Penicillinallergi er en unormal reaksjon fra immunsystemet ditt på antibiotikumet penicillin. Penicillin er foreskrevet for behandling av ulike bakterielle infeksjoner.
Vanlige tegn og symptomer på penicillinallergi inkluderer elveblest, utslett og kløe. Alvorlige reaksjoner inkluderer anafylaksi, en livstruende tilstand som påvirker flere kroppssystemer.
Forskning har vist at penicillinallergi kan være overrapportert – et problem som kan resultere i bruk av mindre passende og dyrere antibiotikabehandlinger. Derfor er det nødvendig med en nøyaktig diagnose ved mistanke om penicillinallergi for å sikre de beste behandlingsalternativene i fremtiden.
Andre antibiotika, spesielt antibiotika med kjemiske egenskaper som ligner på penicillin, kan også føre til allergiske reaksjoner.
Symptomer på penicillinallergi
Tegn og symptomer på penicillinallergi oppstår ofte innen en time etter at du har tatt dette stoffet. Mindre vanlig kan reaksjoner oppstå timer, dager eller uker senere.
Tegn og symptomer på penicillinallergi kan omfatte:
- Hudutslett
- Kløe
- Feber
- Opphovning
- Kortpustethet
- Piping
- Rennende nese
- Kløende, rennende øyne
- Anafylaksi
Anafylaksi
Anafylaksi er en sjelden, livstruende allergisk reaksjon som forårsaker utbredt funksjonssvikt i kroppens systemer. Tegn og symptomer på anafylaksi inkluderer:
- Oppstramming av luftveier og svelg, forårsaker pusteproblemer
- Kvalme eller magekramper
- Oppkast eller diaré
- Svimmelhet eller svimmelhet
- Svak, rask puls
- Fall i blodtrykket
- Anfall
- Tap av bevissthet
Forsinkede reaksjoner som følge av penicillinallergi
Mindre vanlige penicillinallergireaksjoner oppstår dager eller uker etter eksponering for stoffet og kan vedvare i noen tid etter at du slutter å ta det. Disse reaksjonene inkluderer:
- Serumsyke, som kan forårsake feber, leddsmerter, utslett, hevelse og kvalme
- Legemiddelindusert anemi, en reduksjon i røde blodceller, som kan forårsake tretthet, uregelmessig hjerterytme, kortpustethet og andre tegn og symptomer
- Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer, som resulterer i utslett, høyt antall hvite blodlegemer, generell hevelse, hovne lymfeknuter og tilbakefall av sovende hepatittinfeksjon
- Stevens-Johnsons syndrom eller giftig epidermal nekrolyse, som er alvorlige blemmer og avskalling av huden
- Betennelse i nyrene (nefritt), som kan forårsake feber, blod i urinen, generell hevelse, forvirring og andre tegn og symptomer
Bivirkninger som ikke er allergiske reaksjoner
Du kan oppleve bivirkninger av penicillin – som skjer med andre medisiner – som ikke er en allergisk reaksjon på stoffet. Avhengig av typen penicillin, kan vanlige bivirkninger inkludere mild kvalme eller diaré, hodepine eller vaginal kløe. Tegn eller symptomer på en infeksjon som du blir behandlet for – eller urelaterte symptomer – kan også forveksles som en allergisk medikamentreaksjon.
Når trenger du å oppsøke lege?
Gå til lege så snart som mulig hvis du opplever tegn eller symptomer på penicillinallergi. Du må forstå og diskutere hva som er en allergisk reaksjon, hva som er en typisk bivirkning og hva du tåler ved å ta en medisin.
Ring et nødnummer hvis du opplever tegn på en alvorlig reaksjon eller mistenkt anafylaksi etter å ha tatt penicillin.
Årsaker til penicillinallergi
Penicillinallergi oppstår når immunsystemet ditt blir overfølsomt for dette stoffet – feilaktig reagerer på stoffet som et skadelig stoff, som om det var en viral eller bakteriell infeksjon.
Før immunsystemet kan bli følsomt for penicillin, må du eksponeres for medisinen minst én gang. Hvis og når immunsystemet feilidentifiserer penicillin som et skadelig stoff, utvikler det et antistoff mot dette stoffet.
Neste gang du tar stoffet, flagger disse spesifikke antistoffene det og retter immunsystemangrep på stoffet. Kjemikalier som frigjøres ved denne aktiviteten forårsaker tegn og symptomer forbundet med en allergisk reaksjon.
Tidligere eksponering for penicillin er kanskje ikke åpenbar. Noen bevis tyder på at spormengder av penicillin i matforsyningen kan være tilstrekkelig for en persons immunsystem til å lage et antistoff mot det.
Penicilliner og relaterte legemidler
Penicilliner tilhører en klasse antibakterielle legemidler som kalles beta-laktam antibiotika. Selv om mekanismene til stoffene varierer, bekjemper de vanligvis infeksjoner ved å angripe veggene til bakterieceller. I tillegg til penicilliner er andre betalaktamer som oftere er forbundet med allergiske reaksjoner, en gruppe som kalles cefalosporiner.
Hvis du har hatt en allergisk reaksjon på en type penicillin, kan du være – men er ikke nødvendigvis – allergisk mot andre typer penicillin eller noen cefalosporiner.
Penicilliner inkluderer:
- Amoksicillin
- Ampicillin
- Dikloxacillin
- Nafcillin
- Oksacillin
- Penicillin G
- Penicillin V
- Piperacillin
- Ticarcillin
Cefalosporiner inkluderer:
- Cefaclor
- Cefadroxil
- Cefazolin
- Cefdinir
- Cefepime (Maxipin)
- Cefotetan
- Cefprozil
- Cefuroksim
- Cephalexin (Keflex)
Risikofaktorer
Mens alle kan ha en allergisk reaksjon på penicillin, kan noen få faktorer øke risikoen. Disse faktorene inkluderer:
- En historie med andre allergier, for eksempel matallergi eller høysnue
- Allergisk reaksjon på et annet medikament
- En familiehistorie med legemiddelallergi
- Økt eksponering for penicillin på grunn av høye doser, gjentatt bruk eller langvarig bruk
- Visse sykdommer som vanligvis er assosiert med allergiske legemiddelreaksjoner, for eksempel infeksjon med HIV eller Epstein-Barr-viruset
Forebygging av penicillinallergi
Hvis du har en penicillinallergi, er den enkleste forebyggingen å unngå dette stoffet. Trinn du kan ta for å beskytte deg selv inkluderer:
- Informer helsepersonell. Pass på at din penicillinallergi eller annen antibiotikaallergi er tydelig identifisert i journalene dine. Informer annet helsepersonell, for eksempel tannlegen din eller en medisinsk spesialist.
- Bruk et armbånd. Bruk et medisinsk varslingsarmbånd som identifiserer din medikamentallergi. Denne informasjonen kan sikre riktig behandling i en nødssituasjon.
Diagnose av penicillinallergi
En grundig undersøkelse og passende diagnostiske tester er avgjørende for en nøyaktig diagnose. En feildiagnostisert penicillinallergi kan føre til bruk av mindre passende eller dyrere antibiotika.
Legen vil gjennomføre en fysisk undersøkelse, stille spørsmål om symptomene dine og bestille ytterligere tester. Du kan bli henvist til en allergispesialist for disse testene. Disse testene kan omfatte følgende tester.
Hudprøver
Med en hudtest administrerer allergilegen eller sykepleieren en liten mengde av det mistenkte penicillinet til huden din med en liten nål. En positiv reaksjon på en test vil forårsake en rød, kløende, hevet kul.
Et positivt resultat indikerer høy sannsynlighet for penicillinallergi. Et negativt testresultat betyr vanligvis at du ikke har høy risiko for en allergi mot penicillin. Men et negativt resultat er vanskeligere å tolke fordi noen typer medikamentreaksjoner ikke kan oppdages ved hudtester.
Gradert utfordring
Hvis diagnosen penicillinallergi er usikker, kan en gradert legemiddelutfordring anbefales. Med denne prosedyren får du opptil fem doser av det mistenkte penicillinet, som starter med en liten dose og øker til ønsket dose. Hvis du når den terapeutiske dosen uten reaksjon, vil legen din konkludere med at du ikke er allergisk mot den typen penicillin. Du vil kunne ta stoffet som foreskrevet.
Hvis du er allergisk mot en type penicillin, kan legen anbefale en gradert utfordring med en type penicillin eller cefalosporin som er mindre sannsynlig – på grunn av kjente kjemiske egenskaper – å forårsake en allergisk reaksjon. Denne testen vil gjøre det mulig for legen din å identifisere et antibiotikum som kan brukes trygt.
Under en legemiddelutfordring gir legen din nøye tilsyn, og støttende omsorgstjenester er tilgjengelige for å behandle en bivirkning.
Forberedelse til time hos lege
Vær forberedt på å svare på følgende spørsmål. Disse detaljene vil være viktige for å hjelpe legen din med å finne årsaken til symptomene dine.
- Hvilke symptomer opplevde du?
- Hva heter penicillinet eller annet antibiotikum du tok?
- Hvorfor ble du foreskrevet det stoffet?
- Har du hatt disse symptomene tidligere når du ikke tok dette stoffet?
- Hvor lenge etter inntak av penicillin begynte symptomene?
- Hvor lenge varte symptomene?
- Har du sluttet å ta stoffet?
- Hvilke andre rusmidler, urtemedisiner, vitaminer eller andre kosttilskudd tar du?
- Når på dagen tar du andre medisiner eller kosttilskudd?
- Har du økt dosen av et vanlig medikament eller kosttilskudd?
- Har du sluttet å ta dine vanlige medisiner eller kosttilskudd?
- Tok du noe for å behandle symptomene dine, og hva var effekten?
- Har du reagert på noe medikament tidligere?
- Har du høysnue, matallergi eller andre allergier?
- Er det en historie med penicillinallergi eller andre medikamentallergier i familien din?
Det kan være lurt å ta bilder av enhver tilstand, for eksempel hudutslett eller hevelse, for å vise legen din. Disse bildene kan hjelpe legen din hvis symptomene har avtatt ved tidspunktet for avtalen.
Behandling av penicillinallergi
Intervensjoner for en penicillinallergi kan deles inn i to generelle strategier:
- Behandling for aktuelle allergisymptomer
- Desensibilisering mot penicillin
Behandling av aktuelle symptomer
Følgende intervensjoner kan brukes til å behandle symptomene på en allergisk reaksjon på penicillin:
- Slutt å bruke penicillin. Hvis legen din fastslår at du har en penicillinallergi – eller sannsynligvis allergi – er det første trinnet i behandlingen å seponere dette stoffet.
- Antihistaminer. Legen din kan foreskrive et antihistamin eller anbefale et reseptfritt antihistamin som difenhydramin (Benadryl) som kan blokkere immunsystemkjemikalier som aktiveres under en allergisk reaksjon.
- Kortikosteroider. Enten orale eller injiserte kortikosteroider kan brukes til å behandle betennelse forbundet med mer alvorlige reaksjoner.
- Behandling av anafylaksi. Anafylaksi krever en umiddelbar epinefrininjeksjon samt sykehusbehandling for å opprettholde blodtrykket og støtte pusten.
Medikamentdesensibilisering
Hvis det ikke er andre egnede antibiotikabehandlingsalternativer tilgjengelig, kan legen anbefale en behandling kalt medikamentdesensibilisering som kan gjøre deg i stand til å ta en penicillinkur for å behandle en infeksjon. Med denne behandlingen får du en veldig liten dose og deretter gradvis større doser hvert 15. til 30. minutt i løpet av flere timer eller noen dager. Hvis du kan oppnå ønsket dose uten reaksjon, kan du fortsette behandlingen.
Det er viktig å ta stoffet som anvist for å opprettholde din toleranse for det under hele behandlingsforløpet. Hvis du trenger penicillin i fremtiden, må du gjenta desensibiliseringsbehandlingen.
Du blir nøye overvåket under intervensjonen, og støttende behandling er tilgjengelig for å behandle reaksjoner. Desensibilisering er ikke alltid vellykket, og det er fare for alvorlige reaksjoner.
Discussion about this post