Eksperter sier at sigarettrøyk inneholder over 4000 forskjellige forbindelser. Mange av disse stoffene er giftige, kan skade cellene våre og forårsake kreft.
- Acetaldehyd – denne kjemikalien brukes i harpikser og lim. Acetaldehyd antas å være kreftfremkallende. Eksperter sier at acetaldehyd letter absorpsjonen av andre farlige kjemikalier i bronkialrørene.
- Aceton – denne kjemikalien brukes i løsemidler. Aceton irriterer øyne, nese og svelg. Langsiktig eksponering for aceton kan skade leveren og nyrene.
- Akrolein – ofte brukt i ugressmidler og polyesterharpikser. Akrolein brukes også i kjemisk krigføring. Akrolein er en ingrediens i tåregass. Det er veldig giftig og irriterer øynene og øvre luftveier.
- Akrylonitril – også kjent som vynilcyanid. Eksperter mener at akrylonitril er et kreftfremkallende stoff hos mennesker. Akrylonitril brukes i syntetiske harpikser, gummi og plast.
- 1-aminonaftalen – i ingrediens i ugressdrepere. Denne kjemikalien er kreftfremkallende.
- 2-aminonaftalen – dette stoffet forårsaker blærekreft. 2-aminonaftalen er forbudt i industriell bruk.
- Ammoniakk – det er kjent å forårsake astma og øke blodtrykket. Ammoniakk brukes i rengjøringsmidler.
- Benzen – brukes i bensin, forårsaker flere kreftformer, inkludert leukemi
- Benzo[a]pyren – Denne kjemikalien finnes i kulltjærebek og kreosot. Benzo[a]pyren er kreftfremkallende, spesielt for kreft i lunge og hud. Benzo[a]pyren kan også undergrave menneskelig fruktbarhet.
- 1,3-Butadien – den brukes i latex-, gummi- og neoprenprodukter. Eksperter mener at dette stoffet er kreftfremkallende.
- Butyraldehyd – Denne kjemikalien påvirker slimhinnen i lungene og nesen. Butyraldehyd brukes i løsemidler og harpikser. Butyraldehyd er et sterkt irriterende stoff ved innånding.
- Kadmium – et kjent kreftfremkallende stoff. Kadmium skader hjernen, nyrene og leveren. Kadmium brukes i ikke-etsende metallbelegg, lagringsbatterier, pigmenter og lagre.
- Katekol – det øker blodtrykket og irriterer øvre luftveier. Denne kjemikalien kan også forårsake dermatitt. Catechol brukes som en antioksidant i oljer, blekk og fargestoffer.
- Krom – kjent for å forårsake lungekreft. Krom brukes i trebehandling, trebeskyttelsesmidler, metallplatering og legeringer. Personer som er involvert i sveising har størst risiko for eksponering.
- Cresol – akutt innånding kan forårsake irritasjon i hals, nese og øvre luftveier. Cresol brukes i desinfeksjonsmidler, trebeskyttelsesmidler og løsemidler.
- Krotonaldehyd – et varselmiddel i drivstoffgasser. Eksperter sier at krotonaldehyd ødelegger det menneskelige immunsystemet. Krotonaldehyd kan også forårsake kromosomforandringer.
- Formaldehyd – en del av harpiksen som brukes i skumisolering, kryssfiner, fiberplater og sponplater. Formaldehyd kan forårsake kreft i nesen, samt skade fordøyelsessystemet, huden og lungene.
- Hydrogencyanid – noen stater bruker dette kjemikaliet i gasskamrene for henrettelser. Hydrogencyanid svekker lungene og forårsaker tretthet, hodepine og kvalme. Hydrogencyanid brukes i produksjonen av akrylplast og harpikser, og kan også være et røykstoff.
- Hydrokinon – har en skadelig effekt på sentralnervesystemet. Forårsaker også øyeskader og hudirritasjon. Hydrokinon brukes i lakk, motorbrensel og maling.
- Isopren -ligner 1,3-butadien. Isopren forårsaker irritasjon av hud, øyne og slimhinner. Isopren brukes i gummi.
- Lede – bly skader nervene i hjernen, så vel som nyrene og det menneskelige reproduktive systemet. Blyinntak kan også forårsake mageproblemer og anemi. Bly er et kjent kreftfremkallende stoff og er spesielt giftig for barn. Bly brukes i maling og metalllegeringer.
- Metyletylketon (MEK) – deprimerer det menneskelige nervesystemet, irriterer øynene, nesen og halsen. MEK brukes i løsemidler.
- Nikkel – et kjent kreftfremkallende stoff, nikkel forårsaker også bronkial astma og irritasjon i øvre luftveier.
- Nitrogenoksid – dette er en stor bidragsyter til smog og surt regn. Nitrogenoksid dannes ved forbrenning av bensin. Forskere sier at nitrogenoksid er knyttet til en høyere risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom og astma.
- NNN, NNK og NAT – NNN og NNK er kjente kreftfremkallende stoffer og NAT kan være en. De tre forbindelsene er unike for tobakk. NNN kan også forårsake reproduktive problemer. NNK er nært knyttet til risiko for lungekreft.
- Fenol – dette svært giftige stoffet er skadelig for sentralnervesystemet (sentralnervesystemet), kardiovaskulærsystemet, luftveiene, nyrene og leveren. Fenol brukes i harpiks i kryssfiner og byggematerialer.
- Propionaldehyd – irriterer luftveiene, huden og øynene. Propionaldehyd brukes som desinfeksjonsmiddel.
- Pyridin – irriterer øynene og øvre luftveier. Pyridin forårsaker også nervøsitet, hodepine og kvalme. Eksperter sier at pyridin kan forårsake leverskade. Dette stoffet brukes i løsemidler.
- Kinolin – det brukes til å stoppe korrosjon og også som løsningsmiddel for harpikser. Kinolin er alvorlig øyeirriterende, er skadelig for leveren og forårsaker genetiske mutasjoner. Eksperter tror kinolin kan være kreftfremkallende.
- Resorcinol – irriterer øynene og huden. Denne kjemikalien brukes i harpikser, lim (lim) og laminater.
- Styren – irriterer øynene, kan bremse reflekser og forårsake hodepine. Styren er knyttet til en høyere risiko for leukemi. Dette stoffet brukes i glassfiber, rør, plast og isolasjonsmaterialer.
- Toluen – forårsaker forvirring, tap av hukommelse, kvalme, svakhet, anoreksi og berusede bevegelser. Toluen er også forbundet med permanent hjerneskade. Denne kjemikalien brukes i harpikser, oljer og løsemidler.
- Nikotin – dette er ikke kreftfremkallende. Imidlertid er nikotin svært vanedannende. Røykere synes det er veldig vanskelig å slutte å røyke fordi de er hekta på nikotinet. Nikotin er et ekstremt hurtigvirkende stoff. Den når hjernen innen 15 sekunder etter at den ble inhalert. Hvis sigaretter og andre tobakksprodukter ikke hadde nikotin, ville antallet mennesker som røyker hver dag falle drastisk. Uten nikotin ville tobakksindustrien kollapse. Nikotin brukes som et sterkt kontrollert insektmiddel. Eksponering for tilstrekkelig mengde nikotin kan føre til oppkast, anfall, depresjon av CNS (sentralnervesystemet) og veksthemming. Nikotin kan også undergrave et fosters riktige utvikling.
- Karbonmonoksid – Dette er en giftig gass. Karbonmonoksid har ingen lukt eller smak. Kroppen synes det er vanskelig å skille karbonmonoksid fra oksygen og absorberer det i blodet. Defekte kjeler avgir farlig karbonmonoksid, som for bilens eksos. Hvis det er nok karbonmonoksid rundt deg og du inhalerer det, kan du gå i koma og dø. Karbonmonoksid reduserer muskel- og hjertefunksjon, det forårsaker tretthet, svakhet og svimmelhet. Kullmonoksid er spesielt giftig for babyer som fortsatt er i livmoren, spedbarn og enkeltpersoner med hjerte- eller lungesykdom.
- Tjære -består av flere kjemikalier som forårsaker kreft. Når en røyker inhalerer sigarettrøyk, forblir 70% av tjæren i lungene. Prøv lommetørkleprøven. Fyll munnen med røyk, ikke pust inn, og blås røyken gjennom lommetørkleet. Det vil være en klissete, brun flekk på kluten. Gjør dette igjen, men denne gangen puster du inn og blåser røyken gjennom kluten, det vil bare være en veldig svak lysebrun flekk.
.
Discussion about this post