1. Hvilke tips har du for å identifisere astmautløsere?
Å føre en astmadagbok, sjekke toppstrømmålingene dine og bli testet for allergier kan hjelpe deg med å identifisere triggere.
En astmadagbok kan hjelpe deg med å holde oversikt over symptomer, samt hvor du er eller hva du er rundt når du opplever symptomer. Dette kan hjelpe deg med å identifisere mønstre og begrense mulige utløsere.
Du kan også måle toppstrømmen regelmessig og registrere målingene i astmadagboken din. Dette kan bidra til å identifisere triggere som ikke forårsaker symptomer umiddelbart, men som likevel begrenser luftveiene.
Til slutt er allergener en vanlig astmautløser, så spør legen din om blod- eller hudprøver for å identifisere potensielle allergener.
2. Hvordan vet jeg om jeg må bytte medisin eller øke dosen?
Astmaen din anses under kontroll hvis:
- du opplever symptomer mindre enn tre dager i uken
- du våkner om natten mindre enn tre ganger i måneden
- du bruker korttidsavlastningsinhalatoren din mindre enn tre ganger i uken
- symptomene dine forstyrrer ikke dine normale aktiviteter
Du må kanskje bytte medisin eller øke dosen hvis du har symptomer eller natteoppvåkning oftere. Hvis du trenger å bruke korttidsavlastningsinhalatoren oftere eller du har vanskeligere for å utføre dine vanlige aktiviteter, snakk med legen din om å endre behandlingen.
3. Hvordan kan jeg være bedre forberedt på et astmaanfall?
Utvikle en handlingsplan for astma med legen din slik at du kan forberede deg på og forhindre astmaanfall. En handlingsplan dokumenterer hva du må ta og når du skal ta dem for å forhindre at astmaen din blir verre.
Vanligvis vil planen din liste opp:
- dine kjente utløsere
- dine vanlige astmamedisiner
- symptomer eller toppstrømmålinger som indikerer at astmaen din blir verre
- hvordan du endrer frekvensen eller dosen av medisinene dine basert på symptomene dine eller toppstrømmålinger
- når du skal søke akutt legehjelp og hva du skal gjøre i en nødssituasjon
4. Hvilke symptomer betyr at jeg trenger akutthjelp?
Du bør søke akutthjelp hvis:
- du puster hardt og raskt
- du piper konstant
- du kan ikke snakke i hele setninger
- du må bruke brystmusklene for å puste
- du merker at leppene eller neglene dine blir blåaktige eller grå
Du bør også søke akutthjelp hvis symptomene dine ikke blir bedre innen 15 til 20 minutter etter bruk av korttidsavlastningsinhalatoren, eller hvis de kommer raskt tilbake igjen.
5. Hva er noen av de beste måtene å redusere frekvensen av astmaanfall?
De beste måtene å forhindre astmaanfall på inkluderer å unngå de kjente triggerne og ta astmamedisinene dine som foreskrevet.
Du bør også utarbeide en handlingsplan for astma med legen din hvis du ikke allerede har gjort det. Denne planen spesifiserer medisinene dine, samt instruksjoner for hva du skal gjøre rutinemessig og når du har symptomer. Å følge planen din kan holde astmaen din under kontroll og forhindre at den blir verre.
6. Har du noen tips for å huske handlingsplanen min når jeg er på farten?
Hvis du har en smarttelefon, kan du ta bilder av handlingsplanen for astma. Det finnes også astma-apper du kan laste ned på telefonen din som lar deg dokumentere handlingsplanen din.
Del handlingsplanen din med dine kjære, og oppbevar kopier av planen hjemme, på jobben og i bilen.
7. Hvilke tips har du for å spore mine astmasymptomer og triggere?
Det beste tipset er å bruke en astmadagbok og skrive i den daglig. Du kan laste ned maler for astmadagbøker fra internett, slik som denne.
Hvis du foretrekker å bruke smarttelefonen, kan du laste ned astma-apper for å hjelpe deg med å spore symptomene og triggerne dine.
8. Hvor ofte bør jeg oppdatere handlingsplanen for astma?
Du bør gjennomgå handlingsplanen din med legen din minst en gang i året og oppdatere den om nødvendig. Du må også oppdatere den når astmamedisinene dine endres.
Andre grunner til å oppdatere planen din inkluderer eventuelle eksacerbasjoner som fører til et akuttbesøk eller hvis du merker en endring i din vanlige astmakontroll.
9. Hva betyr de ulike «sonene» i en handlingsplan?
Den grønne sonen er der du ønsker å være. Det betyr at du ikke har noen astmasymptomer, og du bør fortsette å bruke de daglige kontrollmedisinene som er foreskrevet av legen din.
Den gule sonen betyr at du har milde til moderate symptomer. Den røde sonen betyr at du har alvorlige symptomer eller en astma-oppblussing.
I begge tilfeller bør du følge trinnene i handlingsplanen din. Hvis du er i den gule sonen, ring legen din. Hvis du er i den røde sonen, søk øyeblikkelig legehjelp hvis symptomene dine ikke blir bedre.
Discussion about this post