Utilsiktet vektøkning er en økning i kroppsvekt uten økt matinntak eller reduksjon i fysisk aktivitet. Vanskeligheter med å gå ned i vekt, på den annen side, er vanskeligheten med å redusere kroppsvekten til tross for forsøk på å gjøre det. Disse forholdene bekymrer mange mennesker, fordi de ser dem som en manifestasjon av en sykdom. I denne artikkelen vil du lære om årsaker til utilsiktet vektøkning og problemer med å gå ned i vekt og hvordan du behandler denne tilstanden.
Årsaker til utilsiktet vektøkning og problemer med å gå ned i vekt
En av følgende sykdommer eller tilstander kan forårsake utilsiktet vektøkning og problemer med å gå ned i vekt.
1. Hypotyreose
Hypotyreose, eller en underaktiv skjoldbruskkjertel, er en tilstand der skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok skjoldbruskkjertelhormoner. Disse hormonene spiller en avgjørende rolle i å regulere stoffskiftet – hastigheten kroppen forbrenner kalorier med.
Ved hypotyreose bremser de lavere enn normale nivåene av skjoldbruskhormoner stoffskiftet, noe som fører til vektøkning og gjør det vanskelig å gå ned i vekt. I tillegg spiller skjoldbruskkjertelhormoner også en rolle i lipid- og glukosemetabolismen, fordøyelsen og muskelfunksjonen. Derfor, når skjoldbruskkjertelhormonnivåene er lave, kan alle disse funksjonene bremses.
For å diagnostisere hypotyreose, bestiller leger vanligvis en blodprøve for å måle nivåer av thyroidstimulerende hormon (TSH) og nivåer av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Høye TSH-nivåer indikerer vanligvis hypotyreose.
For å behandle hypotyreose anbefaler leger vanligvis daglig bruk av det syntetiske skjoldbruskkjertelhormonet levotyroksin. Dette syntetiske skjoldbruskkjertelhormonet vil gjenopprette tilstrekkelige hormonnivåer og vanligvis reversere symptomene på hypotyreose over tid.
2. Insulinresistens og type-2 diabetes
Insulinresistens er en tilstand der kroppens celler blir resistente mot hormonet insulin. Insulin lar cellene ta opp glukose – kroppens primære energikilde. Når cellene er resistente mot insulin, tas ikke glukose effektivt opp og forblir i blodet, noe som forårsaker høye blodsukkernivåer.
Som en kompenserende mekanisme produserer bukspyttkjertelen mer insulin, noe som fører til høye insulinnivåer, eller hyperinsulinemi. Høye insulinnivåer kan stimulere kroppen til å lagre fett, spesielt i mageområdet, noe som resulterer i vektøkning.
Type-2 diabetes utvikler seg ofte hos personer med insulinresistens hvis bukspyttkjertelen ikke kan holde tritt med den økte etterspørselen etter insulin og ikke klarer å opprettholde blodsukkernivået.
Diagnose av insulinresistens kan være utfordrende, fordi denne tilstanden ikke forårsaker merkbare symptomer i utgangspunktet. Leger diagnostiserer ofte insulinresistens ved å se etter kjente risikofaktorer som fedme, fysisk inaktivitet, høyt blodtrykk og unormale kolesterolnivåer. For type-2 diabetes inkluderer diagnosen vanligvis blodprøver for å måle fastende glukosenivåer, HbA1c-nivåer og orale glukosetoleransetester.
Behandling av insulinresistens og type 2 diabetes inkluderer livsstilsendringer som å ta i bruk et sunnere kosthold, regelmessig mosjon, vekttap og medisiner (som metformin) for å senke blodsukkernivået.
3. Polycystisk ovariesyndrom
Polycystisk ovariesyndrom er en hormonell lidelse som er vanlig blant kvinner i reproduktiv alder. Kvinner med polycystisk ovariesyndrom har vanligvis sjeldne eller langvarige menstruasjoner og høyere enn normale nivåer av mannlige hormoner (androgener). Eggstokkene kan utvikle mange små ansamlinger av væske (follikler) og ikke regelmessig frigjøre egg.
Polycystisk ovariesyndrom påvirker måten kvinners kropper behandler insulin på, noe som fører til insulinresistens og forårsaker vektøkning. Denne tilstanden kan også føre til andre helseproblemer som diabetes type 2, høyt kolesterol og hjertesykdom.
Diagnose av polycystisk ovariesyndrom utføres med en gjennomgang av sykehistorien, fysisk undersøkelse, blodprøver for å måle hormonnivåer og ultralyd for å sjekke forekomsten av polycystiske eggstokker.
Behandlingen inkluderer livsstilsendringer, vekttap og medisiner. Medisiner inkluderer hormonelle p-piller for å regulere menstruasjon og metformin for å håndtere insulinresistens.
4. Depresjon
Depresjon er en stemningslidelse som forårsaker vedvarende følelser av tristhet og tap av interesse. Depresjon påvirker hvordan en person føler, tenker og oppfører seg og kan føre til en rekke fysiske og følelsesmessige problemer.
Depresjon kan føre til vektøkning eller problemer med å gå ned i vekt på flere måter. For det første kan depresjon føre til redusert fysisk aktivitet og økt inntak av kaloririk mat. For det andre kan noen antidepressiva som brukes til å behandle depresjon føre til vektøkning.
Diagnose av depresjon inkluderer en fysisk undersøkelse, laboratorietester og en psykologisk evaluering.
Behandling av depresjon er ofte en kombinasjon av medisiner (som selektive serotoninreopptakshemmere eller serotonin og noradrenalin reopptakshemmere) og psykoterapi.
5. Cushings syndrom
Cushings syndrom er en hormonell lidelse forårsaket av langvarig eksponering av kroppens vev for høye nivåer av hormonet kortisol. Vanlige årsaker til Cushings syndrom inkluderer langvarig bruk av kortikosteroidmedisiner og svulster som produserer kortisol.
De høye kortisolnivåene ved Cushings syndrom kan fremme vektøkning, spesielt i ansiktet, øvre del av ryggen mellom skuldrene og magen, mens armer og ben forblir slanke.
Diagnose av Cushings syndrom utføres ved en gjennomgang av sykehistorien, fysisk undersøkelse og laboratorietester for å måle kortisolnivåer i urin, spytt og blod. Noen ganger brukes avbildningstester som CT-skanning eller MR for å identifisere svulster.
Behandling avhenger av årsaken, men kan omfatte å redusere dosen av kortikosteroidmedisiner, kirurgi for å fjerne svulster, strålebehandling eller medisiner for å kontrollere kortisolproduksjonen.
Hvis du er bekymret for utilsiktet vektøkning og problemer med å gå ned i vekt, er det viktig å oppsøke lege for å utelukke eventuelle underliggende medisinske tilstander. Når de underliggende årsakene er identifisert, kan du samarbeide med legen din eller en dieter for å utvikle en vekttapsplan som passer for deg.
Discussion about this post