Forstå emosjonelle forstyrrelser

Hva er vanlige følelsesmessige eller humørsykdommer?

I kliniske omgivelser brukes begrepet «stemningsforstyrrelse» oftere enn begrepet «emosjonell lidelse.»

Vanlige følelsesmessige lidelser inkluderer:

• depressive lidelser, som omfatter et bredt spekter av tilstander

• bipolar lidelse, som kan omfatte ulike typer, for eksempel bipolar I bipolar II og cyclothymi

• premenstruell dysforisk lidelse (PMDD), som involverer alvorlige følelsesmessige symptomer på premenstruelt syndrom (PMS)

Vanlige depressive lidelser inkluderer:

• major depressive disorder (MDD), som har lange perioder med lavt humør, håpløshet, tretthet og andre symptomer

• vedvarende depressiv lidelse, som også kalles dystymi og innebærer å ha mindre alvorlige depresjonssymptomer i minst 2 år

• alvorlig depressiv lidelse med sesongmessige mønstre, også kjent som sesongmessig affektiv lidelse (SAD), som vanligvis oppstår om vinteren

• perinatal depresjon, som oppstår under graviditet

• fødselsdepresjon, som oppstår etter fødselen

Angstlidelser regnes ikke som stemningslidelser, selv om de kan påvirke humøret og ofte forekommer sammen med stemningslidelsene nevnt ovenfor.

Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) regnes ikke som humørlidelser.

Hvilke symptomer er vanlige med emosjonelle eller humørsykdommer?

Symptomene på emosjonelle lidelser varierer basert på individet og deres spesifikke lidelse, og ikke alle med en emosjonell lidelse vil ha samme symptomer og opplevelse.

Du kan generelt dele symptomene på følelsesmessige lidelser i to grupper:

• depressive symptomer, som oppstår ved depressive lidelser, bipolar lidelse og PMDD
• manisymptomer, som oppstår under maniske og hypomane episoder ved bipolar lidelse

Depressive symptomer inkluderer:

• tretthet eller mangel på energi

• følelser av tristhet eller håpløshet
• følelse av nummenhet

• tap av matlyst eller overspising

• tap av interesse for aktiviteter du vanligvis liker

• sover for mye eller ikke nok
• problemer med å fokusere eller konsentrere seg

• tanker om selvmord, død eller selvskading

Symptomer på hypomane eller maniske episoder inkluderer:

• engasjere seg i risikoatferd, som overforbruk av penger, hensynsløs kjøring eller rusmisbruk
• søvnvansker
• føler seg overdreven eller uvanlig energisk, opprømt eller selvsikker
• racing tanker

• rastløshet eller irritabilitet

• snakker eller snakker raskt

Det er viktig å merke seg at disse symptomene også kan peke på en annen tilstand (med andre ord, ikke en følelsesmessig lidelse). For eksempel er noen depressive symptomer vanlige hos personer med PTSD.

Hva forårsaker eller øker risikoen for emosjonelle eller humørsykdommer?

Selv om årsakene til stemningslidelser ikke er helt forstått, er det en rekke faktorer som ser ut til å øke risikoen for å utvikle en stemningslidelse, ifølge forskning.

Risikofaktorene for følelsesmessige lidelser inkluderer:

• Hjernefunksjon: Strukturen og kjemien i hjernen din kan spille en rolle i om du utvikler en stemningslidelse.
• Genetikk: Du er mer sannsynlig å utvikle en følelsesmessig lidelse hvis en nær slektning har samme lidelse.
• Hormoner: Nylig forskning bemerker at økte nivåer av skjoldbruskkjertelstimulerende hormon er assosiert med depresjon. Hormoner kan også spille en rolle i utviklingen av perinatal eller postnatal depresjon, samt PMDD.
• Fysisk helse: Visse fysiske helsemessige forhold, som kreft, HIV og hypotyreose, kan øke risikoen.
• Stoffbruk: Bruk (og misbruk) av visse stoffer, inkludert amfetamin, kokain, prokarbazin og steroider, kan forårsake symptomer som ligner på humørsykdommer.
• Traumatiske livserfaringer: Traumer, selv om de vanligvis er assosiert med PTSD, kan også forårsake eller utløse stemningslidelser.

Hvordan diagnostiseres følelsesmessige eller humørsykdommer?

Emosjonelle lidelser diagnostiseres av psykisk helsepersonell, som psykiatere, sykepleierpsykoterapeuter eller psykologer. En allmennlege kan også stille en diagnose, selv om de kan henvise deg til en spesialist i psykisk helsevern først.

Legen din kan spørre om dine nåværende symptomer, medisinsk historie og familiehistorie. De kan bruke visse spørreskjemaer for å vurdere din mentale helse. Hvis symptomene dine passer til de diagnostiske kriteriene for en bestemt tilstand, kan du bli diagnostisert med lidelsen.

Du trenger ikke en diagnose før du henvender deg til en terapeut. Det er mulig å få samtaleterapi selv om du ikke har fått diagnosen en lidelse.

Hvordan behandles emosjonelle lidelser eller stemningslidelser?

Emosjonelle lidelser kan behandles. Behandlingskurset du tar vil avhenge av tilstanden din.

Psykoterapi

Også kjent som samtaleterapi, kan psykoterapi være nyttig for mennesker med humørsykdommer.

Samtaleterapi kan hjelpe deg med å identifisere og endre usunne mønstre i dine tanker, atferd og følelser. Du kan bruke terapi som et rom for å utforske og behandle følelsene dine på en konstruktiv, sunn måte.

Mange forskjellige typer terapi brukes til å behandle følelsesmessige lidelser. Noen av de vanligste typene terapi inkluderer:

• kognitiv atferdsterapi (CBT)
• dialektisk atferdsterapi (DBT)
• psykodynamisk terapi

Samtaleterapi utføres med en kvalifisert, lisensiert psykisk helsepersonell, for eksempel en klinisk sosialarbeider, psykolog eller psykiater.

Medisinering

I noen tilfeller kan visse medisiner – som antidepressiva eller humørstabilisatorer – være til stor nytte for personer med følelsesmessige lidelser.

Vanlige medisiner for emosjonelle lidelser inkluderer:

• Antidepressiva: Antidepressive medisiner, som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og noradrenalin reopptakshemmere (SNRI), brukes til å behandle en rekke psykiske helsetilstander.
• Antipsykotika (nevroleptika): Disse er ofte foreskrevet for bipolar lidelse. Noen ganger behandles depresjon med et atypisk antipsykotikum så vel som et antidepressivum.
• Stemningsstabilisatorer: Disse medisinene kan bidra til å regulere humørendringene som oppstår med bipolar lidelse. De er noen ganger kombinert med antidepressiva.

Hvis du ikke føler at medisinen din hjelper, diskuter det med en psykisk helsepersonell, da de kan hjelpe deg med å finne alternativer. Å stoppe medisinen uten veiledning og tilsyn kan føre til uønskede komplikasjoner.

Alternative behandlinger

I noen tilfeller kan legen din foreslå alternative behandlinger, som f.eks.

• elektrokonvulsiv terapi (ECT)
• lysterapi
• transkraniell magnetisk stimulering (TMS)
• psykedelisk assistert terapi

Disse behandlingene kan være nyttige, spesielt hvis du har behandlingsresistent depresjon eller bipolar lidelse (med andre ord, konvensjonell medisinering og terapi forbedrer bare tilstanden din i liten grad).

Hva er utsiktene for noen med en følelsesmessig eller humørsykdom?

Emosjonelle lidelser kan være utfordrende å leve med, men de kan behandles. Det er mulig å leve et fullt, vellykket og lykkelig liv mens du lever med en følelsesmessig lidelse.

Noen mennesker reagerer raskere på behandlinger enn andre, og i noen tilfeller kan det ta tid å finne en behandlingsplan som fungerer for deg. Generelt krever følelsesmessige lidelser langvarig behandling.

Hvor kan du lære mer og finne støtte?

Hvis du tror du har en følelsesmessig lidelse eller humørsykdom, er et godt første skritt å snakke med en lege eller terapeut. De kan hjelpe deg å ta skritt mot å føle deg bedre.

Vi har satt sammen en liste over mentale helseressurser for personer som leter etter psykisk helsestøtte. Artikkelen inneholder noen veiledning om å finne lavere kostnader og gratis rådgivning og støtte.

Sian Ferguson er en frilansskribent for helse og cannabis basert i Cape Town, Sør-Afrika. Hun brenner for å styrke leserne til å ta vare på deres mentale og fysiske helse gjennom vitenskapsbasert, empatisk levert informasjon.