Hypofysen: Hva er det og definisjon

Hva er hypofysen?

Hypofysen din (hypofysen) er en endokrin kjertel på størrelse med en ert ved bunnen av hjernen, bak neseryggen og rett under hypothalamus. Den sitter i et innrykk i sphenoidbenet kalt sella turcica. Hypofysen er en av åtte beslektede store endokrine kjertler:

• Pinealkjertel.
• Hypofysen.
• Skjoldbruskkjertelen.
• Thymus.
• Binyrene.
• Bukspyttkjertelen.
• Eggstokk (kun kvinner).
• Testis (kun menn).

Hypofysen blir ofte referert til som «mesterkjertelen» fordi den ikke bare skiller ut sine egne hormoner, den forteller andre kjertler å produsere hormoner.

Hypofysen din er delt inn i to hovedseksjoner: den fremre (fremre) lappen og den bakre (bakre) lappen. Forbinder hypothalamus og hypofysen er en stilk av blodårer og nerver. Gjennom den stilken kommuniserer hypothalamus med den fremre lappen via hormoner og den bakre gjennom nerveimpulser.

Hypothalamus, som er over hypofysen din, er kontrollsenteret for noen av kroppens grunnleggende operasjoner. Den sender meldinger til kroppens autonome nervesystem, som kontrollerer ting som blodtrykk, hjertefrekvens, respirasjon, kroppstemperatur, søvn-våkne-syklus og fordøyelse. Hypothalamus forteller også hypofysen å produsere og frigjøre hormoner.

Hva gjør hypofysen?

Kjertler er organer som skiller ut hormoner – de «kjemiske budbringere» i kroppen – som reiser gjennom blodet til forskjellige celler og forteller dem hva de skal gjøre. De viktigste hormonene som produseres av hypofysen er:

• ACTH: Adrenokortikotrofisk hormon. Stimulerer produksjonen av kortisol, et «stresshormon» som opprettholder blodtrykket og blodsukkernivået.
• FSH: Follikkelstimulerende hormon. Fremmer sædproduksjonen og stimulerer eggstokkene til å produsere østrogen.
• LH: Luteiniserende hormon. Stimulerer eggløsning hos kvinner og testosteronproduksjon hos menn.
• GH: Veksthormon. Bidrar til å opprettholde sunne muskler og bein og administrere fettfordelingen.
• PRL: Prolaktin. Fører til at morsmelk produseres etter fødsel. Det påvirker også hormoner som kontrollerer eggstokkene og testiklene, noe som kan påvirke menstruasjonsperioder, seksuelle funksjoner og fruktbarhet.
• TSH: Skjoldbruskkjertelstimulerende hormon. Stimulerer skjoldbruskkjertelen, som regulerer stoffskiftet, energien og nervesystemet.
• Oksytocin: Hjelper fødselen til å utvikle seg, får morsmelk til å flyte, påvirker fødselen, ammingen, atferd og sosial interaksjon og båndet mellom mor og barn.
• ADH: Anti-diuretisk hormon, eller vasopressin. Regulerer vannbalansen og natriumnivået.

Hormoner frigjøres ikke fra hypofysen i en jevn strøm. De kommer i støt, hver én til tredje time, og veksler mellom perioder med aktivitet og perioder med inaktivitet.

Hva skjer når hypofysen ikke fungerer som den skal?

Hypofysen din spiller en så viktig rolle at mye kan gå galt hvis den overproduserer hormoner (hyperpituitarisme) eller underproduserer hormoner (hypopituitarisme). Over- eller underproduksjon kan påvirke metabolisme, vekst, blodtrykk, sexfunksjoner med mer.

Hypofyselidelser oppstår når hypofysen ikke fungerer som den normalt skal, sannsynligvis på grunn av en svulst, som er en unormal cellevekst. Ekspert endokrinologer fastslo at omtrent én av fem personer vil få en svulst i hypofysen (16 % til 20 % av befolkningen). Heldigvis er svulstene vanligvis ikke-kreftfremkallende (godartede). Kreft i hypofysen skjer sjelden. Noen ganger vil en hypofyse til og med ha en svulst i årevis som både er godartet og ikke forårsaker noen symptomer.

Det er to typer svulster: fungerende og ikke-fungerende. En fungerende svulst produserer hormoner selv og en ikke-fungerende svulst gjør det ikke. Ikke-fungerende svulster er mer vanlig.

Du bør oppsøke en endokrinolog, en spesialist i hypofysen, hvis du har en svulst. Du må kanskje også oppsøke en øyelege (øyelege) og nevrokirurg (en kirurg som opererer hjernen, hodet og nervesystemet).

Hva er symptomene på en hypofysesvulst?

Mange symptomer kan peke mot en hypofysesvulst. Hvis svulsten legger press på kjertelen, kan symptomene dine omfatte:

• Hodepine.
• Synsproblemer (inkludert problemer med perifert syn).

Hvis hypofysen ikke produserer nok hormoner, kan symptomene dine omfatte:

• Utmattelse.
• Svimmelhet.
• Tørr hud.
• Uregelmessig menstruasjon (kvinner).
• Seksuelle symptomer (menn).

Ytterligere symptomer inkluderer:

• Stemningsendringer.
• Irritabilitet.
• Muskel svakhet.
• Depresjon.
• Menstruasjonssyklusendringer.
• Erektil dysfunksjon.
• Infertilitet.
• Upassende brystvekst.
• Upassende produksjon av morsmelk.

Det er flere tilstander som involverer hypofysen:

• Hypopituitarisme: Hypopituitarisme er når hypofysen ikke lager nok hormoner.

• Akromegali (Gigantisme): Gigantisme er en svært sjelden lidelse forårsaket når hypofysen produserer for mye veksthormon (GH).

• Diabetes Insipidus: Dette er en lidelse påvirket av vasopressin, det antidiuretiske hormonet (ADH). Hvis du har denne lidelsen, kan ikke nyrene dine holde på vann, noe som resulterer i økt vannlating og økt tørste.

• Hypogonadisme: Også kjent som testosteronmangel, er denne tilstanden en svikt i testiklene i å lage testosteron og/eller sædceller.
• Prolaktinom: Dette er en type svulst som får hypofysen til å produsere for mye av prolaktinhormonet.
• Galactorrhea: Galactorrhea er når en mann eller en kvinne produserer morsmelk når de ikke ammer.
• Cushings syndrom: Denne sjeldne tilstanden kan oppstå når kroppen din lager for mye ACTH, noe som får en annen kjertel i kroppen, binyrene, til å lage for mye kortisol. Denne tilstanden kan påvirke nesten alle vev i kroppen.
• Voksen GH-mangelsyndrom: Problemer som følge av dette syndromet inkluderer endringer i kroppssammensetning på grunn av endringer i fett og muskler, dårlige kolesterolnivåer og tap av energi og/eller interesse for hobbyer og sosiale aktiviteter.
• Tomt sella-syndrom: Sella turcica er beinstrukturen som omgir og beskytter hypofysen. Tomt sella-syndrom betyr at ingenting til å begynne med ser ut til å være inne i den beinstrukturen. Hypofysen kan være flat, mindre enn normalt eller gått tilbake i hulrommet på grunn av en skade.
• Sheehans syndrom (postpartum hypopituitarism): Sheehans syndrom oppstår når en kvinne har alvorlig livmorblødning under fødsel. Et slikt alvorlig blodtap fører til at noen av hypofysevevet dør.
• Kraniofaryngiom: Et kraniofaryngiom er en sjelden svulst som legger press på hypothalamus.
• Multippel endokrin neoplasi (MEN): MEN får flere kjertler til å utvikle svulster.
• Lymfocytisk hypofysitt: Dette er forårsaket av immunceller som betenner hypofysen.

Hvordan behandles hypofysesvulster?

Strålebehandling, medisiner og kirurgi kan være nødvendig for å behandle en hypofysesvulst.

• Strålebehandling – som kan utføres før eller i stedet for kirurgi – bruker svært fokuserte røntgenstråler (Gamma-kniv eller X-knife Linac), vanligvis over flere uker.
• Medisiner brukes til enten å redusere nivåene av et bestemt hormon eller erstatte et hormon som er underprodusert.
• Kirurgi kalles transsfenoid kirurgi hvor nevrokirurgen gjør et snitt i neseboret ditt eller under overleppen. Du blir på sykehuset i omtrent fem dager etter at svulsten er fjernet. Gjenopprettingstidene varierer. Det kan være så kort som fire uker til så lenge som åtte uker. Regelmessig oppfølging vil være nødvendig.

Hypofysesvulster kan vokse igjen.

Hypofysen din påvirker vitale områder av kroppen din. Hvis hypofysen din ikke fungerer som den skal, kan huden, hjernen, reproduktive organer, syn, humør, energi, vekst og mer bli negativt påvirket. Kroppen din er avhengig av hormonene den produserer og frigjør.

Kontakt helsepersonell for å løse eventuelle symptomer som kan peke mot hypofysen.