Smerte i øvre magesaker etter å ha spist er et vanlig helseproblem. Etter å ha spist, opplever noen mennesker en brennende følelse i øvre del av magen, spesielt bak brystbenet og noen ganger sprer seg til halsen. Andre mennesker rapporterer en følelse av oppblåsthet i magen og mild smerte i øvre mage etter å ha spist. Noen mennesker føler en knivstikkende smerter i øvre del av magen eller magekramper eller gurglerende følelse etter å ha spist. I tillegg rapporterer noen andre mennesker at de føler en kjedelig smerte i øvre mage etter å ha spist. Smerte i øvre magesaker etter spising varierer i intensitet og varighet fra person til person. Smerten eller ubehaget kan være et resultat av forskjellige underliggende sykdommer, alt fra mild til alvorlig. Her er vanlige årsaker til smerter i øvre magesmerter etter spising, diagnostiske metoder og behandlingsalternativer.
Vanlige årsaker til smerter i øvre magesaker etter å ha spist
Smerte i øvre magesmerter er smertene eller ubehaget som føles i området rett under ribbekken. Denne smerten kan være assosiert med flere organer, inkludert mage, lever, bukspyttkjertel og galleblæren. Når denne smerten oppstår etter å ha spist, indikerer det ofte at noe har gått galt med fordøyelsesprosessen.
Smertene kan være kjedelige eller skarpe eller kramperlignende, eller som en brennende følelse, og kan oppstå umiddelbart etter et måltid eller 1-2 timer senere. Det er viktig å vurdere faktorer som typen mat som spises, tidspunktet for smerte og andre symptomer for å identifisere årsaken. Nedenfor er vanlige årsaker.
1. Gastritt (betennelse i mageforet)
Gastritt oppstår når mageforet blir betent, ofte på grunn av infeksjon, overdreven alkoholdrikking eller langvarig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs). Denne betennelsen kan forstyrre fordøyelsesprosessen og føre til smerter, spesielt etter å ha spist, når magesyreproduksjonen stimuleres.
Symptomer: Vanlige symptomer inkluderer forbrenningssmerter i øvre mage, kvalme, oppkast og fordøyelsesbesvær. Smertene er ofte verre etter å ha spist.
Diagnose: Leger diagnostiserer gastritt gjennom en kombinasjon av medisinsk historie, fysisk undersøkelse og tester som øvre endoskopi, blodprøver og en pustetest for å se etter Helicobacter pylori -infeksjon.
Behandling: Gastritt behandles vanligvis med medisiner som protonpumpehemmere (PPI) eller H2 -blokkering for å redusere magesyre, antibiotika hvis Helicobacter pylori -bakterien er til stede, og unngå irritanter som alkohol og NSAIDs.
2. magesår
Magesår er åpne sår som utvikler seg på den indre slimhinnen i magen eller den øvre delen av tynntarmen (tolvfingertarmen). Den primære årsaken til magesår er infeksjon med Helicobacter pylori-bakterier eller langsiktig bruk av NSAIDs. Når mat kommer inn i magen og stimulerer syreproduksjonen, kan syren irritere magesåret og forårsake smerter.
Symptomer: Smerter forårsaket av magesår forekommer vanligvis 1-2 timer etter å ha spist eller om natten. Smertene blir ofte beskrevet som en brennende eller gnagende følelse i øvre del av magen, ofte lettet ved å spise eller ta antacida.
Diagnose: Diagnose bekreftes gjennom endoskopi, som tillater direkte visualisering av magesår, og blodprøve eller pustetest for å se etter Helicobacter pylori -infeksjon.
Behandling: Peptiske magesår behandles med protonpumpehemmere, H2 -blokkering og antibiotika (for Helicobacter pylori). Å unngå å drikke alkohol, røyke tobakk og krydret mat er også viktig for å håndtere symptomer.
3. galleblæresykdom (kolecystitt eller gallestein)
Galleblæren lagrer galle, som hjelper til med fordøyelsen av fett. Når en person spiser et fet måltid, frigjør galleblæren galle for å hjelpe fordøyelsen. Hvis galleblæren blir betent (CHolecystitis), eller hvis gallestein blokkerer gallegangene, kan denne prosessen forårsake intens smerte, spesielt etter å ha spist.
Symptomer: Symptomer inkluderer skarpe smerter i øvre høyre mage, og stråler ofte til ryggen eller høyre skulder. Smertene utløses vanligvis av å spise fet mat. Andre symptomer kan omfatte kvalme, oppkast og feber.
Diagnose kan stilles gjennom avbildningstester som en ultralyd, CT -skanning eller Hida -skanning.
Behandling: Behandling avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden. Gallestein kan kreve kirurgisk fjerning av galleblæren (CHolecystectomy). I tilfeller av betennelse kan antibiotika og smertebehandling være nødvendig.
4. Sur refluks eller gastroøsofageal reflukssykdom (GERD)
Syre refluks oppstår når magesyre strømmer tilbake til spiserøret, noe som forårsaker irritasjon og ubehag. Etter å ha spist produserer magen mer syre, som kan forverre symptomer. GERD er en kronisk form for sur refluks som kan føre til betennelse og skade på spiserøret.
Symptomer: Symptomer inkluderer halsbrann, oppstøt av mat eller sur væske, smerter i brystet og en følelse av en klump i halsen. Disse symptomene kan forverres etter måltider.
Diagnose: GERD er vanligvis diagnostisert basert på symptomer og en øvre endoskopi for å sjekke for spiserørskader. En 24-timers pH-overvåkningstest kan også bidra til å bekrefte sur refluks.
Behandling: Behandling inkluderer livsstilsendringer (f.eks. Unngå store måltider, spiser sakte og unngå triggermat), antacida, H2 -blokkering og protonpumpehemmere. I alvorlige tilfeller kan kirurgi (FundoPlication) anbefales.
5. Pankreatitt
Pankreatitt kan oppstå plutselig (akutt) eller over tid (kronisk). Denne sykdommen er ofte forårsaket av alkoholforbruk, gallestein eller høye nivåer av triglyserider. Når bukspyttkjertelen blir betent, kan fordøyelsesenzymer lekke ut i omgivende vev og forårsake intens smerte, spesielt etter å ha spist.
Symptomer: Smertene forårsaket av med pankreatitt er ofte alvorlige og kan merkes i øvre del av magen, og stråler på ryggen. Andre symptomer inkluderer kvalme, oppkast og feber.
Diagnose: Diagnose stilles vanligvis gjennom blodprøver som viser forhøyede bukspyttkjertelenzymer (amylase og lipase), og avbildningstester som CT -skanning eller ultralyd.
Behandling: Pankreatitt behandles vanligvis med sykehusinnleggelse, faste for å la bukspyttkjertelen hvile, intravenøs væsker og smertehåndtering. I tilfeller av kronisk pankreatitt, kan livsstilsendringer, enzymtilskudd og noen ganger kirurgi være nødvendig.
6. Funksjonell dyspepsia
Funksjonell dyspepsi, også kjent som ikke-ulcer magesmerter, er kronisk fordøyelsesbesvær uten en identifiserbar årsak. Denne tilstanden antas å være et resultat av unormal bevegelighet eller følsomhet i magen og tarmen.
Symptomer: Symptomer inkluderer oppblåsthet i magen, fylde, kvalme og smerter eller ubehag i øvre mage, ofte utløst eller forverret ved å spise.
Diagnose: Funksjonell dyspepsi diagnostiseres ved å utelukke andre forhold, da det ikke er noen spesifikke tester for det. Leger kan utføre blodprøver, ultralyd eller endoskopi for å utelukke andre årsaker.
Behandling: Behandling inkluderer typisk kostholdsendringer, stresshåndtering og medisiner som protonpumpehemmere, H2 -blokkering og prokinetiske midler for å forbedre gastrisk bevegelighet.
7. Laktoseintoleranse
Laktoseintoleranse oppstår når kroppen mangler nok laktase – enzymet som er ansvarlig for å bryte ned laktose, et sukker som finnes i meieriprodukter. Etter å ha konsumert meieri, kan den ufordøyde laktosen gjære i tarmen, noe som fører til abdominal oppblåsthet og ubehag.
Symptomer: Symptomer inkluderer oppblåsthet i magen, diaré og krampersmerter i øvre del av magen, og oppstår ofte 30 minutter til 2 timer etter inntak av meieri.
Diagnose: Diagnose bekreftes vanligvis gjennom en hydrogenpustetest, der pasienter drikker en laktoseholdig løsning, og pusten deres testes for forhøyede nivåer av hydrogen. Hydrogen produseres av bakterier som gjærer ufordøyd laktose.
Behandling: Behandling unngår laktoseholdige matvarer, eller bruker laktasetilskudd for å hjelpe fordøyelsen.
Når trenger du å gå til lege?
Omtrent 11% av vårt lands befolkning opplever ofte smerter i øvre magesaker etter å ha spist. Dette problemet er mer vanlig hos unge mennesker, spesielt de i alderen 18 til 28 år.
Smerte i øvre magesaker etter spising indikerer ikke alltid en alvorlig tilstand. Imidlertid, hvis smertene er vedvarende, alvorlige eller ledsaget av andre symptomer som feber, oppkast, utilsiktet vekttap eller svelging av problemer, må du konsultere en helsepersonell for en nøyaktig evaluering.
Discussion about this post