Hjernetåken din kan være et angstsymptom – Her er hvordan du takler det

Hjernetåken din kan være et angstsymptom – Her er hvordan du takler det

Hjernetåke beskriver en mental uklarhet eller mangel på klarhet.

Når du håndterer det, kan du oppleve:

  • problemer med å sette sammen tanker
  • problemer med å konsentrere seg eller huske hva du gjorde
  • fysisk eller mental utmattelse
  • mangel på motivasjon og interesse for de tingene du vanligvis gjør
  • tanker som virker uklare eller vanskelige å forstå

Mens hjernetåke er ganske vanlig, er det ikke en tilstand alene. Men det kan være et symptom på flere problemer – angst og stress blant dem.

Hvis hjernen din er en datamaskin, er pågående angst og stress de programmene som kjører i bakgrunnen og bruker tonnevis av minne og får alt annet til å gå sakte.

Selv om du ikke aktivt fokuserer på engstelige tanker, kjører de ofte i bakgrunnen av hjernen din og kan bidra til fysiske symptomer som uro, magesyke eller tretthet.

Angstrelatert hjernetåke gjør det ikke bare vanskelig å få ting gjort. Det kan også gi deg en annen ting å være engstelig for, spesielt hvis det har skjedd en stund.

Her er noen tips for å løfte tåken.

Spor det tilbake til kilden

Å identifisere årsakene til hjernetåke kan hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan håndtere det mer effektivt.

Midlertidige kilder til stress – som et stort prosjekt på jobben – kan bidra til mental tretthet. Disse årsakene er ofte ganske enkle å identifisere.

Men hvis du har jobbet med angst eller stress en stund, kan det hende du har vanskeligere for å gjenkjenne hva som påvirker deg.

Hvis du ikke helt kan finne ut hva som skaper all bakgrunnsstøyen i tankene dine, kan samarbeid med en terapeut være en stor hjelp (mer om dette senere).

Få mer søvn

Søvnmangel kan gjøre det vanskelig å tenke klart i løpet av dagen, uavhengig av om du har angst eller ikke.

En natt eller to med mindre søvn enn vanlig vil sannsynligvis ikke ha en langvarig effekt, så lenge du får nok søvn de fleste netter.

Men hvis du regelmessig ikke får nok søvn, vil du sannsynligvis begynne å legge merke til noen negative konsekvenser, inkludert irritabilitet, søvnighet på dagtid og – du gjettet det – problemer med å konsentrere deg.

Koffein kan hjelpe deg å føle deg mer våken midlertidig, men det er ikke en god permanent løsning. Å sikte på minst 7 timers søvn hver natt er en god start, men du kan trenge opptil 9 timer for optimal funksjon.

Bruk tid på ting du liker

Stress oppstår ofte når livet blir travlere enn normalt.

Hvis du har så mange ansvarsområder at du ikke vet hvordan du skal håndtere dem alle, kan det virke kontraproduktivt – om ikke umulig – å ta deg tid til å slappe av eller nyte en favoritthobby.

Hvis du ikke tar deg tid til selvpleie og avslapning, vil du bare fortsette å øke stresset.

Prøv å sette av 30 minutter til 1 time hver dag til en beroligende, hyggelig aktivitet, som:

  • hagearbeid
  • spiller et videospill
  • yoga
  • tilbringe tid med sine kjære
  • lese en bok

Selv om du bare har 15 minutter til overs noen dager, bruk den tiden på noe du elsker. Dette kan gi hjernen din en sårt tiltrengt sjanse til å lade opp.

Meditere

Når du føler deg overveldet og ute av stand til å fokusere, høres kanskje ikke det beste ut å sitte med tankene dine, men hør oss.

Meditasjon kan hjelpe deg å øke bevisstheten din om fysiske og emosjonelle opplevelser når de skjer og regulere uønskede eller utfordrende følelser.

Sjekk dine fysiske behov

Å ikke spise nok, eller ikke få i seg de riktige næringsstoffene, kan gjøre det vanskelig å fokusere.

Når du er stresset, kan du føle deg for trøtt til å tilberede balanserte måltider og gå til snacks eller hurtigmat i stedet. Disse matvarene gir vanligvis ikke mye i veien for energiøkende næringsstoffer. Faktisk kan de ha motsatt effekt, og få deg til å føle deg trøtt og sløv.

Angst kan også bidra til mageproblemer som gjør det vanskelig å spise som du normalt ville gjort. Hvis du hopper over noen måltider, kan du ende opp med å bli kvalm ved tanken på mat, noe som kan tappe deg enda mer.

Å legge til følgende matvarer i kostholdet ditt kan bidra til å forbedre kognisjon:

  • ferske råvarer (spesielt bær og bladgrønt)
  • helkorn
  • magre proteiner som fisk og fjærfe
  • nøtter

Når det er sagt, husk det å spise noe er bedre enn å spise ingenting.

Å passe på å holde seg hydrert kan også bidra til å forbedre hjernetåke. Du vet kanskje at dehydrering kan påvirke din fysiske helse, men det kan også ha negative konsekvenser på energinivået, konsentrasjonen og hukommelsen.

Få litt trening

Fysisk aktivitet har mange fordeler, så det kan ikke overraske deg å lære at forbedret kognisjon er blant dem.

Trening kan hjelpe:

  • forbedre søvnen din
  • øke blodstrømmen til hjernen din
  • forbedre hukommelse og reaksjonstid

Du trenger ikke gå på treningssenteret for en intens treningsøkt (selv om det også kan hjelpe). En rask 15-minutters spasertur rundt i nabolaget i et raskt tempo kan ofte gjøre jobben.

15 minutters yogaflyt for angst

Ta en liten pause

Si at du jobber med noe du egentlig trenger å bli ferdig. Du har brukt mye tid på prosjektet, men det er viktig, og du føler deg litt bekymret for at det ikke blir så bra som du håper. Så du fortsetter å gå gjennom arbeidet ditt, dobbeltsjekke og sørge for at alt er så nært perfekt som du kan få det til.

Selv om du føler at konsentrasjonen avtar mens du jobber, føler du deg ikke i stand til å stoppe. Du forteller deg selv at en pause ville stoppe fremgangen din og bestemmer deg for å gå gjennom i stedet.

Å prøve å fortsette å jobbe gjennom en flekk av hjernetåke er vanligvis ikke den beste løsningen, spesielt hvis du føler deg engstelig for resultatet av det du prøver å gjøre.

Tenk på å kjøre gjennom et kraftig regnskyll: Hvis du ikke kan se veien eller konsentrere deg over lyden av hagl som slår mot frontruten, er det lurt å bare stoppe til ting roer seg.

Det samme gjelder for å prøve å få ting gjort når hjernen din føles tåkete.

Å ta bare 15 minutter unna arbeidet ditt (å lese, strekke seg, stirre ut i verdensrommet – alt som føles riktig) kan hjelpe deg med å tilbakestille og komme tilbake med forbedret produktivitet.

Utvikle en stressmestringsplan

Stress skjer med alle, så det er en smart investering å identifisere noen få mestringsstrategier.

Prøve:

  • Sette grenser for å beskytte tid til egenomsorg.
  • Bli komfortabel med å si «nei» til forespørsler om hjelp når du allerede er opptatt.
  • Tenker på tre måter å håndtere stressende situasjoner hvor som helst. (Pusteøvelser kan være et godt sted å starte.)
  • Journalføring om humøret og følelsene dine.

Leter du etter mer inspo? Vurder disse 30 jordingsøvelsene for å roe sinnet.

Utelukk medisinske årsaker

Selv om du tror at hjernetåken din er relatert til angst, er det fortsatt en god idé å snakke med helsepersonell for å utelukke andre årsaker til hjernetåke.

Dette er spesielt viktig hvis du tar skritt for å håndtere angsten din, men fortsatt merker mental tretthet og problemer med konsentrasjonen.

Noen potensielle årsaker til hjernetåke inkluderer:

  • lupus
  • anemi
  • vitaminmangel
  • medisinbivirkninger
  • en hormonell ubalanse

Snakk med en terapeut

Selv om alle disse strategiene kan hjelpe deg med å håndtere hjernetåke bedre, er de ikke en langsiktig løsning for å håndtere angst.

Angst har ingen kur, men å snakke med en terapeut kan hjelpe deg med å få mer innsikt i utløserne dine, slik at du kan lære hvordan du håndterer dem effektivt.

Mange mennesker innser ikke at de har å gjøre med angst siden de ikke føler seg altfor bekymret for noe spesielt. Angstsymptomer kan imidlertid variere mye og involverer ofte fysiske opplevelser så vel som følelsesmessige.

En terapeut kan hjelpe deg med å identifisere og utforske årsaker til uforklarlige emosjonelle symptomer, så å nå ut er alltid et godt alternativ.

Hjernetåke kan også være et symptom på depresjon, så hvis du føler deg lav, håpløs eller har selvmordstanker, er det best å snakke med en utdannet profesjonell, som en terapeut eller kriserådgiver, så snart som mulig.

Ikke sikker på hvor du skal begynne? Vår guide til rimelig terapi kan hjelpe.


Crystal Raypole har tidligere jobbet som skribent og redaktør for GoodTherapy. Hennes interessefelt inkluderer asiatiske språk og litteratur, japansk oversettelse, matlaging, naturvitenskap, sexpositivitet og mental helse. Spesielt er hun forpliktet til å bidra til å redusere stigma rundt psykiske problemer.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss