Oversikt
Hva er meningeom?
Meningiomer er svulster som finnes ved siden av hjernen. De kommer fra hjernehinnene, som er lag med vev som dekker hjernen og ryggmargen, oftest arachnoidcellene. De har en tendens til å vokse sakte og innover. Ofte vil de ha vokst seg ganske store før de får diagnosen. Selv om de vanligvis er godartede (ikke kreft), kan de fortsatt vokse seg store nok til å være livstruende. Svulster som er kreft kalles ondartede. Noen pasienter kan ha mer enn ett meningeom. Meningiomer står for omtrent en tredjedel av alle primære hjernesvulster. Det er tre typer meningeom etter grad:
- Grad I, (godartet meningeom), som vokser sakte
- Grad II (atypisk meningeom), som vokser raskere
- Grad III (anaplastisk/malignt meningeom), som vokser og sprer seg raskt
Disse typer svulster kalles også med navn som indikerer hvor de finnes og av celletypene som vises under mikroskopet.
Hvor er meningeomer oftest funnet?
De fleste av disse svulstene finnes på den ytre overflaten av hjernen. Ofte finnes de på toppen av hjernen. Noen ganger kan de utvikle seg ved bunnen av hodeskallen.
Symptomer og årsaker
Hva er årsakene til meningeom?
Forskning har vist at 40%-80% av alle meningeom har en abnormitet i kromosom 22, som er involvert i undertrykkelsen av veksten av svulster. Dette kan oppstå spontant eller en del av en familiehistorie med nevrofibromatose type 2 eller brystkreft. Tidligere stråling mot hodet er en annen risikofaktor. Det er en sammenheng mellom hormoner og meningeom.
Hva er tegn og symptomer på meningeom?
De vanligste tegnene er hodepine og svakhet i en hånd eller fot. Noen symptomer er spesifikt relatert til området av hjernen som har meningeom.
Andre symptomer inkluderer:
- Forvirring
- Døsighet
- Problemer med å se og/eller høre
- Personlighetsforandringer
- Kvalme og oppkast
- Rykninger og anfall
- Nummenhet eller smerte i ansiktet
Diagnose og tester
Hvordan diagnostiseres meningeom?
Diagnostisering av meningeom kan være vanskelig på grunn av den langsomme hastigheten de vokser med. Ofte tilskrives symptomene aldring. Det er nødvendig med grundige nevrologiske undersøkelser, diagnosen stilles oftest med radiologiske tester. Andre tester som hørsels- og synstester kan brukes til å bestemme hvordan en meningeom påvirker hjernen.
Hvilke tester brukes til å diagnostisere meningeom?
Computertomografi (CT-skanning) og magnetisk resonanstomografi (MRI) brukes ofte i diagnosen. En fullstendig diagnose kan kreve en biopsi, men noen ganger kan diagnosen stilles ved CT eller MR alene. I sjeldne tilfeller kan et cerebralt angiogram brukes til å bestemme blodkilden til svulsten, eller hvordan svulsten påvirker blodstrømmen i hjernen.
Ledelse og behandling
Hvordan håndteres og behandles meningeom?
Radiokirurgi og kirurgi er de vanligste innledende behandlingene. Når kirurgi brukes først, er stråling (enten strålekirurgi eller daglige behandlinger) forbeholdt tilbakevendende svulster eller enkelte svulster som ikke kan fjernes fullstendig ved kirurgi Anaplastiske/maligne svulster vil bli behandlet med strålebehandling. I noen tilfeller er den beste ledelsen rett og slett nøye observasjon. Kjemoterapi brukes bare sjelden, og er vanligvis for ondartede eller atypiske typer meningeom eller meningeom av grad 1 når de har mislyktes tidligere kirurgi og eller stråling. Kortikosteroider og/eller antiepileptiske medisiner kan brukes pre- og postoperativt.
Når bør noen med meningeom kontakte helsepersonell?
En pasient som merker nye og annerledes symptomer bør rapportere endringene til sin leverandør umiddelbart.
Forebygging
Hvem er i faresonen for å utvikle meningeom?
Meningiomer kan påvirke hvem som helst. Kvinner står for to tredjedeler av alle meningeom. Imidlertid er ondartede meningeomer funnet oftere hos menn. Dessuten finnes de oftest hos voksne mellom 30 og 70 år. Disse svulstene er mer vanlig å finne i Afrika enn Europa eller Nord-Amerika. I USA er det omtrent to tilfeller av symptomatiske meningeom per 100 000 personer årlig.
Utsikter / Prognose
Hva er prognosen for noen med meningeom?
Bedre resultater er assosiert med en kirurgisk fjerning av hele svulsten eller radiokirurgi. Jo yngre pasienten er ved diagnosetidspunktet, desto bedre er langtidsprognosen. Central Brain Tumor Registry i USA rapporterer en 57,4 % ti-års relativ overlevelsesrate for pasienter med ondartede meningeom. For personer med ikke-malignt meningeom er 10-års relative overlevelsesraten 81,4 %. Ratene kan variere avhengig av plasseringen av meningeomene. (Når det gjelder kreft, er 10-års overlevelsesraten prosentandelen av mennesker som fortsatt er i live 10 år etter å ha blitt diagnostisert.)
Ressurser
Besøk vår hjernesvulstguide for å lære mer om de forskjellige typene hjernesvulster og behandlingsalternativer fra Cleveland Clinic-eksperter.
Discussion about this post