Symptomer på betennelse i hjernemembranen hos kvinner

Betennelse i hjernemembranen (medisinsk betegnelse: hjernehinnebetennelse) kan arte seg forskjellig hos kvinner, noen ganger med mer subtile eller atypiske tegn som ligner hormonelle forandringer, migrene eller følelsesmessige plager. Biologiske og hormonelle faktorer hos kvinner kan påvirke hvordan symptomene oppstår og utvikler seg. Symptomer på betennelse i hjernemembranen hos kvinner opptrer ofte plutselig og utvikler seg raskt.

Årsaker til betennelse i hjernemembranen

Hjernehinnebetennelse oppstår når infeksiøse eller ikke-infeksiøse faktorer irriterer hjernehinnene, som er det beskyttende laget som dekker hjernen og ryggmargen.

• Bakteriell infeksjon: Den vanligste årsaken er bakterier som Neisseria meningitidis, Streptococcus pneumoniae og Haemophilus influenzae. Disse bakteriene kan komme inn i blodbanen fra luftveiene eller mellomøret og forflytte seg til hjernehinnene.
• Virusinfeksjon: Virus som enterovirus, herpes simplex-virus og varicella-zoster-virus kan også utløse hjernehinnebetennelse. Viral hjernehinnebetennelse gir ofte mildere symptomer.
• Soppinfeksjon: Sopp som Cryptococcus neoformans kan forårsake hjernehinnebetennelse, spesielt hos personer med svekket immunforsvar.
• Ikke-infeksiøse årsaker: Visse medisiner, autoimmune lidelser som lupus og kreftformer som sprer seg til hjernehinnene, kan også forårsake betennelse.

Betennelsesprosessen begynner når mikroorganismer eller unormal immunaktivitet forstyrrer hjernehinnene. Immunsystemet reagerer ved å frigjøre kjemikalier som forårsaker hevelse, økt permeabilitet i blodårene og rekruttering av immunceller. Denne kjeden av reaksjoner skaper symptomene.

Symptomer på betennelse i hjernemembranen hos kvinner

Hodepine

Hodepine som skyldes betennelse i hjernemembranen er intens, konstant og ulik spenningshodepine eller bihulehodepine. Mange kvinner beskriver smerten som et trykk som forverres når de beveger hodet eller når de omgir seg med lys og støy.

Betennelsen forårsaker dette symptomet fordi immunceller frigjør kjemikalier som irriterer de smertefølsomme nervene i hjernehinnene. Hevelsen øker også trykket inne i hodeskallen, noe som stimulerer smertereseptorene.

Hodepine forekommer hos ca. 80 % av kvinner med hjernehinnebetennelse. Vær oppmerksom på at denne hodepinen ikke blir bedre med reseptfrie smertestillende midler og kan forverres raskt. Du bør være forsiktig hvis hodepinen opptrer plutselig og alvorlig, fordi det tyder på en medisinsk nødsituasjon.

Stiv nakke

Du vil kjenne at nakken blir stiv når du prøver å bøye hodet fremover. Nakkemuskulaturen strammer seg ufrivillig, og det blir vanskelig å bevege seg.

Betennelsen forårsaker dette symptomet fordi irritasjon av hjernehinnene utløser reflektorisk muskelsammentrekning langs ryggraden og nakken. Økt trykk i cerebrospinalvæsken begrenser fleksibiliteten ytterligere.

En stiv nakke er et av de mest karakteristiske symptomene, og forekommer i mer enn 70 % av tilfellene av hjernehinnebetennelse.

Hvis nakkestivhet opptrer sammen med hodepine eller feber, må du oppsøke lege umiddelbart.

Feber og frysninger

Du får feber, ofte med svette, rødme og vekslende frysninger. Kroppen din prøver å bekjempe infeksjonen ved å heve den indre temperaturen.

Betennelsen utløser dette symptomet fordi immunforsvarsmolekyler som kalles cytokiner, tilbakestiller hjernens termostat i hypothalamus. Denne mekanismen tvinger kroppen til å generere varme ved å skjelve og til å spare på varmen ved å trekke sammen blodårene.

Feber forekommer hos de fleste personer med hjernehinnebetennelse.

Kvalme og oppkast

Personer med hjernehinnebetennelse opplever ofte at bevegelse, lys eller støy forverrer dette symptomet.

Betennelsen forårsaker dette symptomet fordi økt intrakranielt trykk stimulerer oppkastsenteret i hjernestammen. Irritasjon av vagusnerven fremmer kvalmen ytterligere.

Oppkast forekommer i omtrent halvparten av alle tilfeller av hjernehinnebetennelse.

Følsomhet for lys og lyd

Dette symptomet oppstår fordi hevelser i hjernehinnene irriterer hjernenerver som overfører syns- og hørselssignaler. Det økte trykket forsterker sansebanene, noe som fører til overreaksjon på lys og lyd.

Dette symptomet forekommer hos ca. 40-60 % av hjernehinnebetennelsespasientene.

Vær oppmerksom på at disse reaksjonene ikke er de samme som reaksjonene ved migrene. Når lys- og lydfølsomhet kombineres med feber eller nakkestivhet, er det svært sannsynlig at det dreier seg om hjernehinnebetennelse.

Krampeanfall

Krampeanfall er ukontrollerte bevegelser med muskelstivhet, skjelving eller tap av bevissthet.

Dette symptomet oppstår fordi infeksjon og hevelse forstyrrer den elektriske balansen i hjernecellene. Inflammatoriske kjemikalier irriterer nevronene og forårsaker unormal signalering som sprer seg i hjernen.

Krampeanfall forekommer i 20-30 % av tilfellene av hjernehinnebetennelse, særlig ved bakteriell hjernehinnebetennelse.

Du må være forsiktig hvis anfallene oppstår plutselig hos en person som ikke tidligere har hatt epilepsi. Denne tilstanden krever umiddelbar sykehusbehandling.

Forvirring og endret mental status

Du kan føle at du har problemer med å fokusere, er desorientert eller har vanskeligheter med å gjenkjenne personer eller omgivelser. I alvorlige tilfeller kan du føle deg døsig eller ukontaktbar.

Dette symptomet oppstår fordi hevelse og infeksjon forstyrrer normal blodstrøm og oksygentilførsel til hjernen. Immunreaksjoner forstyrrer også den kjemiske signaleringen mellom hjernecellene.

Forvirring forekommer i 30-50 % av tilfellene av hjernehinnebetennelse, med høyere frekvens hos eldre kvinner.

Hudutslett

Et utslett viser seg som små røde eller lilla flekker som ikke blekner når man trykker på dem. Du kan legge merke til at disse flekkene sprer seg raskt over overkroppen eller lemmer.

Dette symptomet oppstår fordi visse bakterier, som meningokokker, frigjør giftstoffer som skader blodårene. Blodet som lekker ut, forårsaker misfarging av huden.

Hudutslett forekommer sjeldnere enn hodepine eller feber, men når det oppstår, er det en sterk indikasjon på meningokokkmeningitt.

Du må handle umiddelbart hvis dette utslettet oppstår, fordi det er et tegn på blodbaneinfeksjon, som kan utvikle seg til septisk sjokk.

Begynnende symptomer

Symptomene oppstår vanligvis raskt etter at bakteriene kommer inn i blodbanen og når hjernehinnene.

• Ved bakteriell hjernehinnebetennelse kan symptomene oppstå innen 2 til 5 dager etter eksponering for bakterien. Forløpet er ofte raskt, og alvorlig sykdom kan utvikle seg i løpet av få timer.
• Ved viral hjernehinnebetennelse utvikler symptomene seg vanligvis mer gradvis, ofte innen 3 til 7 dager etter smitte.
• Ved sopp- eller ikke-smittsom hjernehinnebetennelse kan symptomene komme langsommere, noen ganger over flere uker.

Ofte stilte spørsmål om symptomer på betennelse i hjernehinnen hos kvinner

Er symptomene annerledes hos kvinner?

Ja, kvinner rapporterer noen ganger sterkere hodepine, mer uttalt lysømfintlighet og mer langvarig utmattelse etter rekonvalesens. Hormonelle sykluser kan påvirke hvordan smerte- og feberreaksjoner utvikler seg. For eksempel kan østrogen forsterke immunreaksjoner, noe som kan intensivere betennelsessymptomer.

Finnes det symptomer som bare forekommer hos kvinner?

Det finnes ingen symptomer som bare forekommer hos kvinner og ikke hos menn. De viktigste symptomene – hodepine, stiv nakke, feber, kvalme, lysømfintlighet, kramper, forvirring og utslett – forekommer hos både kvinner og menn.

Er hormonelle forskjeller eller forskjeller i immunsystemet relevante?

Ja, østrogen og progesteron påvirker immuncellenes aktivitet. Østrogen øker frigjøringen av betennelsesmolekyler, noe som kan øke intensiteten av feber og hodepine. Progesteron har en mer beroligende effekt, men svingninger i menstruasjonssyklusen kan endre hvor sterkt immunforsvaret reagerer. Kvinner har også en tendens til å utvikle sterkere antistoffresponser, noe som kan forsterke både beskyttende og skadelige effekter ved hjernehinnebetennelse.

Kan symptomene ovenfor forveksles med andre kvinnespesifikke sykdommer?

Ja, tidlige symptomer som hodepine, kvalme og tretthet kan forveksles med migrene, sterke menstruasjonssmerter eller hormonelle forandringer. Lys- og lydfølsomhet ligner også på migrene. Oppkast og magesmerter kan minne om gynekologiske tilstander som cyster på eggstokkene eller underlivsinfeksjon. Det er imidlertid det raske forløpet og kombinasjonen med nakkestivhet og høy feber som skiller hjernehinnebetennelse fra disse tilstandene.

Diagnostisering av hjernehinnebetennelse

Leger diagnostiserer betennelse i hjernehinnen ved å kombinere fysisk undersøkelse, laboratorietester og bildediagnostiske tester.

• Fysisk undersøkelse: Legene ser etter stiv nakke, feber, utslett og nevrologiske forandringer.
• Lumbalpunksjon (ryggmargsprøve): Denne testen er den viktigste diagnostiske metoden. Legene samler opp cerebrospinalvæske for å måle hvite blodlegemer, protein og glukose, og for å identifisere bakterier, virus eller sopp.
• Blodprøver: Legene bruker blodkulturer og betennelsesmarkører for å påvise bakterier og bekrefte systemisk infeksjon.
• Avbildningstester: En computertomografi eller magnetisk resonanstomografi hjelper deg med å oppdage hevelser, abscesser eller andre årsaker til symptomene.

Diagnosen må stilles raskt fordi forsinket behandling øker risikoen for død og langtidskomplikasjoner.

Behandling av hjernehinnebetennelse

Behandlingen avhenger av årsaken til betennelsen.

Bakteriell hjernehinnebetennelse: Leger foreskriver intravenøs antibiotika umiddelbart, ofte før laboratorietestresultatene bekrefter den spesifikke bakterien. Kortikosteroider kan gis for å redusere betennelsen og forebygge komplikasjoner som hørselstap.

• Viral hjernehinnebetennelse: De fleste tilfellene blir bedre med støttende behandling, inkludert hvile, væsketilførsel og smertestillende midler. Hvis herpes simplex-virus eller varicella-zoster-virus forårsaker infeksjonen, foreskriver legene antiviral medisinering.
• Sopphinnebetennelse: Leger behandler sopphinnebetennelse med soppdrepende medisiner i flere uker eller flere måneder.
• Ikke-infeksiøs hjernehinnebetennelse: Legene behandler underliggende tilstander og kan bruke kortikosteroider for å redusere immunsystemets aktivitet.

Understøttende behandling omfatter i alle tilfeller feberkontroll, væskebalanse, anfallshåndtering og overvåkning på sykehus.

Bedring avhenger av årsaken og hvor raskt behandlingen iverksettes. Bakteriell hjernehinnebetennelse innebærer høyest risiko og krever umiddelbar sykehusbehandling, mens viral hjernehinnebetennelse ofte går over uten varige skader.