. Et thoracoscope er et tynt, rørlignende instrument med et lys og en linse for visning. Det kan også ha et verktøy for å fjerne vevs- eller lymfeknuteprøver, som blir kontrollert for tegn på kreft under et mikroskop. I noen tilfeller kan denne prosedyren brukes til å fjerne en del av spiserøret eller lungen.
• Laparoskopi: En kirurgisk prosedyre for å se på organene i magen for å se etter tegn på sykdom. Små kutt blir gjort i magen på magen, og et laparoskop (et tynt, opplyst rør) settes inn i et av snittene. Andre instrumenter kan settes inn gjennom samme eller andre snitt for å utføre prosedyrer som å fjerne organer eller ta vevsprøver som skal kontrolleres i mikroskop for tegn på sykdom.
• Ultralydeksamen: En prosedyre der høyenergiske lydbølger (ultralyd) sprettes av indre vev eller organer, slik som de i nakken, og lager ekko. Ekkoene danner et bilde av kroppsvev som kalles sonogram. Bildet kan skrives ut for å bli sett på senere.

Det er tre måter kreft sprer seg i kroppen.

Kreft kan spre seg gjennom vev, lymfesystemet og blodet:

• Nærliggende vev. Kreften sprer seg fra der den begynte med å vokse til nærliggende områder.
• Lymfesystem. Kreften sprer seg fra der den begynte med å komme inn i lymfesystemet. Kreften beveger seg gjennom lymfekarene til andre deler av kroppen.
• Blod. Kreften sprer seg fra der den begynte med å komme i blodet. Kreften beveger seg gjennom blodårene til andre deler av kroppen.

Karakteren av svulsten brukes også til å beskrive kreft og planlegge behandling.

Karakteren av svulsten beskriver hvor unormal kreftcellene ser ut under et mikroskop og hvor raskt svulsten sannsynligvis vil vokse og spre seg. Grad 1 til 3 brukes til å beskrive spiserørskreft:

• I grad 1 ser kreftcellene mer ut som normale celler under et mikroskop og vokser og sprer seg saktere enn grad 2 og 3 kreftceller.
• I grad 2 ser kreftcellene mer unormale ut under et mikroskop og vokser og sprer seg raskere enn grad 1 kreftceller.
• I grad 3 ser kreftcellene mer unormale ut under et mikroskop og vokser og sprer seg raskere enn grad 1 og 2 kreftceller.

Stadier i kreft i spiserøret

Dette er stadier av plateepitelkreft i spiserøret:

Fase 0 (høyverdig dysplasi)

I trinn 0 har kreft dannet seg i den indre foringen av spiserørveggen. Fase 0 kalles også høyverdig dysplasi.

Fase I plateepitelkreft i spiserøret

Trinn I er delt inn i trinn IA og IB, avhengig av hvor kreften har spredt seg.

Stage IA: Kreft har spredt seg i slimhinnelaget eller det tynne muskellaget i spiserørveggen. Kreftcellene er grad 1 eller karakteren er ikke kjent.

Fase IB: Kreft har spredt seg:

• i slimhinnelaget, tynt muskellag eller submukosa lag i spiserørveggen. Kreftcellene er av en hvilken som helst klasse eller karakteren er ikke kjent; eller
• inn i det tykke muskellaget i spiserørveggen. Kreftcellene er i grad 1.

Fase II plateepitelkreft i spiserøret

Fase II er delt inn i trinn IIA og IIB, avhengig av hvor kreften har spredt seg.

Fase IIA: Kreft har spredt seg:

• inn i det tykke muskellaget i spiserørveggen. Kreftcellene er grad 2 eller 3, eller karakteren er ikke kjent; eller
• inn i bindevevslaget i spiserørveggen. Svulsten er i nedre spiserøret; eller
• inn i bindevevslaget i spiserørveggen. Kreftcellene er grad 1. Svulsten er i enten øvre eller midtre spiserør.

Fase IIB: Kreft har spredt seg:

• inn i bindevevslaget i spiserørveggen. Kreftcellene er grad 2 eller 3. Svulsten befinner seg i enten øvre eller midtre spiserør; eller
• inn i bindevevslaget i spiserørveggen. Graden av kreftcellene er ikke kjent, eller det er ikke kjent hvor svulsten har dannet seg i spiserøret; eller
• i slimhinnelaget, tynt muskellag eller submukosa lag i spiserørveggen. Kreft finnes i 1 eller 2 lymfeknuter i nærheten av svulsten.

Fase III plateepitelkreft i spiserøret

Trinn III er delt inn i trinn IIIA og IIIB, avhengig av hvor kreften har spredt seg.

Stage IIIA: Kreft har spredt seg:

• i slimhinnelaget, tynt muskellag eller submukosa lag i spiserørveggen. Kreft finnes i 3 til 6 lymfeknuter nær svulsten; eller
• inn i det tykke muskellaget i spiserørveggen. Kreft finnes i 1 eller 2 lymfeknuter i nærheten av svulsten.

Trinn IIIB: Kreft har spredt seg:

• inn i det tykke muskellaget eller bindevevslaget i spiserørveggen. Kreft finnes i 1 til 6 lymfeknuter nær svulsten; eller
• inn i mellomgulvet, azygosvenen, lungehinnen, sekken rundt hjertet eller bukhinnen. Kreft kan bli funnet i 0 til 2 lymfeknuter i nærheten av svulsten.

Steg IV plateepitelkarsinom i spiserøret

Fase IV er delt inn i trinn IVA og IVB, avhengig av hvor kreften har spredt seg.

Fase IVA: Kreft har spredt seg:

• inn i mellomgulvet, azygosvenen, lungehinnen, sekken rundt hjertet eller bukhinnen. Kreft finnes i 3 til 6 lymfeknuter nær svulsten; eller
• inn i nærliggende strukturer, slik som aorta, luftveier eller ryggraden. Kreft kan bli funnet i 0 til 6 lymfeknuter nær svulsten; eller
• til 7 eller flere lymfeknuter i nærheten av svulsten.

Fase IVB: Kreft har spredt seg til andre deler av kroppen, som lever eller lunge.