Noen medisinske tilstander og repeterende oppgaver gjør at du sannsynligvis vil utvikle karpaltunnelsyndrom (engelsk: carpal tunnel syndrome). Håndsmerte, nummenhet og prikking forårsaket av karpaltunnelsyndrom kan være svært ubehagelig.
Men det er noen ting du kan gjøre for å begrense belastningen på hendene og håndleddene. La oss se nærmere på karpaltunnelsyndrom og hvordan du kan forhindre det.

Hovedpoeng:
- Karpaltunnelsyndrom er klemmen av medianusnerven ved håndleddet. Trykket på nerven kan føre til smerte, nummenhet og prikking i hendene.
- Karpaltunnelsyndrom kan være forårsaket av repeterende bevegelser og dårlig plassering av hånd og håndledd.
- Du kan forhindre karpaltunnelsyndrom ved å hvile og endre dine daglige aktiviteter. Endring av posisjon og holdning kan redusere trykket på nerven.
Hva er karpaltunnelsyndrom?
Karpaltunnelsyndrom er en tilstand som forårsaker smerte, nummenhet, prikkende følelse i hånden. Noen ganger føles hendene svake. Symptomene kan forverres med gjentatte håndbevegelser, som å skrive, og symptomene kan vekke deg om natten. Du kan føle behov for å logre med hendene for å finne litt lettelse.
Karpaltunnelsyndrom er forårsaket av trykk på medianusnerven i håndleddet. Medianusnerven går gjennom en veldig smal tunnel ved håndleddet. Trykket i denne tunnelen kan øke opptil 10 ganger over normalen når du bøyer eller strekker håndleddet.
Gjentatte eller ekstreme håndleddsbevegelser vil presse på nerven og endre blodstrømmen og forårsake hevelse. Som et resultat kan nerven bli skadet og miste sin normale funksjon. Senene rundt nerven kan bli hovne, tykkere eller irriterte – og klemme av nerven.
Denne nervekompresjonen kan være forårsaket av:
- Gjentatte håndbevegelser som å gripe, bøye, skrive, sende tekstmeldinger eller spille musikkinstrumenter
- Gjentatte vibrasjoner
- Problemer med håndleddsbeina (som leddgikt eller benbrudd)
- Medisinske tilstander som kan forårsake hevelse i håndleddet (som diabetes, skjoldbruskkjertelsykdom eller cyster)
Hvordan forebygge karpaltunnelsyndrom
Du kan forebygge karpaltunnelsyndrom ved å unngå aktiviteter som legger press på nerven. Her er seks måter du kan redusere belastningen på og forhindre karpaltunnelsyndrom.
1. Unngå repeterende hånd- eller håndleddsbevegelser
Sterke og raske repeterende bevegelser på jobben kan øke risikoen for å få karpaltunnelsyndrom. Aktiviteter som krever repeterende hånd- og håndleddsbevegelser, som skriving, håndarbeid og produksjon, kan belaste nerven.
Ta pauser og strekk ut hendene hvis du jobber i manuelle jobber som:
- Samlebåndsarbeider
- Pakker
- Musiker
- Frisør
2. Unngå å bruke verktøy som får hender eller håndledd til å vibrere
Hånd- og armvibrasjoner kan forårsake hevelse og skade på nervene i hendene. Og dette problemet kan føre til karpaltunnelsyndrom. Dette problemet oppstår ved regelmessig bruk av håndholdte vibrerende verktøy, for eksempel bor.
Begrens bruken av disse verktøyene så mye som mulig, fordi denne skaden kan være langvarig. Hvis du får karpaltunnelsyndrom på grunn av vibrasjonseksponering, er sjansene for bedring etter operasjonen mindre enn for personer som får denne sykdommen på grunn av andre årsaker.
3. Vær oppmerksom på håndleddets holdning
Å holde håndleddene bøyde eller forlengede i lange perioder øker risikoen for å utvikle karpaltunnelsyndrom. En nøytral (rett) stilling er best for håndleddene dine totalt sett. Du bør unngå å sove eller holde telefonen med bøyde håndledd. Du bør også unngå å bruke et tastatur eller en mus som holder håndleddet bøyd oppover.
Det er best å ta pauser for å strekke seg og endre posisjon når du bruker datamaskinen. Du kan også bruke en håndleddsskinne som holder håndleddene i en nøytral stilling om dagen eller om natten.
4. Sjekk ryggstøtten når du sitter ved et skrivebord
Mange bruker datamaskinen mer og mer til daglige gjøremål. Og denne handlingen kan øke risikoen for å utvikle karpaltunnelsyndrom.
En av de beste måtene å bekjempe dette problemet er å sørge for at arbeidspulten med datamaskinen er gunstig for helsen. Et godt skrivebord vil bidra til å holde håndleddene rett og vannrett mens du skriver på et tastatur.
- Her er en sjekkliste for skrivebordet ditt:
- Stolen din gir god støtte til ryggen.
- Skuldrene dine er avslappet.
- Albuene dine er tett inntil kroppen og i samme høyde som tastaturet.
- Håndleddene dine er på linje med underarmene.
- Tastaturet og musen er foran deg.
5. Strekk hender og håndledd
Noen øvelser hjelper nerven og senene til å gli friere og reduserer trykket gjennom karpaltunnelen. Hvis du allerede har karpaltunnelsyndrom, vil et treningsprogram i 3 til 4 uker bidra til å redusere symptomene dine.
Husk at treningen din ikke må forårsake smerte eller forverre symptomene dine. En fysioterapeut kan henvise deg til øvelser som er spesifikke for dine behov.
6. Oppretthold god generell helse
For forebygging er det best å behandle alle sykdommer som øker risikoen for å utvikle karpaltunnelsyndrom. Disse sykdommene inkluderer:
- Hypotyreose
- Leddgikt
- Diabetes
- Å ha stor kroppsvekt
Kan du reversere symptomene på karpaltunnelsyndrom?
Karpaltunnelsymptomer kan forbedres hvis betennelsen rundt senen og nerven forbedres. Symptomene kan forbedre seg av seg selv hos 40 % av personer med karpaltunnelsyndrom. Men hos andre mennesker kan symptomene bli verre, utsett derfor ikke en medisinsk vurdering.
Hvis du har vedvarende symptomer, kan du lindre symptomene ved å:
- Trener fysisk trening
- Iført en håndskinne i nøytral stilling
- En kortikosteroidinjeksjon
Du kan også prøve noen naturlige rettsmidler som å bruke varme og massasjeterapi.
Hvor alvorlig er karpaltunnelsyndrom?
Hvis det ikke behandles, kan karpaltunnelsyndrom forårsake permanent nerveskade. Konsekvensene av permanent nerveskade inkluderer problemer med å gjøre daglige aktiviteter (som påkledning, bading og matlaging). Eller du kan miste gjenstander på grunn av håndsvakhet.
Karpaltunnelsyndrom-symptomer forbedres ofte over tid. Men over halvparten av pasientene kan trenge operasjon. Du kan trenge kirurgi hvis symptomene ikke forbedres med konservative tiltak, som:
- Splinting
- Fysioterapi
- Injeksjoner
- Medisinering
Du kan også trenge kirurgi hvis symptomene dine er alvorlige eller konstante, eller hvis du har svakhet i hånden. Etter operasjonen vil du trenge litt tid for fullstendig helbredelse. Men de fleste helbreder godt.
Når trenger du å gå til lege på grunn av symptomer på karpaltunnelsyndrom?
Hvis du har symptomer på karpaltunnelsyndrom, snakk med en helsepersonell for å bekrefte diagnosen. Andre medisinske tilstander kan forårsake lignende symptomer, for eksempel en klemt nerve i nakken. De vil hjelpe med å finne ut hva som skjer.
Noen ganger kan du ha symptomer på alvorlig karpaltunnelsyndrom som krever kirurgi. Oppsøk lege umiddelbart hvis du føler:
- Håndsvakhet
- Konstant nummenhet i hånden
- Tap av muskelmasse i hånden
- Vanskeligheter med å gjøre daglige aktiviteter (som å åpne flasker eller kle på seg)
Sammendrag
Gjentatte bevegelser og dårlig plassering av hender og håndledd kan klemme nerven som passerer gjennom håndleddet. Dette problemet kan forårsake håndsmerter, nummenhet i hånden og prikkende følelse i hånden på grunn av karpaltunnelsyndrom. Dette syndromet er bekymringsfullt for mange mennesker.
Hvile, strekk og endringer i posisjon kan bidra til å forhindre karpaltunnelsyndrom og lette trykket på nerven. Noen endringer i daglig rutine kan bidra til å redusere symptomene du allerede har. Hvis du har symptomer på karpaltunnelsyndrom, ikke utsett med å søke medisinsk hjelp for å bekrefte diagnosen og diskutere behandlingsalternativene dine.
Referansedokumenter:
Barcenilla, A., et al. (2011). Karpaltunnelsyndrom og dets forhold til yrke: En metaanalyse. Revmatologi.
Field, T., et al. (2004). Karpaltunnelsyndrom symptomer reduseres etter massasjeterapi. Journal of Bodywork and Movement Therapies.
Gerger, H., et al. (2024). Fysiske og psykososiale arbeidsrelaterte eksponeringer og forekomsten av karpaltunnelsyndrom: En systematisk gjennomgang av prospektive studier. Anvendt ergonomi.
Karjalanen, T., et al. (2022). Oppdatering om effekten av konservative behandlinger for karpaltunnelsyndrom. Journal of Clinical Medicine.
Karne, SS, et al. (2016). Karpaltunnelsyndrom ved hypotyreose. Journal of Clinical & Diagnostic Research.
MedlinePlus. (2023). Karpaltunellsyndrom.
Moro-López-Menchero, P., et al. (2023). Karpaltunnelsyndrom på arbeidsplassen. Triggere, mestringsstrategier og økonomisk innvirkning: En kvalitativ studie fra perspektivet til kvinnelige manuelle arbeidere. Journal of Hand Therapy.
Arbeidstilsynet. (nd). Dataarbeidsstasjoner: Arbeidsstasjonskomponenter. US Department of Labor.
Arbeidstilsynet. (nd). Arbeidsstasjonskomponenter: Tastatur. US Department of Labor.
OrthoInfo. (2022). Terapeutisk treningsprogram for karpaltunnelsyndrom.
Sevy, JO, et al. (2023). Karpaltunellsyndrom. StatPearls.
Shuer, LM, et al. (nd). Karpaltunellsyndrom. American Association of Neurological Surgeons.
Stevens, JC, et al. (1992). Tilstander forbundet med karpaltunnelsyndrom. Mayo Clinic Proceedings.
Vihlborg, P., et al. (2022). Karpaltunnelsyndrom og hånd-armvibrasjon: En svensk nasjonal registersakskontrollstudie. Tidsskrift for arbeids- og miljømedisin.
Du, D., et al. (2014). Meta-analyse: Sammenheng mellom håndleddsholdning og karpaltunnelsyndrom blant arbeidere. Sikkerhet og helse på arbeidsplassen.
Discussion about this post