Med Norge
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

  • Informasjon om medisiner
    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

  • Helsevesen
    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

    Hodepine og svimmelhet fra nakken: Forklaring og behandling

    Hodepine og svimmelhet fra nakken: Forklaring og behandling

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

  • Informasjon om medisiner
    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

  • Helsevesen
    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

    Hodepine og svimmelhet fra nakken: Forklaring og behandling

    Hodepine og svimmelhet fra nakken: Forklaring og behandling

No Result
View All Result
Med Norge
No Result
View All Result
Home Sykdommer Fordøyelsessykdommer

Tynntarmsprolaps (enterocele)

Harry Solbakken, M.D. by Harry Solbakken, M.D.
08/01/2023
0

Oversikt

Tynntarmsprolaps, også kalt enterocele, oppstår når tynntarmen synker ned i den nedre bekkenhulen og skyver på den øvre delen av skjeden, og skaper en bule. Ordet «prolaps» betyr å skli eller falle malplassert.

Fødsel, aldring og andre prosesser som legger press på bekkenbunnen kan svekke musklene og leddbåndene som støtter bekkenorganene, noe som øker sannsynligheten for at det oppstår prolaps i tynntarmen.

For å håndtere tynntarmsprolaps er egenomsorgstiltak og andre ikke-kirurgiske alternativer ofte effektive. I alvorlige tilfeller kan du trenge kirurgisk reparasjon.

Tynntarmsprolaps (enterocele)
Tynntarmsprolaps (enterocele). Tynntarmsprolaps (enterocele) oppstår når muskler og vev som holder tarmene (tynntarmen) på plass inne i bekkenhulen svekkes, noe som får tynntarmen til å synke og bule inn i skjeden.

Symptomer

Mild tynntarmsprolaps kan ikke gi noen tegn eller symptomer. Men hvis du har betydelig prolaps, kan du oppleve:

  • En trekkende følelse i bekkenet som letter når du legger deg
  • En følelse av bekkenfylde, trykk eller smerte
  • Korsryggsmerter som lindrer når du legger deg
  • En myk bule av vev i skjeden din
  • Vaginalt ubehag og smertefullt samleie (dyspareunia)

Mange kvinner med tynntarmsprolaps opplever også prolaps av andre bekkenorganer, som blære, livmor eller endetarm.

Når trenger du å oppsøke lege?

Du må oppsøke lege hvis du utvikler tegn eller symptomer på prolaps som plager deg.

Hva forårsaker tynntarmsprolaps?

Økt trykk på bekkenbunnen er hovedårsaken til enhver form for bekkenorganprolaps. Tilstander og aktiviteter som kan forårsake eller bidra til tynntarmsprolaps eller andre typer prolaps inkluderer:

  • Graviditet og fødsel
  • Kronisk forstoppelse eller belastning med avføring
  • Kronisk hoste eller bronkitt
  • Gjentatte tunge løft
  • Å være overvektig eller fedme

Graviditet og fødsel

Graviditet og fødsel er de vanligste årsakene til bekkenorganprolaps. Musklene, leddbåndene og fascia som holder og støtter skjeden din strekker seg og svekkes under graviditet, fødsel og fødsel.

Ikke alle som har fått barn utvikler bekkenorganprolaps. Noen kvinner har veldig sterke støttemuskler, leddbånd og fascia i bekkenet og har aldri problemer. Det er også mulig for en kvinne som aldri har hatt en baby å utvikle bekkenorganprolaps.

Risikofaktorer

Faktorer som øker risikoen for å utvikle tynntarmsprolaps inkluderer:

  • Graviditet og fødsel. Vaginal fødsel av ett eller flere barn bidrar til å svekke bekkenbunnens støttestrukturer, og øker risikoen for prolaps. Jo flere graviditeter du har, desto større er risikoen for å utvikle noen form for bekkenorganprolaps. Kvinner som bare har keisersnitt, har mindre sannsynlighet for å utvikle prolaps.
  • Alder. Tynntarmsprolaps og andre typer bekkenorganprolaps forekommer oftere med økende alder. Når du blir eldre, har du en tendens til å miste muskelmasse og muskelstyrke – i bekkenmusklene så vel som andre muskler.
  • Bekkenkirurgi. Fjerning av livmoren (hysterektomi) eller kirurgiske prosedyrer for å behandle inkontinens kan øke risikoen for å utvikle tynntarmsprolaps.
  • Økt abdominal trykk. Overvekt øker trykket inne i magen, noe som øker risikoen for å utvikle tynntarmsprolaps. Andre faktorer som øker trykket inkluderer pågående (kronisk) hoste og anstrengelser under avføring.
  • Røyketobakk. Røyketobakk er assosiert med utvikling av prolaps fordi røykere ofte hoster, noe som øker trykket i magen.
  • Bindevevsforstyrrelser. Du kan være genetisk utsatt for prolaps på grunn av svakere bindevev i bekkenområdet ditt, noe som gjør deg naturlig mer utsatt for tynntarmsprolaps og andre typer bekkenorganprolaps.

Forebygging av tynntarmsprolaps

Du kan kanskje redusere sjansene for tynntarmsprolaps med disse strategiene:

  • Oppretthold en sunn vekt. Hvis du er overvektig, kan det å gå ned litt i vekt redusere trykket inne i magen.
  • Forhindre forstoppelse. Spis fiberrik mat, drikk rikelig med væske og tren regelmessig for å unngå å måtte anstrenge deg under avføring.
  • Behandle en kronisk hoste. Konstant hoste øker magetrykket. Se legen din for å spørre om behandling hvis du har en pågående (kronisk) hoste.
  • Slutt å røyke tobakk. Røyking av tobakk bidrar til kronisk hoste.
  • Unngå tunge løft. Å løfte tunge gjenstander øker trykket i magen.

Diagnose av tynntarmsprolaps

For å bekrefte en diagnose av tynntarmsprolaps, utfører legen din en bekkenundersøkelse. Under eksamen kan legen din be deg om å ta et dypt pust og holde det mens du holder ned som om du gjør avføring (Valsalva-manøver), noe som sannsynligvis vil føre til at den prolapserte tynntarmen buler nedover. Hvis legen din ikke kan bekrefte at du har et prolaps mens du ligger på undersøkelsesbordet, kan legen gjenta undersøkelsen mens du står.

Forberedelse til time hos lege

Du kan oppsøke primærlegen din eller se en lege som spesialiserer seg på tilstander som påvirker det kvinnelige forplantningsorganet (gynekolog) eller det forplantningsorgan og urinveiene (urogynekolog, urolog).

Hva du kan gjøre for å forberede deg

Her er litt informasjon som hjelper deg med å forberede deg til en avtale med legen.

  • Lag en liste over eventuelle symptomer du har hatt og hvor lenge.
  • List opp den medisinske nøkkelinformasjonen din, inkludert andre medisinske tilstander du blir behandlet for og eventuelle medisiner, vitaminer eller kosttilskudd du tar.
  • Ta med deg et familiemedlem eller en venn for å hjelpe deg med å huske all informasjonen du vil motta.
  • Skriv ned spørsmål å spørre legen din.

For tynntarmsprolaps inkluderer grunnleggende spørsmål å stille legen din:

  • Er det fremfall i tynntarmen som forårsaker symptomene mine?
  • Hvilken behandlingsmetode anbefaler du?
  • Hva vil skje hvis jeg velger å ikke behandle tynntarmsprolaps?
  • Vil dette problemet gjenta seg når som helst i fremtiden?
  • Må jeg følge noen restriksjoner for å forhindre progresjon?
  • Er det noen skritt for egenomsorg jeg kan ta?
  • Bør jeg se en spesialist?

Ikke nøl med å stille andre spørsmål under avtalen din hvis du har.

Hva legen din kan spørre om

Legen din kan stille deg disse spørsmålene:

  • Hvilke symptomer har du?
  • Når merket du disse symptomene for første gang?
  • Har symptomene dine blitt verre over tid?
  • Har du bekkensmerter? Hvis ja, hvor alvorlig er smerten?
  • Er det noe som utløser symptomene dine, som hoste eller tunge løft?
  • Har du urinlekkasje (urininkontinens)?
  • Har du hatt en pågående (kronisk) hoste eller kraftig hoste?
  • Løfter du ofte tunge gjenstander under arbeid eller daglige aktiviteter?
  • Anstrenger du deg under avføring?
  • Har du andre medisinske tilstander?
  • Hvilke medisiner, vitaminer eller kosttilskudd tar du?
  • Har du vært gravid og hatt vaginale fødsel?
  • Ønsker du å få barn i fremtiden?

Behandling av tynntarmsprolaps

Tynntarmsprolaps trenger ikke behandling hvis symptomene ikke plager deg. Kirurgi kan være effektiv hvis du har avansert prolaps med plagsomme symptomer. Ikke-kirurgiske tilnærminger er tilgjengelige hvis du ønsker å unngå kirurgi, hvis kirurgi vil være for risikabelt eller hvis du ønsker å bli gravid i fremtiden.

Behandlingsalternativer for tynntarmsprolaps inkluderer:

  • Observasjon. Hvis prolapsen din forårsaker få eller ingen tydelige symptomer, trenger du ikke behandling. Enkle egenomsorgstiltak, som å utføre øvelser kalt Kegel-øvelser for å styrke bekkenmusklene, kan gi symptomlindring. Å unngå tunge løft og forstoppelse kan redusere sannsynligheten for å forverre prolapsen.
  • Pessar. En silikon-, plast- eller gummianordning satt inn i skjeden din støtter det svulmende vevet. Pessarer kommer i en rekke stiler og størrelser. Å finne den rette innebærer litt prøving og feiling. Legen din måler og tilpasser deg til enheten, og du lærer hvordan du setter inn, fjerner og rengjør den.
  • Kirurgi. En kirurg kan utføre kirurgi for å reparere prolapsen gjennom skjeden eller magen, med eller uten robothjelp. Under prosedyren flytter kirurgen den prolapserte tynntarmen tilbake på plass og strammer bindevevet i bekkenbunnen. Noen ganger kan små porsjoner av syntetisk netting brukes for å støtte svekket vev. En tynntarmsprolaps kommer vanligvis ikke tilbake. Imidlertid kan ytterligere skade på bekkenbunnen skje med økt bekkentrykk, for eksempel ved forstoppelse, hoste, overvekt eller tunge løft.
Typer pessarer
Typer pessarer. Pessarer kommer i mange former og størrelser. Denne enheten passer inn i skjeden din og gir støtte til vaginalt vev fortrengt av bekkenorganprolaps. Legen din kan gi deg et pessar og hjelpe deg med å bestemme hvilken type som best passer dine behov.

Stell hjemme

Avhengig av alvorlighetsgraden av tilstanden din, kan disse egenomsorgstiltakene lindre symptomene dine:

  • Utfør Kegel-øvelser for å styrke bekkenmuskulaturen og støtte svekket vaginalt vev.
  • Unngå forstoppelse ved å drikke rikelig med væske og spise fiberrik mat, som fullkorn og frisk frukt og grønnsaker.
  • Unngå tunge løft.
  • Prøv å kontrollere hosten.
  • Gå ned i vekt hvis du er overvektig eller overvektig.
  • Unngå å bære ned for å gjøre avføring. Stol på din naturlige kolorektale funksjon for å få avføring.
  • Slutt å røyke tobakk.

Kegel øvelser

Kegel-øvelser styrker bekkenbunnsmuskulaturen, som støtter livmor, blære og tarm. En sterk bekkenbunn gir bedre støtte til bekkenorganene dine, forhindrer at prolaps forverres og lindrer symptomer forbundet med bekkenorganprolaps.

For å utføre Kegel-øvelser, følg disse trinnene:

  • Stram (trekk sammen) bekkenbunnsmusklene – musklene du bruker for å slutte å urinere.
  • Hold sammentrekningen i fem sekunder, og slapp av i fem sekunder. (Hvis dette er for vanskelig, start med å holde i to sekunder og slapp av i tre sekunder.)
  • Arbeid opp til å holde sammentrekningen i 10 sekunder av gangen.
  • Sikt på minst tre sett med 10 repetisjoner hver dag.

Spør legen din om du bruker de riktige musklene. Kegel-øvelser kan være mest vellykkede når de blir undervist av en fysioterapeut og forsterket med biofeedback. Biofeedback innebærer å bruke overvåkingsenheter som bidrar til å sikre at du strammer de riktige musklene, med optimal intensitet og lang tid.

Når du har lært deg den riktige metoden, kan du gjøre Kegel-øvelser diskret omtrent når som helst, enten du sitter ved skrivebordet eller slapper av på sofaen.

Harry Solbakken, M.D.

Harry Solbakken, M.D.

Vite mer

Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling
Andre sykdommer

Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

20/08/2025
Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?
Informasjon om medisiner

Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

19/08/2025
Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering
Informasjon om medisiner

Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

18/08/2025
De beste medisinene uten resept for behandling av migrene
Informasjon om medisiner

De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

15/08/2025
Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose
Andre sykdommer

Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

14/08/2025
Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose
Kreft

Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

13/08/2025
De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser
Informasjon om medisiner

De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

12/08/2025
Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?
Smittsomme og parasittiske sykdommer

Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

10/08/2025
Hva er symptomene på diabetes? Beskrivelse og forklaring
Andre sykdommer

Hva er symptomene på diabetes? Beskrivelse og forklaring

09/08/2025

Discussion about this post

Recommended

ReliOn/NovoLIN N Bruker, bivirkninger og advarsler

ReliOn/NovoLIN N Bruker, bivirkninger og advarsler

3 år ago
Er spray merket som «luseforebygging» effektiv?

Er spray merket som «luseforebygging» effektiv?

2 år ago

Don't Miss

Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

20/08/2025
Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

19/08/2025
Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

18/08/2025
De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

15/08/2025
Med Norge

Innholdet på dette nettstedet er kun ment for informasjons- og utdanningsformål. Rådfør deg med lege for medisinsk råd, behandling eller diagnose.

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
  • Informasjon om medisiner
  • Helsevesen