
Ordet «monokulær» betyr «med ett øye.» Monokulære signaler er alle måtene et enkelt øye hjelper deg med å se og behandle det du ser på.
Monokulære signaler spiller en stor rolle i hvordan du oppfatter verden rundt deg. Fortsett å lese for å lære hvordan ulike typer monokulære signaler hjelper deg med å tolke og forstå det du ser.
Hvordan monokulære signaler hjelper oss å tolke det vi ser
Monokulære signaler refererer til måtene som hvert av øynene dine tar inn visuell informasjon som brukes til å bedømme:
- avstand
- dybde
- tredimensjonalt rom
Her er hvordan Jo Vrotsos, en doktor i optometri basert i Aurora, Colorado, forklarte hvordan monokulære signaler fungerer:
«Med monokulære signaler tolkes bilder som todimensjonale. Tenk på et maleri som gir en illusjon av dybde ved å leke med forgrunnen og bakgrunnen. Det er øyet og monokulære signaler i den virkelige verden – ting som er nærmere er større og beveger seg raskere; ting i bakgrunnen er mindre og beveger seg saktere.»
Det er ideen på høyt nivå bak monokulære signaler.
Vrotsos sa også at «visuell informasjon, sett med et enkelt øye, kan oppdage et objekt som beveger seg på avstand, men kan ikke nødvendigvis tyde hele scenen.»
Typer monokulære signaler
La oss nå gå inn på de seks hovedunderkategoriene av monokulære signaler som bidrar til synet ditt.
Relativ størrelse
Denne monokulære signalen gir deg muligheten til å måle hvor langt unna noe er. Det fungerer ved å bedømme hvor stort eller lite objektet er og hva det betyr i forhold til andre objekter du har samhandlet med tidligere.
Her er et eksempel: Når du ser et fly fly forbi på himmelen over deg, ser det veldig lite ut. Men du vet sikkert at på nært hold er et fly enormt.
Hva dette betyr er at synet ditt (flyet du ser på himmelen) kobles sammen med minnet ditt (et fly du har sett på nært hold) for å indikere for deg at fordi flyet ser så lite ut, må det være ekstremt langt unna.
Interposisjon
Interposisjon refererer til hva som skjer når to objekter på en flat overflate, som en tegning av to sirkler, ser ut som om de har en relasjon til hverandre når det gjelder avstand, selv når de faktisk ikke er i 3D-rom.
Her er en lengre forklaring på eksempelet med klassiske sirkler: La oss si at du har to sirkler tegnet ved siden av hverandre på et stykke papir. I dette tilfellet vil begge sirklene se ut til å ha samme dybde.
Men la oss si at du så tegner sirklene slik at de krysser hverandre (som et Venn-diagram). Hvis du farger inn en av sirklene, vil det se ut som om den overlapper den andre sirkelen.
Øyet ditt vil da oppfatte at den overlappende sirkelen er nærmere eller på toppen av den andre sirkelen. Nå vil sirklene se ut til å ha dybde selv om de fortsatt bare er 2D-tegninger på et flatt stykke papir.
Lineært perspektiv
Lineært perspektiv skjer når vinklene til to tilstøtende objekter og avstanden mellom dem ser mindre og mindre ut. Dette får øyet til å tolke disse gjenstandene som stadig lenger unna deg.
Tenk deg for eksempel at du tegner en vei eller togskinner som strekker seg ut i det fjerne. Du kan begynne å tegne hver side av veien eller sporene nederst på papiret.
Når du fortsetter å tegne veien eller sporene som beveger seg «bort» fra deg, kan linjene vinkles tettere sammen mot midten av papiret. Dette vil resultere i en trekantet form.
Når du ser på trekanten, jo nærmere du kommer tuppen, desto lenger unna vil øyet tolke veien eller sporene til å være fra din posisjon. Dette skyldes vinkelen på linjene og det faktum at de er nærmere hverandre på tuppen enn der de starter nederst på papiret ditt.
Luftperspektiv
Luftperspektiv er det som får objekter langt unna til å se litt uskarpe ut, lysere i fargen og mindre detaljerte enn de som er nærmere deg.
Tenk på fjell i det fjerne. De har en tendens til å være mye lysere i nyanse og farge enn et fjell som er mye nærmere deg.
Dette skjer fordi blått lys sprer seg ut i luften når det samhandler med atmosfæren – noe som ofte får fjerne objekter til å virke lyseblått.
Fargekontrast spiller også en rolle i luftperspektiv.
Objekter som er lenger unna har en tendens til å ha grove, uklare kanter på grunn av det spredte lyset i luften, og farger har en tendens til å bli uskarpe sammen. Nærmere objekter har derimot mer definerte kanter og en sterkere fargekontrast.
Store gjenstander, som fjell og skyskrapere, virker større og klarere når luften er ren fordi det er færre partikler som sprer lyset.
Lys og skygge
Måten lyset treffer et objekt skaper nyanser av lys og mørke. Dette forteller øynene dine hvor en gjenstand sitter i forhold til lyset og til gjenstander i nærheten.
Denne signalen kan også fortelle deg om noe er opp ned fordi lyskilden vil treffe objektet annerledes, slik at det visuelt står i kontrast til andre deler av miljøet ditt.
Monokulær bevegelsesparallakse
Denne er en mindblower. Den monokulære bevegelsesparallaksen skjer når du beveger hodet og objekter som er lenger unna ser ut til å bevege seg med en annen hastighet enn de som er nærmere deg.
Prøv det ved å se på noe langt unna. Vri deretter hodet sakte fra venstre til høyre og tilbake igjen.
Du kan legge merke til at gjenstander som er nærmere deg, ser ut til å bevege seg i motsatt retning av hodet ditt. Men gjenstander lenger unna deg ser ut til å følge retningen til hodet ditt.
Monokulære signaler vs. binokulære signaler
Sammen kombineres de to øynene dine for å gi deg kikkertsignaler. Dette refererer til visuell informasjon du får fra overlappingen av hvert øyes monokulære signaler.
Som Vrotsos forklarte, «Med binokulære signaler blir bilder tolket som tredimensjonale. Disse signalene er basert på forskjellige bilder som våre to separate øyne produserer og setter sammen for å danne et 3D-bilde.»
Han fortsatte: «Du kan nå se variasjoner av avstand. For eksempel er avstanden mellom meg og en sykkel foran meg mindre enn avstanden mellom meg og treet over hagen min.»
Her er noen mekanismer for binokulære signaler:
- Fusjon. Det er her hjernen din kombinerer to separate øyebilder sammen for å lage et enkelt bilde.
- Ulikhet i netthinnen. Avstanden mellom netthinnene gjør at hvert øye kan oppfatte litt forskjellig informasjon. Dette gir deg stereoskopisk syn, som du bruker til å oppfatte dybde, form og størrelse.
Hvilke forhold kan forårsake dårlig perifert syn?
Perifert syn er det øynene dine ser på sidene når du ser rett frem.
Noen øyesykdommer kan påvirke din oppfatning av dybde og ditt perifere syn:
- Grønn stær. Grønn stær oppstår når væske i øyet ikke renner ordentlig og bygger seg opp.
- Retinitis pigmentosa. Med denne tilstanden legger mørke pigmenter seg i øyet ditt og kan føre til tunnelsyn.
- Scotoma. Dette refererer til en blind flekk i synsfeltet ditt.
- Slag. Skader på blodårer eller nerver som følge av hjerneslag hindrer hjernen din i å behandle visuell informasjon.
- Migrene. Med migrene kan du oppleve midlertidige synsforandringer kalt auraer.
- Løsne netthinnen. Hvis netthinnen din skiller seg fra baksiden av øyet, er det kjent som en løsnet netthinnen.
Kan du behandle dårlig perifert syn?
Slik kan disse tilstandene behandles:
- Grønn stær. Dette kan behandles med spesialiserte øyedråper eller kirurgi for å korrigere væskedrenering.
- Retinitis pigmentosa. Det er ingen kur for denne tilstanden, men visuelle hjelpemidler eller å ta vitamin A kan bidra til å redusere eller bremse utviklingen av tunnelsyn.
- Scotoma. Du kan prøve å lyse opp lysene i miljøet ditt eller bruke forstørrelsesglass til å lese trykt eller digital tekst.
- Slag. Det er ofte ingen behandling for synsforandringer forbundet med hjerneslag, men noen ganger kan spesialiserte briller hjelpe deg å se klarere.
- Migrene. Smertemedisiner og livsstilsendringer, for eksempel bruk av svakere belysning, kan bidra til å redusere hvor ofte du opplever migrene.
- Løsne netthinnen. Kirurgi er vanligvis nødvendig for å reparere en løsnet netthinnen. For mindre løsrivelser eller rifter, kan øyelegen din være i stand til å utføre en prosedyre rett på kontoret.
Viktige takeaways
Både monokulære og binokulære signaler gir deg viktig visuell informasjon som hjelper deg å oppfatte verden rundt deg.
Endringer i synet ditt kan gjøre det vanskeligere å komme seg rundt. Snakk med legen din eller optiker hvis du har noen bekymringer om disse endringene.
Her er hva Vrotsos anbefalte: «Spør optikeren din om medisinen din er riktig. Få dem til å sjekke stereosynet og øyedominansen din.»
Hvis legen din mistenker et problem, kan de henvise til synsterapi, sa Vrotsos.
Discussion about this post