Mareritt hos barn: årsaker og forebygging

Hva er mareritt hos barn?

Mareritt hos barn er skumle eller skremmende drømmer som vanligvis vekker dem. Disse drømmene oppstår vanligvis i den siste tredjedelen av natten, når vi har raskere øyebevegelser (REM) søvn. De kan involvere frykt eller angst, og andre følelser som sinne, tristhet, forlegenhet eller avsky.

For barn virker mareritt veldig ekte for barn, og de kan ha problemer med å sovne tilbake etter et mareritt. Noen barn kan også motstå leggetid fordi de ønsker å unngå vonde drømmer.

Hva forårsaker mareritt hos barn?

Den eksakte årsaken til mareritt er ikke kjent. De er mer sannsynlige når barn er overtrøtte eller opplever stress. Barn som har opplevd traumatiske hendelser kan ha hyppige mareritt. Noen medisiner kan også forårsake mareritt eller forstyrrende drømmer.

Hvilke barn er mer sannsynlig å få mareritt?

De fleste barn opplever minst ett mareritt. Kroniske eller svært hyppige mareritt forekommer sjeldnere.

Mareritt hos barn kan skje i alle aldre, men de starter vanligvis mellom 3 og 6 år, og avtar etter 10 år. Etter 12 år er det mer sannsynlig at jenter enn gutter får mareritt.

Typer mareritt varierer etter utviklingsstadium. Yngre barn har sannsynligvis mareritt om å bli skilt fra omsorgspersonene sine eller se et monster. Eldre barn har sannsynligvis mareritt relatert til skumle filmer, eller kommende stressfaktorer som å starte en ny skole.

Kan jeg redusere barnets risiko for å få mareritt?

Trinn å ta for å redusere barnets sannsynlighet for mareritt inkluderer:

• Sørg for at de får nok søvn. Barn trenger ofte mer søvn enn de vanligvis får (sjekk anbefalingene fra American Academy of Sleep Medicine for optimale timer for hver aldersgruppe). Nok søvn kan redusere antallet og intensiteten av mareritt.
• Hold sengetidsrutinen lett og glad. I løpet av 30 til 60 minutter før leggetid, ikke la barnet ditt se på skumle filmer eller TV-serier, eller lese skremmende sengetidshistorier. Prøv å unngå materiale som kan være opprørende.
• Snakk om marerittet om dagen. Arbeid for å se om det er et tema for marerittene – spesielt hvis de forekommer ofte. Drømmene kan handle om skole, bekymring for familie eller andre problemer som plager dem. Arbeid for å identifisere stressfaktorer i barnets liv, og snakk om dem.
• Trøst og berolig barnet ditt. Dette er en tid da trøst og kos er passende. Bo hos barnet ditt i en kort periode etter marerittet. De fleste vil fortsatt være slitne og snart sove igjen. Andre tips:
  • Oppmuntre barnet ditt til å sove igjen i sin egen seng. Unngå overdreven oppmerksomhet eller velvære. Men la barnet ditt kose seg med hvilken som helst favoritt myk leketøy eller sikkerhetsteppe gjennom resten av natten.
  • Unngå å ha skarpt lys på soverommet, men et nattlys kan gi komfort.
  • Vurder å la soveromsdøren stå åpen for å vise barna at hjemmet er trygt og at du er i nærheten.
• Finn måter å overvinne mareritt. Sammen kan du og barnet finne kreative måter å hjelpe dem med å vokse fra mareritt. Les historier om å komme over natteskrekk. Tegn bilder av mareritt og riv dem opp og kast dem som en symbolsk gest. Uansett hvilken kreativ løsning du tror kan fungere, er det verdt å prøve.

Strategier for å overvinne frykt om natten

Frykt for mørket, monstre i skapet eller rett og slett angst for å legge seg – alt er relativt vanlig hos små barn på et tidspunkt i barndommen. Hvordan du, som forelder eller omsorgsperson, adresserer barnets frykt og tilbyr trygghet, vil påvirke evnen deres til å falle og holde seg i søvn.

Noen tips for å hjelpe barnet ditt med å overvinne frykt om natten:

• Hva er barnet ditt redd for? Begynn med å identifisere frykten. Lytt til barnet ditt. Still åpne spørsmål som lar dem fortelle deg hva som gjør dem redde ved sengetid. Ikke gjør narr av barnets frykt. Det som kan virke morsomt eller trivielt for deg, er veldig ekte for barnet ditt.
• Forsikre barnets sikkerhet. Hvis barnet ditt har vanskelig for å bli skilt fra deg, vær betryggende, men legg deretter barnet tilbake i sin egen seng, ikke din! Vær forsiktig, men likevel bestemt med å holde deg i sengen.
  • Hvis barnet ditt roper, spør igjen hva som er galt, og forsikre dem om at alt er i orden, de er trygge, ingenting vil plage dem – og at de kan sove komfortabelt alene i sengen hele natten. Dette hjelper dem å stole på at deres egen seng er et trygt sted. Det er bedre å trøste barnet ditt på sitt eget rom enn å la det forlate soverommet sitt og sove andre steder.
  • Et annet alternativ er å love at du regelmessig sjekker inn på dem, fra to til fem minutter, deretter hvert 10. minutt, deretter hvert 15. minutt osv., til de sover. Vis at du er der for å passe på dem, og at de ikke er alene.
• Arbeid med å bygge opp barnets selvtillit og mestringsevne. Arbeid på dagtid med aktiviteter som bidrar til å bygge selvtillit. La for eksempel barnet ditt snakke om frykten og opplevelsene ved sengetid. Du kan kanskje diskutere alternative måter å reagere på denne frykten på eller takle dem som kan hjelpe barnet ditt til å føle seg mindre redd om natten.
• Ikke glem positive forsterknings- og/eller belønningsprogrammer. Dette kan ha form av et klistremerkeprogram (levert inn for en favorittgodbit). Frokostgodbiter, små leker eller andre spesialpremier er bare noen få måter å belønne barnet ditt på. Bruk positive fraser: «Du gjør en god jobb med å holde deg i sengen.» Og husk å oppmuntre barnet ditt til å diskutere frykten sin med deg på dagtid.

Søvnskrekk

Noen barn som har mareritt kan også ha søvnskrekk, som skiller seg fra mareritt. Søvnskrekk er mest sannsynlig i løpet av den første tredjedelen av natten når barnet sover dypt. De er ikke våkne under disse episodene. Søvnskrekk varer vanligvis i fem til ti minutter og kan være svært alarmerende. Barnet ditt kan rope, skrike, sparke og blafre, sette seg opp plutselig og virke livredd. Til tross for intensiteten av søvnskrekk, husker ikke barn at det skjedde om morgenen, i motsetning til et mareritt.

Ikke prøv å vekke, roe ned eller berolige et barn under søvnskrekk fordi det øker risikoen for en ny episode senere på natten. Søvnskrekk er veldig plagsomt for omsorgspersoner, men barnet er ikke klar over at det skjer. Husk at barnet faktisk fortsatt sover. Ikke snakk med barnet ditt om søvnskrekk om morgenen. Dette kan gjøre dem mer engstelige for at noe skremmende skjer om natten uten at de vet det.

Hvis barnet ditt søker trøst og viser tydelige tegn på å være våken – snakker på en måte som du kan forstå dem eller går med øynene åpne – så har de sannsynligvis hatt et mareritt. Du kan hjelpe dem med å få dem til å sove igjen. Hvis barnet ikke viser disse tegnene, vent før du svarer fordi de kan forbli i søvn gjennom søvnskrekken.

Når bør jeg ringe barnets lege?

Vurder å ringe legen din hvis:

• Barnets frykt og angst for sengetid fortsetter, er alvorlig eller blir verre.
• Barnets frykt begynte etter en kjent traumatisk opplevelse eller hendelse og vedvarer lenge etter at hendelsen er over.
• Barnets frykt avbryter aktiviteter på dagtid.
• Barnets mareritt er svært plagsomt og repeterende eller psykologiske problemer er involvert. I slike tilfeller kan psykologiske teknikker som desensibilisering og avspenningsstrategier fungere. Hos ungdom kan veiledet drømmebildeopplæring hjelpe.