HIV-relatert lipodystrofi og hvordan man behandler det

Bytte HIV-medisiner

Noen HIV-medisiner, som proteasehemmere og nukleosid revers transkriptasehemmere (NRTI), er kjent for å forårsake lipodystrofi.

Hvis bruk av disse medisinene resulterer i lipodystrofi, er den enkleste løsningen å bytte medisin. Å ta en annen medisin kan stoppe progresjonen av lipodystrofi og kan til og med reversere noen av endringene.

Men å endre medisiner er en beslutning som krever nøye vurdering av ens generelle helse. En person bør ikke bare slutte å ta medisinene sine. De bør spørre helsepersonell om en annen medisin er et bedre alternativ for dem.

Et sunt kosthold og regelmessig mosjon

Det er ingen spesifikk diett for behandling av lipodystrofi. Et sunt kosthold spiller imidlertid en viktig rolle for den generelle helsen og for å opprettholde en passende kroppsvekt.

Mål for en diett rik på omega-3 fettsyrer, frukt, grønnsaker og fiber. Unngå mat som er høy i kalorier og karbohydrater, men lav i næringsverdi.

Trening kan hjelpe kroppen med å regulere insulin og forbrenne ekstra kalorier. Aerobic og styrkebyggende øvelser bidrar også til å bygge sterke muskler. Få flere kostholds-, trenings- og egenomsorgstips rettet mot mennesker med HIV.

Medisiner

I 2010 godkjente US Food and Drug Administration (FDA) en veksthormonfrigjørende faktor (GRF) kalt tesamorelin (Egrifta) for behandling av HIV-lipodystrofi.

Medisinen, som består av pulver og et fortynningsmiddel, må oppbevares i kjøleskap og vekk fra lys. Rull hetteglasset i hendene i ca. 30 sekunder for å blande det sammen. Medisinen må injiseres i magen én gang daglig.

Bivirkninger kan omfatte rødhet eller utslett, hevelse eller muskel- og leddsmerter.

Legemidlet metformin (Glucophage) brukes også hos personer med HIV og type 2 diabetes. Den har den ekstra fordelen av å redusere både visceralt og abdominalt fett. Legemidlet kan også redusere subkutane fettavleiringer. Denne effekten kan imidlertid være et problem hos personer med lipoatrofi.

Fettsuging

Fettsuging kan fjerne fett fra målrettede områder. En kirurg vil merke kroppen før du begynner. Enten lokal eller generell anestesi er nødvendig.

Etter å ha injisert en steril løsning for å hjelpe med fettfjerning, vil kirurgen gjøre små snitt for å sette inn et rør under huden. Røret er koblet til et vakuum. Kirurgen vil bruke en frem-og-tilbake-bevegelse for å suge fett fra kroppen.

Bivirkninger kan omfatte hevelse, blåmerker, nummenhet eller smerte. Risiko for kirurgi inkluderer punktering eller infeksjon. Fettforekomster kan også komme tilbake etter hvert.

Fetttransplantasjoner

Fett kan transplanteres fra en del av kroppen til en annen. En person står overfor en lavere risiko for allergisk reaksjon eller avvisning når deres eget fett brukes.

I en prosedyre som ligner på fettsuging, blir fett tatt fra magen, lårene, baken eller hoftene. Det blir deretter renset og filtrert. Kirurgen vil injisere eller implantere det i et annet område, oftest ansiktet.

Fett kan også fryses til senere bruk.

Ansiktsfyllere

Det er en rekke ansiktsfyllstoffer i bruk i dag.

Poly-L-melkesyre

Poly-L-melkesyre (Sculptra eller New-Fill) er en FDA-godkjent ansiktsfiller som sprøytes inn i ansiktet. Prosedyren utføres av en helsepersonell.

Helsepersonell kan strekke huden mens han sakte gir injeksjonen. Etterpå får en person vanligvis en 20-minutters massasje på injeksjonsstedet. Dette hjelper stoffet til å sette seg på plass. Is brukes til å redusere hevelse.

Bivirkninger kan inkludere smerter på stedet eller knuter. Risikoer inkluderer allergisk reaksjon og abscess eller atrofi på injeksjonsstedet. Det er vanligvis nødvendig å gjenta prosedyren etter ett til to år.

Kalsiumhydroksyapatitt

Kalsiumhydroksyapatitt (Radiesse, Radiance) er et mykvevsfyllstoff. Det er FDA-godkjent for behandling av lipoatrofi hos personer som er HIV-positive.

Under prosedyren vil en helsepersonell sette inn en nål i huden. De vil sakte injisere fyllstoffet i lineære tråder mens de trekker ut nålen.

Bivirkninger inkluderer rødhet på injeksjonsstedet, blåmerker, nummenhet og smerte. Prosedyren må kanskje gjentas.

Andre fyllstoffer

Andre fyllstoffer inkluderer:

• polymetylmetakrylat (PMMA, Artecoll, Bellafill)
• bovine kollagener (Zyderm, Zyblast)
• menneskelige kollagener (CosmoDerm, CosmoPlast)
• silikon
• hyaluronsyre

Dette er midlertidige fyllstoffer, så det kan være nødvendig å gjenta prosedyren. Ikke alle disse metodene anbefales heller for personer som er HIV-positive.

Takeawayen

Det finnes flere tilnærminger til å håndtere lipodystrofi og endringer i utseende.

Personer med HIV bør snakke med helsepersonell for å finne ut hvilke behandlinger som er riktige for dem. De bør også diskutere med helsepersonell om mulige risikoer ved stoffer og prosedyrer som fyllstoffer.