Dette er hvordan det føles å ha en bipolar manisk episode

Bipolar lidelse finnes i familien min, men det visste jeg ikke da jeg hadde min første maniske episode.

Jeg var en hardtarbeidende, selvstendig skribent og fotograf. En livslang natteravn, jeg var ikke fremmed for sene kvelder. Noen ganger holdt jeg meg oppe hele natten, fokusert på en skriveoppgave. Andre ganger holdt jeg meg ute til 03.00 og fotograferte konserter, for så å behandle råbilder til solnedgang slik at de kunne publiseres den ettermiddagen. Jeg levde på mine egne premisser og hadde tiden i livet mitt.

Så da den første maniske episoden kom plutselig og uten forvarsel, tok det noen dager å innse at noe var galt.

Jeg fikk diagnosen bipolar lidelse i 2012 og har vært på en streng behandling for å håndtere tilstanden siden den gang. Hverdagen min er normal og godt administrert. Jeg tar vare på meg selv og tar medisinene mine uten feil. Hvis du ikke visste det, ville du ikke vite at jeg lever med bipolar.

Men til tross for min beste innsats, har jeg opplevd mani igjen. Hvis du ikke vet mye om implikasjonene av bipolar lidelse, er det viktig for deg å vite at mani ikke er som det ser ut til. Det er ikke en «superhøy» eller å være «ekstremt glad.» Manien er overveldende, skremmende og utmattende. Her er hvordan en dag i livet til en bipolar manisk episode føles.

07.00

Alarmen går. Jeg fikk ikke sove i natt.

Jeg ble aldri sliten – tankene mine løp. Idé etter idé strømmet gjennom hodet mitt, en etter den neste etter den neste. Artikler jeg burde skrive. Bilder jeg burde ta. Og sangtekster. Så mange sangtekster, alle får nye betydninger.

Jeg er så engstelig. Brainwave Tuner Sleep Induction-appen på telefonen min hjelper meg vanligvis med å sovne og sovne, men det var ingen hjelp i går kveld. Jeg tok to doser sovemedisin i løpet av natten, men kroppen overstyrte effekten. Er jeg manisk igjen?

Jeg vet at jeg ikke har gått glipp av noen doser.

Er dosen min for lav?

07:15

Jeg setter meg opp. Med venstre hånd strekker jeg meg etter den brune flasken med små hvite piller på sengekanten og klemmer den røde vannflasken med høyre. Jeg fjerner en pille og svelger min daglige dose med hypotyreoideamedisin, som må tas på tom mage. Mange mennesker med bipolar lidelse har også en skjoldbruskkjerteltilstand eller annen dobbeltdiagnose.

8 om morgenen

Jeg vil ikke spise. Jeg er ikke sulten. Men medisinene mine for bipolar lidelse må tas sammen med mat og riktig ernæring er avgjørende, så jeg lager en veggieomelett, skyller en kopp friske bær og setter meg til bords med dagens pilleboks.

Alt smaker fryktelig. Jeg kan like gjerne tygge papp. Etter å ha kvalt måltidet, tar jeg min første av to daglige medisiner for bipolar lidelse sammen med halvparten av min daglige dose fiskeolje. Jeg vasker det hele ned med vann og koffeinfri kaffe. Jeg måtte gi opp koffein for mange år siden fordi bipolar og koffein ikke gjør det bra sammen.

09.00

Jeg setter meg ved skrivebordet mitt. Jeg skriver og skriver, hyperfokusert på mitt siste prosjekt. Ideene er mange, men neste uke skal jeg lese den tilbake og hate hvert ord, det er jeg sikker på.

12.00

Det er lunsjtid. Jeg er fortsatt ikke sulten. Jeg har lyst på karbohydrater av spaghetti, men jeg har ikke mat som dette i huset. Jeg tvinger grønnsakssuppe og en salat ned i halsen fordi jeg vet at jeg må spise.

Å spise er et ork. Det smaker ingenting. Jeg svelger halvparten av min daglige dose av multivitamin, en biotinkapsel for det tynne håret mitt, og vitamin E fordi min siste blodprøve viste en liten mangel. Flere piller.

12:30

OK, det er tilbake på jobb. Jeg skifter gir og begynner å redigere bilder fra forrige fotoseanse. Dusinvis av ideer suser gjennom hodet mitt. Jeg må gjøre endringer på nettstedet mitt. Jeg føler et intenst behov for å gjøre dem alle akkurat nå.

18.00

Mannen min kommer hjem fra jobb. Jeg jobber fortsatt. Han kommer inn for å prate, og jeg blir opprørt over avbruddet. Han spør om jeg har fått sove. Mannen min vet at jeg slengte og snudde meg hele natten, og det skremte ham.

Han lager middag: kylling og villris med grønnsaker. På en vanlig dag ville dette vært deilig. I dag blir det tørt, smakløst støv i munnen min. Jeg tar den andre av to daglige doser med medisiner for bipolar lidelse, fiskeolje og multivitamin.

Over middag legger han merke til hvor fort jeg snakker, hvor raskt tankene mine jobber.

Han vet hva han skal gjøre. Han pakker bagasjen og snakker meg inn i bilen så han kan kjøre meg til legevakten. Jeg er livredd og vil ikke gå. Jeg er paranoid, overbevist om at vi kommer til å havne i en ulykke på veien.

Psykiatrisk avdeling er på andre siden av byen. For noen år siden stengte legevakten deres på grunn av budsjettkutt. Så nå må vi gjennom legevakten på bysykehuset.

Jeg synger høyt bak forhenget mitt. Sykepleieren prøver å ta vitallene mine, men jeg er for redd til å la henne. De ringer psykiatrien, sikrer en seng og sørger for at ambulansen tar meg dit.

22.00

Det har vært en lang dag. Jeg er endelig på psykavdelingen. Leger og sykepleiere i hvitt freser rundt meg. Lysene er så sterke. Dører åpnes og lukkes, åpnes og lukkes konstant. De gir meg en matbit: peanøttsmørkjeks. Mer tørr, smakløs mat. De øker dosen min av medisiner for bipolar lidelse og sender meg til sengs. Vil jeg i det hele tatt få sove?

23:30

Jeg sov ikke i natt, men jeg er fortsatt lys våken.

Jeg går bort til sykepleierstasjonen og ber om en sovemedisin.

01:30

Nattsøster har vært innom for å sjekke meg hvert 20. minutt siden jeg krøp til sengs. Hvis jeg i det hele tatt har sovet, har det bare vært noen minutter. Hvis jeg ikke får en sovepille til før kl. 02.00, lar de meg ikke få en senere, så jeg tar meg til sykepleierstasjonen.

06:30

Sykepleieren kommer inn for å ta vitallene mine og gir meg morgendosen med hypotyreoideamedisiner.

Sovnet jeg? Hadde jeg sovet i det hele tatt?

Snart vil de kalle oss til frokost. De vil servere en matt frokostsandwich tilberedt minst to timer før. Jeg skal i gruppeterapi, hvor vi kanskje lager kunst. Det har vært kjent for å hjelpe mennesker med deres psykiske helse. Bortsett fra det er det ikke annet å gjøre enn å se på TV. Det er så kjedelig.

Ser frem til

Bipolar mani kan være en skummel ting å oppleve. Men den gode nyheten er at bipolar lidelse kan behandles. Siden jeg fikk diagnosen min, har jeg funnet riktig medisin og riktig dosering slik at hverdagen er helt normal.

Jeg har ikke hatt flere av disse episodene på fem år. Jeg legger meg tidlig og følger nøye med på søvnmønsteret mitt. Jeg planlegger sunne måltider for uken og går aldri glipp av en dose medisiner.

Bipolar lidelse er en ganske vanlig tilstand, så hvis du eller en du er glad i, lever med en psykisk lidelse, trøst med at du ikke er alene. Bipolar lidelse kan påvirke mennesker fra alle samfunnslag.

Det er sant at episoder med mani eller depresjon kan gjenta seg etter år med remisjon, og medisinering må kanskje justeres hos lege eller sykehus. Men med riktig behandling og et positivt syn er det mulig å leve et balansert, produktivt liv. Jeg gjør det. Jeg vet at du også kan.

Mara Robinson er en freelance spesialist på markedskommunikasjon med mer enn 15 års erfaring. Hun har laget mange former for kommunikasjon for et bredt spekter av kunder, inkludert funksjonsartikler, produktbeskrivelser, annonsetekst, salgsmateriell, emballasje, pressesett, nyhetsbrev og mer. Hun er også en ivrig fotograf og musikkelsker som ofte kan bli funnet fotografere rockekonserter på MaraRobinson.com.