Kroniske smerter i muskler og ledd er en vanlig medisinsk tilstand som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Ubehaget, som kan variere fra mild til alvorlig, har ofte en betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. I denne artikkelen vil vi diskutere mulige årsaker til kroniske smerter og hvordan de diagnostiseres og behandles.
Årsaker til kroniske smerter i muskler og ledd
1. Artrose
Artrose er en degenerativ leddsykdom og en ledende årsak til kroniske smerter. Artrose oppstår når den beskyttende brusken som demper endene av bein slites ned over tid, noe som fører til betennelse og smerte.
Når brusken forringes, begynner bein å gni mot hverandre, noe som forårsaker smerte og betennelse. Kroppen kan også produsere osteofytter eller beinsporer, noe som kan forverre ubehag ytterligere.
Diagnose: Artrose diagnostiseres gjennom en kombinasjon av fysisk undersøkelse, pasienthistorie og avbildningsstudier, som røntgen eller MR.
Behandling: Artrosebehandling fokuserer på å lindre smerte, forbedre leddfunksjonen og bremse sykdomsprogresjonen. Alternativer inkluderer fysioterapi, vekttap, medisiner og ledderstatningskirurgi i alvorlige tilfeller. Over-the-counter smertestillende midler som acetaminophen (Tylenol) og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler som ibuprofen (Advil, Motrin) kan hjelpe til med å håndtere smerte. Kontraindikasjoner for ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler inkluderer gastrointestinal blødning, nyresykdom og hjerteproblemer.
2. Revmatoid artritt
Revmatoid artritt er en autoimmun sykdom som påvirker leddene og forårsaker kroniske smerter og betennelser.
Revmatoid artritt oppstår når immunsystemet ved en feiltakelse angriper synovium, membranen som kler leddene. Dette angrepet fører til betennelse, leddskade og smerte.
Diagnose: Blodprøver for spesifikke antistoffer, bildebehandlingsstudier og en fysisk undersøkelse brukes til å diagnostisere revmatoid artritt.
Behandling: Revmatoid artrittbehandling tar sikte på å redusere betennelse, lindre smerte og bremse sykdomsprogresjonen. Sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler, som metotreksat, hydroksyklorokin og sulfasalazin, hjelper til med å kontrollere immunresponsen. Biologiske midler, som tumornekrosefaktorinhibitorer og interleukin-6 (IL-6) reseptorantagonister, kan også brukes. Kortikosteroider kan foreskrives for kortsiktig lindring. Kontraindikasjoner for sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler inkluderer leversykdom, nyresvikt og graviditet.
3. Fibromyalgi
Fibromyalgi er en kronisk smertelidelse preget av utbredt muskel- og skjelettsmerter, tretthet og ømme punkter.
Den eksakte årsaken til fibromyalgi er ukjent, men det antas å involvere en kombinasjon av genetiske, miljømessige og psykologiske faktorer. Smertesignaler kan behandles unormalt, noe som fører til økt følsomhet for smerte.
Diagnose: Det er ingen spesifikk test for fibromyalgi. Diagnose er basert på pasienthistorie, fysisk undersøkelse og utelukkelse av andre potensielle årsaker til smerte.
Behandling: Fibromyalgibehandling fokuserer på å håndtere smerte og forbedre livskvaliteten. Medisiner, som pregabalin (Lyrica) og duloksetin (Cymbalta), hjelper til med å lindre smerte og forbedre søvnen. Fysioterapi, trening og kognitiv atferdsterapi kan også være fordelaktig.
4. Tendinitt
Senebetennelse er betennelse eller irritasjon av en sene, som forårsaker smerte og ømhet nær et ledd.
Tendinitt skyldes vanligvis gjentatte bevegelser, overforbruk eller plutselig skade, som kan forårsake mikroskopiske rifter i senen og påfølgende betennelse.
Diagnose: En fysisk undersøkelse og pasienthistorie brukes til å diagnostisere senebetennelse. Bildestudier, som ultralyd eller MR, kan brukes til å bekrefte diagnosen og vurdere alvorlighetsgraden av tilstanden.
Behandling: Behandling med senebetennelse tar sikte på å lindre smerte og redusere betennelse. Hvile, is, kompresjon og høyde kan bidra til å håndtere symptomene. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, som ibuprofen og naproxen (Aleve), kan brukes til å lindre smerte og betennelse. I mer alvorlige tilfeller kan kortikosteroidinjeksjoner eller fysioterapi anbefales. Kontraindikasjoner for kortikosteroider inkluderer infeksjon på injeksjonsstedet, allergi mot medisinen og visse eksisterende medisinske tilstander.
5. Bursitt
Bursitt er betennelse i bursa, en væskefylt sekk som demper og reduserer friksjon mellom vev, som bein, muskler og sener.
Bursitt kan skyldes skade, overforbruk eller kronisk press på et ledd. Betennelse i bursa forårsaker smerte og begrenset bevegelsesområde.
Diagnose: Bursitt diagnostiseres gjennom en fysisk undersøkelse, pasienthistorie og avbildningsstudier, for eksempel røntgen eller ultralyd.
Behandling: Bursittbehandling fokuserer på å redusere betennelse og smerte. Hvile, is, kompresjon og høyde, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler og kortikosteroidinjeksjoner kan brukes til å håndtere symptomer. Fysioterapi og øvelser kan anbefales for å styrke muskler og forbedre leddfunksjonen. Kontraindikasjoner for kortikosteroidinjeksjoner ligner de for senebetennelse.
Kroniske smerter i muskler og ledd kan ha ulike årsaker, inkludert slitasjegikt, revmatoid artritt, fibromyalgi, senebetennelse og bursitt. Nøyaktig diagnose er avgjørende for å bestemme de mest effektive behandlingsalternativene. Terapier kan omfatte medisiner, fysioterapi og livsstilsendringer. Du må rådføre deg med en helsepersonell for personlig veiledning om å håndtere kronisk smerte og forbedre den generelle livskvaliteten.
Discussion about this post