Hvordan diagnostiseres epilepsi?

Epilepsi er en hjernesykdom som forårsaker tilbakevendende, uprovoserte anfall. Legen din kan diagnostisere deg med epilepsi hvis du har to uprovoserte anfall eller ett uprovosert anfall med høy risiko for flere. Ikke alle anfall er et resultat av epilepsi. Anfall kan relateres til en hjerneskade eller et familietrekk, men ofte er årsaken helt ukjent.

Epilepsi diagnose

For å diagnostisere tilstanden din, vil legen din gjennomgå symptomene dine og sykehistorien. Legen din kan bestille flere tester for å diagnostisere epilepsi og bestemme årsaken til anfall. Din evaluering kan omfatte:

• En nevrologisk undersøkelse. Legen din kan teste oppførselen din, motoriske evner, mental funksjon og andre områder for å diagnostisere tilstanden din og bestemme hvilken type epilepsi du kan ha.
• Blodprøver. Legen din kan ta en blodprøve for å se etter tegn på infeksjoner, genetiske forhold eller andre forhold som kan være assosiert med anfall.

Legen din kan også foreslå tester for å oppdage hjerneabnormiteter, for eksempel:

• Elektroencefalogram (EEG). Dette er den vanligste testen som brukes for å diagnostisere epilepsi. I denne testen festes elektrodene til hodebunnen med en pastalignende substans eller hette. Elektrodene registrerer den elektriske aktiviteten til hjernen din. Hvis du har epilepsi, er det vanlig å ha endringer i ditt normale mønster av hjernebølger, selv når du ikke har et anfall. Legen din kan overvåke deg på video når du utfører et EEG mens du er våken eller sover, for å registrere eventuelle anfall du opplever. Registrering av anfall kan hjelpe legen med å finne ut hva slags anfall du har eller utelukke andre forhold. Denne testen kan gjøres på legekontoret eller sykehuset. Hvis det er aktuelt, kan du også ha et ambulerende EEG, som du har på deg hjemme mens EEG registrerer anfallsaktivitet i løpet av noen dager. Legen din kan gi deg instruksjoner om å gjøre noe som vil forårsake anfall, for eksempel å få lite søvn før testen.
• EEG med høy tetthet. I en variant av en EEG-test kan legen din anbefale EEG med høy tetthet, som plasserer elektroder tettere enn vanlig EEG – omtrent en halv centimeter fra hverandre. EEG med høy tetthet kan hjelpe legen din mer nøyaktig å bestemme hvilke områder av hjernen din som er påvirket av anfall.
• Datastyrt tomografi (CT) skanning. En CT-skanning bruker røntgenstråler for å få tverrsnittsbilder av hjernen din. CT-skanninger kan avdekke abnormiteter i hjernen din som kan forårsake anfallene dine, for eksempel svulster, blødninger og cyster.
• Magnetisk resonansavbildning (MRI). En MR bruker kraftige magneter og radiobølger for å skape en detaljert oversikt over hjernen din. Legen din kan være i stand til å oppdage lesjoner eller abnormiteter i hjernen din som kan forårsake anfallene dine.
• Funksjonell MR (fMRI). En funksjonell MR måler endringene i blodstrømmen som oppstår når bestemte deler av hjernen din fungerer. Leger kan bruke en fMRI før operasjon for å identifisere de nøyaktige plasseringene av kritiske funksjoner, som tale og bevegelse, slik at kirurger kan unngå å skade disse stedene mens de opererer.
• Positronemisjonstomografi (PET). PET-skanninger bruker en liten mengde lavdose radioaktivt materiale som injiseres i en blodåre for å visualisere aktive områder av hjernen og oppdage abnormiteter.
• Single-photon emission computerized tomography (SPECT). Denne typen tester brukes først og fremst hvis du har hatt en MR og EEG som ikke fant ut hvor i hjernen anfallene kommer fra. En SPECT-test bruker en liten mengde lavdose radioaktivt materiale som injiseres i en blodåre for å lage et detaljert 3D-kart over blodstrømaktiviteten i hjernen din under anfall. Leger kan også utføre en form for en SPECT-test kalt subtraksjon ictal SPECT samregistrert til MR (SISCOM), som kan gi enda mer detaljerte resultater.
• Nevropsykologiske tester. I disse testene vurderer leger din tenkning, hukommelse og taleferdigheter. Testresultatene hjelper leger med å finne ut hvilke områder av hjernen din som er berørt.

Sammen med testresultatene dine kan legen din bruke en kombinasjon av analyseteknikker for å finne ut hvor i hjernen anfall starter:

• Statistisk parametrisk kartlegging (SPM). SPM er en metode for å sammenligne områder av hjernen som har økt metabolisme under anfall med normale hjerner, noe som kan gi legene en idé om hvor anfallene begynner.
• Karrianalyse. Karrianalyse er en teknikk som tar EEG-data og projiserer dem på en MR av hjernen for å vise leger hvor anfall forekommer.
• Magnetoencefalografi (MEG). MEG måler magnetfeltene som produseres av hjerneaktivitet for å identifisere potensielle områder med anfall.

Nøyaktig diagnose av anfallstypen din og hvor anfallene begynner gir deg den beste sjansen for å finne en effektiv behandling.

Hva om det ikke er epilepsi?

Etter å ha sett på testresultatene dine, kan legen din finne ut at du ikke har epilepsi. Du kan ha en medisinsk eller psykologisk tilstand som forårsaker hendelser som ser ut som epilepsianfall. I så fall vil legen din behandle tilstanden du har i stedet for å gi deg medisiner mot anfall.