Panikk kan utløse plutselige og intense magesmerter hos mange mennesker. Denne reaksjonen skyldes et komplekst samspill mellom hjernen, nervesystemet, hormoner og fordøyelsesorganer. Magesmerter under panikkanfall er ikke innbilte. Denne typen smerter stammer fra reelle fysiologiske prosesser som oppstår under en tilstand av ekstrem frykt eller opplevd fare.
Noen eksempler på panikkfremkallende situasjoner:
- Å holde en offentlig tale: Å stå på scenen og innse at du har glemt talen din, kan få hjertet til å banke og tankene til å spre seg.
- Å miste et barn i en folkemengde: I det øyeblikket du snur deg rundt og barnet ditt er borte, føles tiden som frosset.
- Eksamenspress: Å sitte til en viktig prøve og plutselig få blackout kan utløse intens frykt.
- Naturkatastrofer: Når man kjenner bakken riste under et jordskjelv, blir man ofte forvirret.
- Økonomisk redsel: Å åpne en bankapp og se et uventet tap av penger kan utløse frykt.
- Plutselige helsesymptomer: Hvis du plutselig får brystsmerter eller pustevansker, kan det føre til panikk.
- Teknisk uhell: Hvis du ved et uhell sletter et stort prosjekt før en deadline, kan det føre til øyeblikkelig svette.
Nedenfor forklarer vi mekanismene som gjør at panikk fremkaller magesmerter.
Panikk aktiverer hjernens fryktresponssystem
Hjernen oppfatter panikk som en trussel. Amygdala, som spiller en sentral rolle i bearbeidingen av frykt, sender signaler til hypothalamus. Hypothalamus aktiverer deretter det autonome nervesystemet, spesielt det sympatiske nervesystemet. Denne aktiveringen forbereder kroppen på en «kamp eller flukt»-respons.
Denne reaksjonen fører til en rask kaskade av endringer: hjertefrekvensen øker, blodtrykket stiger, pusten blir raskere og muskelspenningene øker. Fordøyelsessystemet får imidlertid mindre oppmerksomhet under denne reaksjonen. Hjernen dirigerer energi og blodstrøm bort fra fordøyelsen og over til vitale organer som er nødvendige for å overleve.
Stresshormoner endrer fordøyelsessystemets funksjon
Hypothalamus utløser også frigjøring av stresshormoner. Binyrene, som ligger over nyrene, frigjør adrenalin og kortisol til blodbanen. Adrenalin forbereder musklene og lungene på rask handling. Kortisol endrer måten kroppen bruker glukose på, undertrykker ikke-essensielle funksjoner som fordøyelsen og øker hjernens årvåkenhet.
Kortisol og adrenalin forstyrrer normale fordøyelsesprosesser på flere måter:
- Disse hormonene reduserer blodtilførselen til fordøyelseskanalen.
- Disse hormonene bremser matens bevegelse gjennom tarmene.
- Disse hormonene reduserer utskillelsen av fordøyelsesenzymer.
- Disse hormonene øker spenningen i mage- og tarmmuskulaturen.
Disse effektene kan føre til magekramper, trykk i magen, oppblåsthet og magesmerter. Disse symptomene kan oppstå plutselig og bli alvorlige i løpet av få minutter.
Forbindelsen mellom tarm og hjerne forsterker smerten
Fordøyelsessystemet har sitt eget nervesystem, det enteriske nervesystemet. Det enteriske nervesystemet kommuniserer direkte med sentralnervesystemet gjennom vagusnerven. Denne forbindelsen gjør det mulig for hjernen å påvirke fordøyelsen og følelsen i tarmen.
Under panikk overfører vagusnerven nødsignaler fra hjernen til tarmene. Disse signalene kan øke følsomheten i tarmslimhinnen og forsterke opplevelsen av smerte. Personer med en sensitiv mage-tarmkanal kan oppleve skarpe magesmerter. Selv små endringer i muskelspenninger eller trykk i tarmen kan bli smertefulle.
I tillegg sender det enteriske nervesystemet tilbakemeldinger til hjernen. Denne tilbakemeldingssløyfen kan forverre angsten og forsterke følelsen av panikk. Det kan oppstå en ond sirkel der panikken øker magesmertene, og magesmertene øker panikken.
Magemusklene strammer seg under panikk
Under panikk trekker musklene i magen seg ufrivillig sammen. Denne sammentrekningen er en del av den generelle muskelspenningen som hjelper kroppen å reagere på fare. Når magemusklene trekker seg sammen over lengre tid, kan denne spenningen bli smertefull.
Stramme muskler i bukveggen kan presse mot indre organer. Dette trykket skaper en følelse av tyngde eller kramper i magen. Hos noen mennesker kan denne reaksjonen etterligne følelsen av en alvorlig medisinsk tilstand, for eksempel blindtarmbetennelse eller en gastrointestinal blokkering.
Endringer i pusten påvirker magefølelsen
Panikk fører ofte til hyperventilering (rask og overfladisk pusting). Hyperventilering endrer karbondioksidnivået i blodet, noe som kan føre til svimmelhet, nummenhet og ubehag i brystet. Disse effektene kan også påvirke underlivet.
Grunn pusting reduserer bevegelsene i mellomgulvet, som normalt bidrar til å massere bukorganene. Mindre bevegelse i mellomgulvet kan føre til stagnasjon i tarmene og fremme opphopning av gass. Denne opphopningen kan tøye tarmveggene og forårsake oppblåsthet eller smerter.
I tillegg kan luftsvelging under rask pusting øke trykket i magesekken. Dette trykket kan føre til raping, ubehag eller skarpe smerter i øvre del av magen.
Panikk kan forverre eksisterende fordøyelsessykdommer
Personer som allerede lider av mage- og tarmproblemer, kan oppleve verre symptomer under panikkepisoder. Panikk forårsaker ikke disse lidelsene, men den kan utløse oppblussing.
Vanlige fordøyelsessykdommer som påvirkes av panikk inkluderer:
- Irritabel tarm-syndrom
- Funksjonell dyspepsi
- Gastroøsofageal reflukssykdom
Under panikk kan den unormale nervøse og hormonelle aktiviteten forverre betennelse, tarmmotilitetsproblemer eller overfølsomhet i mage-tarmkanalen. Resultatet kan være magesmerter, diaré eller kvalme som varer i flere timer etter at panikkepisoden er over.
Psykologiske og atferdsmessige faktorer bidrar også
Frykt for selve magesmertene kan føre til ytterligere anspenthet og bekymring. Mange som opplever panikkutløste magesmerter, begynner å unngå visse steder, aktiviteter eller matvarer. Denne unngåelsesatferden kan føre til dårlig ernæring, isolasjon eller depresjon, noe som kan forverre både fordøyelsessymptomene og de psykiske plagene.
Katastrofetanker, som å anta at magesmerter er tegn på en farlig sykdom, kan også forsterke fryktresponsen. Dette tankemønsteret øker kroppsbevisstheten og forsterker opplevelsen av smerte, selv om det ikke foreligger noen fysisk skade.
Oppsummert kan man si at panikk forårsaker magesmerter gjennom en kombinasjon av nevrologiske, hormonelle, muskulære og psykologiske mekanismer. Kroppens fryktrespons forstyrrer fordøyelsen, øker muskelspenningene, endrer blodgjennomstrømningen og øker følsomheten i tarmen. Disse endringene gir reelle, målbare effekter som resulterer i smerter, ubehag og plager i magen.
Discussion about this post