Vedvarende pustebesvær er vedvarende pustevansker eller en følelse av å ikke få nok luft, som varer i flere uker eller lenger, eller som stadig kommer tilbake. Noen opplever pustebesvær kun under fysisk aktivitet. Andre føler seg andpuste selv når de hviler.
Vedvarende pustebesvær krever medisinsk oppfølging, da mange alvorlige sykdommer kan forårsake dette. Noen årsaker påvirker lungene, mens andre påvirker hjertet, blodet, blodårene, musklene eller nervesystemet.
Studier viser at vedvarende kortpustethet forekommer hos omtrent 10–20 % av voksne i vårt land. Dette symptomet blir vanligere med alderen; blant eldre voksne kan forekomsten overstige 25 %.
I de fleste tilfeller er årsaken hjertesykdom eller lungesykdom.
Sykdommer eller tilstander som forårsaker vedvarende kortpustethet
1. Kronisk obstruktiv lungesykdom
Kronisk obstruktiv lungesykdom er den vanligste årsaken til vedvarende kortpustethet.
Denne sykdommen utvikler seg når langvarig eksponering for skadelige partikler eller gasser skader luftveiene og lungevevet.
Vanlige årsaker til kronisk obstruktiv lungesykdom er:
- Røyking
- Eksponering for passiv røyking
- Matlagingsrøyk innendørs
- Luftforurensning
- Støv og kjemikalier i arbeidsmiljøet
- Sjeldne genetiske lidelser.
Betennelse innsnevrer luftveiene. Lungevevet mister elastisiteten. Luft blir fanget inne i lungene. Disse endringene gjør det stadig vanskeligere å puste.
Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan selv enkle aktiviteter som å gå eller kle på seg føre til pustebesvær.
2. Astma
Astma er en annen vanlig årsak til vedvarende pustebesvær. Vedvarende symptomer oppstår når astmaen er dårlig kontrollert eller når betennelsen i luftveiene vedvarer over lengre tid.
Astma utvikler seg fordi luftveiene blir overfølsomme for ulike utløsende faktorer.
Vanlige utløsende faktorer inkluderer:
- Allergener
- Luftveisinfeksjoner
- Fysisk aktivitet
- Luftforurensning
- Tobakksrøyk
- Visse medisiner.
Genetiske faktorer bidrar også til utviklingen av astma.
Betente luftveier hovner opp og produserer overflødig slim. Musklene i luftveiene kan trekke seg sammen plutselig. Disse endringene innsnevrer luftveiene og reduserer luftstrømmen.
Noen opplever sporadiske astmaanfall. Andre utvikler vedvarende pustevansker mellom astmaanfallene.
3. Hjertesvikt
Åndenød er et av de typiske symptomene på hjertesvikt.
Hjertesvikt betyr at hjertet ikke klarer å pumpe blod effektivt.
Vanlige årsaker til hjertesvikt er:
- Koronar arteriesykdom
- Tidligere hjerteinfarkt
- Høyt blodtrykk
- Hjerteklaffesykdom
- Kardiomyopati
- Visse infeksjoner.
Et svakt hjerte fører til at væske samler seg i lungene. Væske i lungevevet hindrer oksygentransporten. Det blir vanskeligere å puste, spesielt ved anstrengelse eller når man ligger flatt.
4. Koronar arteriesykdom
Koronar arteriesykdom er svært vanlig i vårt land og bidrar ofte til anstrengelsesutløst åndenød.
Fettavleiringer kalt plakk bygger seg opp inne i koronararteriene. Risikofaktorer inkluderer:
- Tobakksrøyking
- Diabetes
- Høyt blodtrykk
- Høyt kolesterol
- Overvekt
- Familiehistorie.
Redusert blodgjennomstrømning begrenser oksygentilførselen til hjertemuskelen. Hjertet kan ikke fungere effektivt under fysisk aktivitet. Noen opplever kortpustethet i stedet for brystsmerter.
5. Overvekt
Overvekt er en svært vanlig årsak til vedvarende pustebesvær.
Overvekt utvikles når energiinntaket over tid konsekvent overstiger energiforbruket.
Genetiske, miljømessige, hormonelle og atferdsmessige faktorer bidrar til vektøkning.
Overflødig kroppsfett øker arbeidsbelastningen ved å puste. Fettvev rundt brystet og magen begrenser lungeutvidelsen.
Kroppen trenger også mer oksygen fordi den må forsyne en større kroppsmasse.
6. Fysisk dekondisjonering
Fysisk dekondisjonering er en vanlig, men ofte oversett årsak til vedvarende pustebesvær.
Denne tilstanden oppstår etter langvarig inaktivitet, sykdom, sykehusopphold eller en stillesittende livsstil.
Musklene blir svakere når man bruker dem mindre. Den kardiovaskulære kondisjonen avtar over tid.
Svakere muskler krever mer oksygen under aktivitet. Hjertet og lungene må arbeide hardere for å utføre rutinemessige oppgaver. Mange merker kortpustethet når de går i trapper eller går oppoverbakke.
7. Anemi
Anemi er en vanlig årsak til vedvarende kortpustethet, spesielt blant kvinner, eldre og personer med kroniske sykdommer.
Anemi på grunn av jernmangel er vanlig i vårt land.
Anemi betyr at blodet inneholder for få røde blodceller eller for lite hemoglobin.
Vanlige årsaker til anemi er:
- Jernmangel
- Vitaminmangel
- Blodtap
- Nyresykdom
- Benmargsforstyrrelser.
Røde blodlegemer transporterer oksygen. Et redusert antall røde blodlegemer reduserer oksygentilførselen til vevet. Kroppen kompenserer ved å øke pustefrekvensen og hjertefrekvensen.
8. Interstitiell lungesykdom
Interstitiell lungesykdom er mindre vanlig enn astma eller kronisk obstruktiv lungesykdom, men er likevel en viktig årsak til vedvarende pustebesvær.
Interstitiell lungesykdom er en gruppe lidelser som forårsaker arrdannelse i lungene.
Årsaker til interstitiell lungesykdom er:
- Autoimmune sykdommer
- Eksponering for giftige stoffer på arbeidsplassen
- Visse medisiner
- Strålebehandling
- Ukjente årsaker.
Arrete lunger blir stive. Stive lunger kan ikke utvide seg normalt. Oksygenoverføringen gjennom lungevevet blir mindre effektiv.
9. Pulmonal hypertensjon
Pulmonal hypertensjon er en uvanlig årsak til vedvarende kortpustethet.
Denne tilstanden er langt mindre vanlig enn astma, fedme eller kronisk obstruktiv lungesykdom.
Pulmonal hypertensjon innebærer at trykket stiger i arteriene som fører blod gjennom lungene.
Årsaker til pulmonal hypertensjon er:
- Hjertesykdom
- Kronisk lungesykdom
- Blodpropp
- Bindevevssykdommer
- Genetiske faktorer.
Høyre side av hjertet må pumpe mot større motstand. Redusert blodstrøm gjennom lungene begrenser oksygenopptaket, særlig under fysisk aktivitet.
10. Lungekreft
Lungekreft er mindre vanlig enn andre årsaker, men leger må ta det i betraktning, spesielt hos røykere og eldre voksne.
Lungekreft utvikler seg når unormale celler vokser ukontrollert i lungevevet.
Røyking er den viktigste risikofaktoren.
En svulst kan blokkere en luftvei, trykke på lungevevet, forårsake væskeansamling rundt lungene eller redusere normal lungefunksjon.
11. Angstlidelser
Angstlidelser utvikles gjennom samspillet mellom genetiske, psykologiske og miljømessige faktorer.
Angst kan endre puste mønsteret. Rask eller overfladisk pusting kan skape en følelse av luftmangel, selv når oksygennivået fortsatt er normalt.
Angst kan også forverre pustesymptomer forårsaket av hjerte- eller lungesykdom.
Hva må du gjøre hvis du opplever vedvarende kortpustethet?
Du må avtale en medisinsk undersøkelse hvis kortpustetheten varer i mer enn 3–4 uker eller gjentar seg.
Søk øyeblikkelig akuttmedisinsk hjelp hvis du har ett av følgende symptomer:
- Alvorlige pustevansker
- Brystsmerter
- Blå lepper eller blå hud
- Forvirring
- Besvimelse
- Plutselig forverring av symptomene
- Opphosting av blod.
Du kan også hjelpe legen din ved å notere:
- Når symptomene begynte
- Aktiviteter som utløser symptomene
- Faktorer som lindrer symptomene
- Røykevaner
- Bruk av medisiner
- Tilknyttede symptomer.
Hvordan leger diagnostiserer årsaken
Leger starter vanligvis med en detaljert sykehistorie og en fysisk undersøkelse.
Ytterligere undersøkelser kan omfatte:
- Blodprøver. Blodprøver kan avdekke anemi, infeksjon, nyresykdom, skjoldbruskproblemer eller hjerteskade.
- Pulsoximetri. En sensor måler oksygennivået i blodet ditt.
- Røntgen av brystet. En røntgen av brystet kan avdekke lungebetennelse, forstørret hjerte, arrdannelse i lungene, lungekreft eller væskeansamling.
- Computertomografi. Computertomografi gir mer detaljerte bilder av lungene og brystkassen.
- Lungefunksjonstesting. Lungefunksjonstest måler luftstrøm, lungevolum og lungekapasitet. Disse verdiene bidrar til å diagnostisere astma, kronisk obstruktiv lungesykdom og andre lungesykdommer.
- Elektrokardiogram. Et elektrokardiogram vurderer hjerterytmen og tegn på hjertesykdom.
- Ekkokardiogram. Et ekkokardiogram bruker ultralyd til å undersøke hjertets struktur og funksjon.
- Belastningstest. En belastningstest bidrar til å avgjøre hvordan hjertet, lungene og musklene reagerer på fysisk aktivitet.
Behandling av vedvarende kortpustethet
Behandlingen avhenger av den underliggende årsaken.
Behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom
Behandlingen kan omfatte:
- Røykeslutt
- Inhalasjonsmedisiner
- Lungerehabilitering
- Oksygenbehandling for utvalgte pasienter.
Behandling av astma
Behandlingen kan omfatte:
- Antiinflammatoriske inhalasjonsmedisiner
- Bronkodilaterende medisiner
- Unngå utløsende faktorer.
Behandling av hjertesvikt
Behandlingen kan omfatte:
- Legemidler som forbedrer hjertefunksjonen
- Redusere saltinntaket
- Nøye balansere kroppsvæskene
- Behandling av underliggende hjertesykdom.
Behandling av fedme
Behandlingen kan omfatte:
- Endringer i kostholdet
- Økt fysisk aktivitet
- Atferdsprogrammer
- Vekttapsmedisiner
- Fedmekirurgi for utvalgte pasienter.
Behandling av anemi
Behandlingen avhenger av årsaken, for eksempel:
- Jern tilskudd
- Vitaminbehandling
- Behandling av blødning
- Behandling av underliggende sykdom.
Behandling av interstitiell lungesykdom
Behandlingen kan omfatte:
- Antiinflammatoriske legemidler
- Antifibrotiske legemidler
- Oksygenbehandling
- Lungetransplantasjon hos utvalgte pasienter.
Behandling av pulmonal hypertensjon
Behandlingen kan omfatte:
- Spesialiserte medisiner
- Oksygenbehandling
- Behandling av underliggende sykdom.
Behandling av angstlidelser
Behandlingen kan omfatte:
- Psykologisk terapi
- Stresshåndtering
- Medikamenter når det er hensiktsmessig.
Discussion about this post