Pyrazinamid (Pyrafat) er et antibiotikum som hovedsakelig brukes til behandling av tuberkulose, vanligvis som del av en kombinasjonsbehandling sammen med andre tuberkulose-medisiner.
Pyrazinamid virker ved å angripe sovende eller langsomtvoksende bakterier som andre antibiotika kanskje ikke dreper effektivt. I kroppen omdannes pyrazinamid til sin aktive form – pyrazinsyre, som forstyrrer bakteriecellemembranen og energiproduksjonen. Denne virkningen er spesielt effektiv i sure miljøer der tuberkulosebakterier ofte overlever, for eksempel inne i infiserte celler. Ved å bidra til å eliminere disse hardnakkede bakteriene, forkorter pyrazinamid varigheten av tuberkulosebehandlingen. Dette legemidlet må imidlertid brukes med forsiktighet, da det kan gi bivirkninger som levertoksisitet og leddsmerter.
Pyrazinamid-medisin selges også under handelsnavnene Pyrafat, Pyrazinamide Lederle, Rifater eller Zinamide.
Bivirkninger av pyrazinamid (Pyrafat)
Bivirkninger av pyrazinamid er:
- Hepatotoksisitet (medikamentindusert leverskade)
- Hyperurikemi og gikt
- Kvalme, oppkast og tap av matlyst
- Artralgi (leddsmerter)
- Hudutslett og lysfølsomhet
- Trombocytopeni (lavt antall blodplater)
- Sideroblastisk anemi
- Dysuri (smertefull vannlating) og vannlatingsvansker
- Perifer nevropati.
Nedenfor forklarer vi bivirkningene og gir deg veiledning om hvordan du kan unngå eller redusere dem.
1. Hepatotoksisitet (medikamentindusert leverskade)
Pyrazinsyre — den aktive metabolitten av pyrazinamid — gjennomgår videre prosessering i leveren, og dets metabolske biprodukter kan overbelaste leverens avgiftningsveier. Pyrazinsyre hemmer direkte mitokondriefunksjonen i leverceller, forstyrrer beta-oksidasjonen av fettsyrer og fremmer oksidativt stress ved å tømme glutation. Resultatet er skade på levercellene, som kan variere fra mild, asymptomatisk forhøyelse av leverenzymer til alvorlig akutt leversvikt. Pyrazinamid (Pyrafat) bidrar til å forårsake hepatotoksisitet selv når det brukes sammen med isoniazid og rifampicin, som i seg selv er hepatotoksiske, så det kan være vanskelig å avklare hvilket legemiddel som forårsaket skaden i en kombinasjonsbehandling.
Betydelig leverskade (definert som en økning i alaninaminotransferase – et leverenzym – til mer enn tre ganger den øvre grensen for normalområdet, ledsaget av symptomer) forekommer hos omtrent 7 % av personer som tar standardbehandling mot tuberkulose som inkluderer pyrazinamid. Asymptomatisk enzymøkning uten kliniske symptomer forekommer hos opptil 20 % av pasientene. Dødelig akutt leversvikt som primært kan tilskrives pyrazinamid er sjelden, med en estimert forekomst på mindre enn 0,1 %.
Før du begynner å ta pyrazinamid, bør legen din måle utgangspunktsverdiene for leverfunksjonstester. Under behandlingen må leverenzymer overvåkes med to og fire ukers mellomrom, og deretter månedlig. Du bør unngå å drikke alkohol fullstendig gjennom hele behandlingsforløpet, fordi alkohol i seg selv skader leveren og denne kombinasjonen øker risikoen betydelig. Rapporter umiddelbart følgende varselsignaler til legen din: gulfarging av hud eller øyne (gulsott), mørk urin, blek avføring, smerter øverst til høyre i magen, uvanlig tretthet eller kvalme som plutselig forverres. Hvis leverenzymer stiger til over fem ganger den øvre grensen for normalområdet, vil legen din vanligvis stoppe bruken av pyrazinamid og gjenoppta bruken forsiktig – eller bytte til et alternativt legemiddel – når enzymnivåene er tilbake til det normale.
2. Hyperurikemi og gikt
Pyrazinsyre hemmer konkurrerende den renale tubulære sekresjonen av urinsyre. Nyrene filtrerer normalt urinsyre ut av blodet og skiller den ut i urinen. Når pyrazinsyre blokkerer transportøren som er ansvarlig for denne utskillelsen, akkumuleres urinsyre i blodet. Forhøyet urinsyrenivå i blodet — hyperurikemi — kan føre til avleiring av mononatriumurat-krystaller i leddene, noe som forårsaker den smertefulle inflammatoriske leddgikten kjent som gikt. Hemmingen av urinsyreutskillelsen forekommer hos praktisk talt alle som tar pyrazinamid (Pyrafat).
Serumurinsyrenivået stiger over normalområdet hos omtrent 60 % av de som tar standarddoser av pyrazinamid. Dette er den hyppigste metabolske forstyrrelsen pyrazinamid forårsaker. Imidlertid forekommer klinisk gikt — det vil si smertefull leddbetennelse på grunn av krystallavleiring — hos bare omtrent 3 % av medisinbrukerne. Avviket skyldes at mange pasienter tåler forhøyede urinsyrenivåer uten å utvikle symptomer.
Å drikke rikelig med vann (minst to liter daglig) bidrar til å fortynne urinsyren i blodet og støtter utskillelsen via nyrene. Du bør unngå matvarer som er kjent for å øke urinsyrenivået, inkludert innmat, skalldyr, rødt kjøtt og sukkerholdige drikker. Alkohol, og særlig øl, øker urinsyrenivået uavhengig av andre faktorer og bør unngås. Hvis du allerede har hatt gikt eller nyrestein, må du informere legen din før du begynner å ta pyrazinamid; legen din kan forskrive allopurinol — et legemiddel som blokkerer urinsyreproduksjonen — sammen med pyrazinamid som et forebyggende tiltak, eller kan velge et alternativt behandlingsopplegg. Hvis du opplever et varmt, hovent og smertefullt ledd under behandlingen, må du umiddelbart oppsøke lege; legen din kan bekrefte krystallavleiring og starte behandling med betennelsesdempende legemidler som kolkisin eller et ikke-steroide betennelsesdempende legemiddel.
3. Kvalme, oppkast og tap av matlyst
Pyrazinamid (Pyrafat) irriterer mage-tarmkanalen direkte og stimulerer kvalme gjennom sentrale mekanismer i hjernestammen. Legemidlet og dets metabolitter påfører også leveren metabolsk stress, noe som kan utløse kvalme som en del av en pre-hepatitt-respons. Tap av matlyst kan være et resultat av både gastrointestinale plager og generell metabolsk forstyrrelse.
Kvalme forekommer hos omtrent 20 % av de som bruker medisinen, og oppkast forekommer hos rundt 10 %. Betydelig tap av matlyst – alvorlig nok til å påvirke kaloriinntaket – forekommer hos omtrent 10 % av de som bruker medisinen. Disse tallene er høyere hos personer som tar den daglige dosen på tom mage, hos personer som tar høyere doser, og hos de som også tar isoniazid samtidig.
Å ta pyrazinamid sammen med mat reduserer mage- og tarmplager betydelig hos de fleste. Hvis kvalmen vedvarer, kan legen din forskrive en kort kur med et kvalmedempende middel som metoklopramid eller ondansetron for å hjelpe deg gjennom de første ukene av behandlingen. Å ta tabletten om kvelden i stedet for om morgenen kan også redusere kvalmen på dagtid. Små, hyppige måltider i stedet for store måltider bidrar til å opprettholde kaloriinntaket når appetitten er dårlig.
4. Artralgi (leddsmerter)
Leddsmerter uten åpenbar gikt er vanlig ved bruk av pyrazinamid og oppstår gjennom to overlappende mekanismer. Hyperurikemi forårsaker lavgradig krystallavleiring og synovial irritasjon selv før åpenbar gikt utvikler seg. I tillegg ser pyrazinamid i seg selv ut til å ha en direkte proinflammatorisk effekt på synovialt vev, muligens gjennom prostaglandin-medierte veier, som er uavhengig av urinsyrenivåer.
Ikke-giktisk leddsmerte — det vil si leddsmerter uten bekreftet krystallavleiring — forekommer hos omtrent 40 % av pasientene som tar pyrazinamidholdige behandlingsregimer. Smertene oppstår typisk symmetrisk i store ledd, særlig anklene, knærne, håndleddene og skuldrene.
Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler som ibuprofen eller naproksen demper effektivt pyrazinamidrelatert leddsmerte hos de fleste pasienter og kan tas regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Paracetamol (acetaminofen) er et alternativt legemiddel hvis du ikke kan ta ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler. Å drikke tilstrekkelig med vann reduserer urinsyrebelastningen og dermed urinsyrekomponenten i leddsmertene. Milde bevegelsesøvelser opprettholder leddbevegeligheten. Hvis leddsmertene er alvorlige nok til å true etterlevelsen av behandlingsregimet ditt, bør du diskutere dosejustering eller et alternativt legemiddel med legen din.
5. Hudutslett og lysfølsomhet
Pyrazinamid forårsaker to forskjellige hudreaksjoner. Den første reaksjonen er et generalisert overfølsomhetsutslett — vanligvis makulopapulært (flate røde flekker med noen hevede områder) — som reflekterer immunmediert følsomhet overfor legemidlet eller dets metabolitter. Den andre reaksjonen, som er mer karakteristisk for pyrazinamid, er lysfølsomhet: legemidlet eller dets metabolitter absorberer ultrafiolett stråling i huden, noe som genererer reaktive oksygenarter som skader keratinocytter og gir en markant solbrenthetsreaksjon på hud som utsettes for sol, selv etter kortvarig, mild eksponering for ultrafiolett stråling. Noen pasienter utvikler en rødbrun misfarging av utsatt hud (fotodistribuert pigmentering) ved langvarig bruk av pyrazinamid.
Hudutslett forekommer hos omtrent 3 % av personer som tar pyrazinamid. Lysfølsomhetsreaksjoner – overdreven solbrenthetsreaksjon på hudområder som utsettes for sol – forekommer hos omtrent 7 % av personer som har betydelig ultrafiolett eksponering i løpet av behandlingsperioden. Endringer i hudpigmentering forekommer hos en mindre gruppe pasienter, primært hos pasienter som tar høye doser over lang tid eller hos pasienter som bor i miljøer med høy ultrafiolett stråling.
For å redusere denne bivirkningen bør du bruke solkrem med bredspektret beskyttelse, ha på deg beskyttende klær når du er utendørs og unngå å være ute i solen når den er på sitt sterkeste. Hvis du får utslett, må du kontakte legen din før du slutter å ta medisinen, fordi utslett også kan være et tegn på en mer alvorlig overfølsomhetsreaksjon som krever medisinsk vurdering. Ikke behandle utslett forårsaket av legemidlet på egen hånd med antihistaminer uten medisinsk vurdering, da utslett kan være et tidlig tegn på Stevens-Johnsons syndrom – en sjelden, men livstruende hudreaksjon.
6. Trombocytopeni (lavt antall blodplater)
Pyrazinamid (Pyrafat) kan utløse en immunmediert ødeleggelse av blodplater, der immunsystemet produserer antistoffer som angriper blodplater etter å ha forvekslet pyrazinamidmetabolitter bundet til blodplateoverflater med fremmede antigener. Trombocytopeni kan også oppstå gjennom direkte benmargssuppresjon som reduserer blodplateproduksjonen, selv om denne mekanismen er mindre vanlig ved bruk av pyrazinamid alene.
Klinisk signifikant trombocytopeni (et blodplatetall som er lavt nok til å øke blødningsrisikoen, typisk under 100 000 blodplater per mikroliter) forekommer hos mindre enn 1 % av personer som tar pyrazinamid. Dette er en sjelden, men viktig bivirkning av pyrazinamid. Mild reduksjon i blodplatetall uten klinisk blødning er noe mer vanlig og observeres hos omtrent 3 % av brukerne av pyrazinamid.
7. Sideroblastisk anemi
Pyrazinamid hemmer enzymet delta-aminolaevulinsyresyntetase, som kroppen bruker til å syntetisere hem – den jernholdige komponenten i hemoglobin. Når hæmsyntesen svikter, akkumuleres jern i mitokondriene rundt kjernen i utviklende røde blodceller, noe som skaper de karakteristiske «ringsideroblastene» som er synlige ved benmargsundersøkelse. Den resulterende anemien er hypokrom (bleke røde blodceller) til tross for normale eller forhøyede jernlagre, fordi problemet ikke er jernmangel, men manglende evne til å innlemme jern i hemoglobin på riktig måte.
Sideroblastisk anemi som kan tilskrives pyrazinamid er sjelden, med en rapportert forekomst på under 1 %. Denne bivirkningen forekommer oftere hos pasienter som også får isoniazid (som tømmer pyridoksin — vitamin B6 — en kofaktor for hæmsyntese) eller som har underliggende ernæringsmangler.
8. Dysuri og vannlatingsvansker
Pyrazinsyre og dets metabolitter skilles ut gjennom nyrene i høye konsentrasjoner. Disse metabolittene kan irritere urothelet – slimhinnen i urinveiene – og forårsake dysuri (smertefull eller svie ved vannlating) og hyppig vannlating. Hos pasienter som er dehydrert eller som allerede har nedsatt nyrefunksjon, stiger konsentrasjonen av metabolitter i urinen, noe som øker sannsynligheten for irritasjon. I sjeldne tilfeller bidrar pyrazinamidrelatert hyperurikemi til avleiring av uratkrystaller i urinveiene, noe som etterligner eller forverrer urinsymptomer.
Dysuri og relaterte urinsymptomer forekommer hos omtrent 6 % av personer som tar pyrazinamid (Pyrafat).
9. Perifer nevropati
Noen opplever perifer nevropati — nummenhet eller prikking i hender og føtter — etter å ha tatt pyrazinamid. Pyrazinamid forstyrrer vitamin B6-metabolismen og reduserer tilgjengeligheten av pyridoksalfosfat — den aktive formen av vitamin B6 — som perifere nerver er avhengige av for normal funksjon.
Discussion about this post