Hva du bør vite om ondartede arytmier

Mens noen arytmier er milde og kanskje ikke forårsaker komplikasjoner, kan andre potensielt føre til tap av liv. Disse livstruende hjerterytmeforstyrrelsene er kjent som ondartede arytmier.

En arytmi er en forstyrrelse i hjertets elektriske system – et system som normalt holder hjertet ditt til å slå i en jevn, konsistent rytme.

Det finnes forskjellige typer arytmier. De kan stamme fra hjertets øvre kamre (atria) eller nedre kamre (ventrikler) og kan føre til at hjertet ditt slår for raskt (takykardi), for sakte (bradykardi), eller på en uregelmessig eller kaotisk måte (flimmer).

Noen typer arytmier er knapt merkbare og har lav risiko for komplikasjoner. Andre kan være mye mer alvorlige, potensielt livstruende. Disse er kjent som ondartede arytmier.

Denne artikkelen vil se nærmere på hva som forårsaker ondartede arytmier og hvordan de kan behandles.

Hva er en ondartet arytmi?

Ondartede arytmier er hjerterytmeforstyrrelser som kan forårsake en livstruende nødsituasjon som plutselig hjertestans.

De er oftest forårsaket av en arytmi som har sitt utspring i hjertets ventrikler (nedre kamre). Eksempler på disse er ventrikkelflimmer (V-Fib) og ventrikkeltakykardi (v-tach eller VT).

Ventrikkelflimmer kan føre til at hjertekamrene dirrer ukontrollert i stedet for å trekke seg sammen i et vanlig mønster. Når dette skjer, kan hjertet plutselig slutte å pumpe, noe som hindrer blod i å strømme til hjernen og andre organer. Dette er kjent som hjertestans.

Ventrikulær takykardi er en arytmi som er forårsaket av uregelmessige elektriske signaler i de nedre hjertekamrene, som får hjertet til å slå mer enn 100 slag per minutt. Disse episodene kan være korte og varer bare noen få sekunder. Men hvis denne raske typen hjerteslag varer i mer enn 30 sekunder, kan det være livstruende og føre til hjertestans.

En arytmi som oppstår i hjertets atria, kjent som atrieflimmer (A-Fib), kan også være alvorlig, spesielt hvis den ikke behandles. En av de mest alvorlige komplikasjonene ved ubehandlet atrieflimmer er hjerneslag.

Atrieflimmer er den vanligste typen arytmi, som påvirker ca 1–2 % av den amerikanske befolkningen. Ventrikulære arytmier er mye mindre vanlige, med noen estimater som setter prevalensen rundt 48 av hver 100.000 mennesker.

Hva forårsaker ondartede arytmier?

Det er ikke alltid klart hvorfor en ondartet arytmi utvikler seg, men det ser ut til å være det mer vanlig hos personer som har underliggende strukturell hjertesykdom.

Det kan også utløses når noen har et hjerteinfarkt, noe som fører til at hjertet blir elektrisk ustabilt. Dette kan øke risikoen for en livstruende arytmi.

Andre årsaker kan omfatte:

  • medfødt hjertesykdom
  • elektrolytt ubalanse
  • hypertyreose
  • arvelig kardiomyopati (hjertemuskelsykdom)

  • sarkoidose

Andre, mindre vanlige tilstander kan også øke risikoen for en ondartet arytmi.

For eksempel antyder 2017-forskning av personer med takotsubo-syndrom (noen ganger kalt «knust hjertesyndrom») at omtrent 11,4 % av personer med tilstanden også hadde en livstruende arytmi.

EN 2020 studie antyder at personer innlagt på sykehus med COVID-19 som døde som følge av viruset hadde større sannsynlighet for å ha en ondartet arytmi sammenlignet med de som overlevde.

Imidlertid bemerket forskere også at dødsårsaken i de fleste av disse tilfellene vanligvis var på grunn av «systemisk sykdom» snarere enn som et direkte resultat av problemer med hjertefunksjonen.

Bruk av visse rekreasjonsmedisiner kan også utløse ventrikulære arytmier.

Kan en ondartet arytmi behandles?

Behandling for en ondartet arytmi har to stadier. Den første fasen er fokusert på å stoppe arytmien og gjenopprette puls og blodtrykk. Dette innebærer hjerte-lunge-redning (HLR) eller en automatisk ekstern defibrillator (AED) som leverer elektriske impulser til hjertet.

Den andre fasen involverer behandlinger for å forhindre gjentakelse av en ondartet arytmi i fremtiden. Dette kan inkludere:

  • Medisiner: Medisiner som antiarytmiske legemidler kan bidra til å gjenopprette en normal hjerterytme. Men noen ganger kan disse stoffene forverre en arytmi eller utløse en ny, så bruken av dem må vurderes nøye. Betablokkere, som hjelper hjertet til å jobbe med mindre anstrengelse, kan være nyttig i noen tilfeller.
  • Implanterbar cardioverter defibrillator (ICD): Denne lille enheten, som er implantert i brystet, overvåker en persons hjerterytme og sender ut støt når det er nødvendig for å stabilisere hjerterytmen.
  • Kateterablasjon: Med denne minimalt invasive prosedyren settes et kateter (et tynt, fleksibelt rør) inn i lårbensvenen i lysken og tres til hjertet, hvor det ødelegger en klynge av celler som er påvirket av arytmien.
  • Venstre hjertesympatisk denervering: Denne sjeldne prosedyren hjelper til med å bremse venstre side av hjertet. Det brukes hos personer med ukontrollert V-Fib på grunn av en genetisk årsak.

Bunnlinjen

Hjertearytmier oppstår når det elektriske systemet som koordinerer hvordan hjertet pumper blir avbrutt, noe som får hjertet til å slå for fort, for sakte eller på en uberegnelig måte.

Noen typer arytmier kan være milde og forårsaker ingen komplikasjoner. Andre kan potensielt føre til tap av liv eller hjertestans. Disse er kjent som ondartede arytmier. De krever umiddelbare livreddende tiltak som HLR eller defibrillering for å gjenopprette puls og blodtrykk.

Hvis du har blitt diagnostisert med en livstruende arytmi, samarbeid tett med en elektrofysiolog (en kardiolog som spesialiserer seg på rytmeforstyrrelser) for å lære tegn på sykdomsprogresjon og hvordan du best kan håndtere tilstanden din på lang sikt.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss