Smerter i nedre magesermer er ubehag eller smerter i området under mageknappen, omfatter bekkenområdet, inkludert blæren, endetarmen og reproduktive organer hos kvinner (livmor, eggstokk, eggledere) og prostata hos menn. Når denne smerten oppstår etter å ha spist, forholder det seg ofte til fordøyelsesprosesser, men den kan også stamme fra andre systemer. Tidspunktet for smertene – øyeblikkelig eller innen en time eller mer – kan bidra til å identifisere årsaken. Smerter umiddelbart etter spising skyldes vanligvis gastrisk distensjon; Smerter etter en time eller mer etter å ha spist skyldes vanligvis tarm fordøyelsen.
Forskning antyder at smerter i lavere magesmerter etter spising ofte er assosiert med fordøyelsesforstyrrelser, men bevisene peker også på mindre vanlige årsaker som reproduktive problemer eller infeksjoner.
Vanlige årsaker til smerter i underlivet etter å ha spist
1. Irritabelt tarmsyndrom
Irritabelt tarmsyndrom er en gastrointestinal lidelse som påvirker tykktarmen, preget av unormal tarmmotilitet, visceral overfølsomhet og endrede hjerne-tarm-interaksjoner. Enkelte matvarer (f.eks. Høyfodmap-matvarer som løk, hvitløk) eller stress kan utløse symptomer, noe som fører til smerter i magen, abdominal oppblåsthet og endring i avføringsvanen (diaré, forstoppelse eller begge deler). Smertene er ofte trange og lettet av avføring.
– Diagnose: Irritabelt tarmsyndrom får diagnosen kriterier i Roma IV, som krever tilbakevendende magesmerter assosiert med avføring eller endring i avføring frekvens/form, uten strukturelle abnormiteter på tester som blodarbeid, avføringstester eller endoskopi.
-Behandling: Behandlingsalternativer for irritabelt tarmsyndrom inkluderer kostholdsmodifikasjoner (f.eks. Lav-FODMAP-kosthold), medisiner som antispasmodics (f.eks. Hyoscyamin), antidepressiva for smertehåndtering, probiotika og stressreduksjonsteknikker som kognitiv atferdsterapi. For eksempel kan du finne lettelse ved å unngå triggermat og øve mindfulness.
2. Matintoleranse
Matintoleranse er ikke-immun reaksjon på mat, ofte på grunn av enzymmangel (f.eks. Laktasemangel i laktoseintoleranse) eller farmakologiske effekter (f.eks. Koffein). Å spise den krenkende maten fører til symptomer som smerter i underlivet, diaré, abdominal oppblåsthet. For eksempel kan det å drikke melk med laktoseintoleranse forårsake rask symptomdebut på grunn av ufordøyd laktose gjæring i tykktarmen.
– Diagnose: Matintoleranse får diagnosen eliminasjonsdiett, der du fjerner mistenkt mat og gjeninnfører dem for å observere symptomer. Spesifikke tester inkluderer hydrogenpustetester for laktose eller fruktoseintoleranse og blodprøver for cøliaki.
-Behandling: Unngå den fornærmende maten (f.eks. Meieri for laktoseintoleranse), bruk enzymtilskudd (f.eks. Laktasetabletter), eller følg et glutenfritt kosthold for ikke-celiac glutenfølsomhet. For eksempel kan du bytte til laktosefri melk eller ta laktase før du bruker meieri.
3. Divertikulitt (engelsk: diverticulitis)
Divertikulitt er betennelse eller infeksjon i divertikula (små poser i tykktarmsveggen), mer vanlig i venstre tykktarm. Divertikulitt antas å være en infeksjon utvikler seg når et hardt stakk eller ufordøyd mat blir fanget i en av posene. Dette gir bakterier i avføringen sjansen til å formere seg og spre seg, og utløser en infeksjon. Divertikulitt er vanligvis knyttet til dietter med lite fiber. Betennelse kan forårsake smerter i nedre venstre kvadrant, og spising kan utløse smerter hvis tykktarmen er irritert.
– Diagnostisering av divertikulitt er basert på klinisk presentasjon (smerte, feber), med avbildningstester som CT -skanning eller ultralyd. Kolonoskopi utføres post-akutt episode for å bekrefte og utelukke andre forhold.
– Behandling: Behandlingen for divertikulitt avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden. I milde tilfeller brukes antibiotika og et flytende kosthold; Alvorlige tilfeller kan kreve sykehusinnleggelse, intravenøs antibiotika og muligens kirurgi. Langsiktig anbefales et kosthold med høy fiber, og du må kanskje unngå å utløse mat hvis det er identifisert. Å starte med et klart flytende kosthold under en oppblussing kan for eksempel bidra til å redusere betennelse.
4. Inflammatorisk tarmsykdom
Inflammatorisk tarmsykdom inkluderer Crohns sykdom og ulcerøs kolit, preget av kronisk betennelse. Ulcerøs kolit påvirker tykktarmen, mens Crohns sykdom kan påvirke enhver del, inkludert den nedre tynntarmen. Å spise kan forverre symptomer hvis sykdommen er aktiv, noe som fører til smerter i lavere magesmerter, diaré og vekttap på grunn av betennelse og malabsorpsjon.
– Diagnose: Inflammatorisk tarmsykdom får diagnosen klinisk historie, endoskopiske funn (f.eks. Sår, betennelse), histopatologi, blodprøver for betennelsesmarkører, avføringstester og avbildningstester.
-Behandling: Medisiner som brukes inkluderer antiinflammatoriske medisiner (f.eks. Mesalamin), immunsuppressiva og biologi (f.eks. Infliximab). Kirurgi kan være nødvendig for komplikasjoner, og ernæringsstøtte er avgjørende. For eksempel kan det hende du trenger et spesialisert kosthold under oppblussing, ledet av en kostholdsekspert.
5. Tynntarms bakteriell gjengroing
Små tarmbakteriell gjengroing er en økning i bakterier i tynntarmen, noe som fører til malabsorpsjon, abdominal oppblåsthet og smerter i underlivet etter å ha spist. Små tarmbakteriell gjengroing kan være resultat av forhold som forstyrrer tarmmotiliteten, som diabetes eller tidligere kirurgi, med symptomer utløst av matinntak på grunn av bakteriell gjæring.
– Diagnostisering: Small tarmbakteriell gjengroing får diagnosen hydrogenpustetester eller tynntarmsaspirat og kultur, og vurderer for overdreven bakteriell tilstedeværelse.
-Behandlingsalternativer inkluderer antibiotika (f.eks. Rifaximin) for å redusere bakteriell gjengroing, adressere underliggende årsaker og kostholdsmodifikasjoner (f.eks. Lavfermenterbart kosthold). For eksempel kan du ta antibiotika i to uker, etterfulgt av kostholdsjusteringer.
6. Tykktarmskreft
Tykktarmskreft er ondartede svulster i tykktarmen eller endetarmen, med tidlige stadier ofte asymptomatiske. I avanserte stadier kan tykktarmskreft forårsake smerter i underlivet etter å ha spist hvis svulsten hindrer tykktarmen, noe som fører til endring i avføringsvaner, blod i avføring og vekttap.
– Diagnostisering: Tykktarmskreft diagnostiseres via koloskopi med biopsi, med avbildningstester som CT eller MR for iscenesettelse.
– Behandling: involverer kirurgi for å fjerne svulst, cellegift, stråling eller målrettet terapi, avhengig av stadium og type. For eksempel kan tidlig oppdagelse gjennom screening føre til kurativ kirurgi.
Når trenger du å søke medisinsk behandling?
Mens mange årsaker kan styres med livsstilsendringer, garanterer visse symptomer øyeblikkelig medisinsk evaluering. Søk hjelp hvis du opplever følgende symptomer:
- Alvorlig eller vedvarende smerte
- Endring i avføringsvaner (f.eks. Vedvarende diaré eller forstoppelse)
- Blod i avføring
- Utilsiktet vekttap
- Feber eller andre systemiske symptomer
Disse symptomene kan indikere alvorlige tilstander som inflammatorisk tarmsykdom eller tykktarmskreft, som krever rask diagnose og behandling.
Discussion about this post