Prednisolon er et syntetisk kortikosteroidmedisiner som vanligvis brukes til å behandle et bredt spekter av inflammatoriske og autoimmune forhold. Leger foreskriver prednisolon for sykdommer som astma, revmatoid artritt, lupus, ulcerøs kolitt, allergier og noen typer kreft. Prednisolon etterligner virkningen av kortisol – et naturlig hormon produsert av binyrene – men det er mye kraftigere. Selv om denne medisinen er svært effektiv, kan det forårsake flere bivirkninger, spesielt når det brukes i høye doser eller i lange perioder.
Prednisolonmedisinen selges under forskjellige merkenavn, for eksempel ORAPRED, Predicort RP, Prelone, Millipred, Flo-Pred, Prednisolon, Prednisolone Acetate eller Prednisolone Sodium Phosphate.
Hvordan prednisolon fungerer i kroppen vår
Prednisolon fungerer ved å undertrykke immunforsvaret vårt og redusere betennelse. Prednisolon binder seg til glukokortikoidreseptorer i celler i hele kroppen. En gang inne i cellekjernen endrer prednisolon-reseptorkomplekset ekspresjonen av spesifikke gener. Prednisolon øker produksjonen av antiinflammatoriske proteiner og reduserer produksjonen av pro-inflammatoriske cytokiner, kjemokiner og enzymer som cyclooxygenase-2 (COX-2). Som et resultat reduserer denne medisinen hevelse, smerte, rødhet og allergiske reaksjoner.
I tillegg påvirker prednisolon vår metabolisme, blodsukkernivå, vannbalanse, beinhelse og humør – forklarer hvorfor bivirkningene kan påvirke mange forskjellige organer og systemer.
Vanlige bivirkninger av prednisolonmedisin
1. Vektøkning
Mange mennesker som tar prednisolonmedisinsk vekt på grunn av væskeansamling, økt appetitt og fettomfordeling.
Årsak: Prednisolon endrer vår metabolisme og øker appetitten fordi den virker på vår hypothalamus. Prednisolon fremmer også fettlagring, spesielt i ansiktet, magen og øvre ryggen. Samtidig får denne medisinen til at nyrene våre beholder natrium og vann, noe som gir ekstra vekt.
Forekomstfrekvens: Denne bivirkningen er vanlig og forekommer hos mer enn 10% av personer som bruker prednisolon i mer enn 3-4 uker.
Forebygging: For å redusere denne risikoen, må du overvåke kaloriinntaket, trene regelmessig og følge et kosthold med lite natrium. Legen din kan justere dosen eller avta medisinen når det er mulig.
2. Hyperglykemi
Du kan oppleve økt tørst, hyppig vannlating eller tretthet på grunn av forhøyet blodsukkernivå.
Årsak: Prednisolon øker blodsukkeret fordi det øker insulinresistens og stimulerer glukoneogenese (glukoseproduksjon) i leveren. Prednisolon reduserer insulinens evne til å bevege glukose inn i celler, noe som fører til høyere glukosenivå i blodomløpet.
Forekomstfrekvens: Hyperglykemi forekommer hos omtrent 15% av prednisolonmedisinske brukere, spesielt de med diabetes eller risikofaktorer for metabolsk syndrom.
Forebygging: Du kan redusere risikoen ved å overvåke blodsukkeret ditt regelmessig, unngå måltider med høyt karbohydrat og følge et diabetesvennlig kosthold. Om nødvendig kan legen din justere medisiner for diabetes mens du bruker prednisolonmedisiner.
3. osteoporose
Benene dine kan bli svakere og mer skjøre, noe som øker risikoen for brudd.
Årsak: Prednisolon reduserer beindannelse ved å redusere aktiviteten til osteoblaster og øke aktiviteten til osteoklaster. Denne medisinen reduserer også kalsiumabsorpsjon i tarmen og øker kalsiumtapet i urin.
Forekomstfrekvens: Denne bivirkningen er vanlig hos langsiktige prednisolonbrukere (mer enn 3 måneder), spesielt hos eldre voksne og postmenopausale kvinner.
Forebygging: For å beskytte beinene dine, ta kalsiumtilskudd og D -vitamintilskudd som legen din anbefales. Delta i vektbærende trening, unngå å røyke tobakk og drikke alkohol, og vurder beinbeskyttelsesmedisiner (for eksempel bisfosfonater) hvis du tar prednisolonmedisiner i mer enn 3 måneder.
4. Stemningsendringer og søvnløshet
Mange mennesker som tar prednisolonmedisiner føler seg tidvis engstelige, irritable, euforiske eller har problemer med å sove.
Årsak: Prednisolon påvirker balansen mellom nevrotransmittere i hjernen, for eksempel serotonin og dopamin. Prednisolon forstyrrer også døgnrytme og kan forårsake overstimulering av sentralnervesystemet.
Forekomstfrekvens: Disse effektene forekommer i opptil 20% av brukere av prednisolonmedisinering, spesielt de på høye doser.
Forebygging: Ta dosen om morgenen for å etterligne kroppens naturlige kortisolrytme. Reduser koffein, øv deg på god søvnhygiene, og fortell legen din om humørendringene blir alvorlige. I noen tilfeller kan en psykiater bidra til å håndtere symptomer med medisiner eller terapi.
5. Mageirritasjon eller magesår
Noen mennesker som bruker prednisolonmedisiner opplever kvalme, fordøyelsesbesvær, magesmerter, eller, i alvorlige tilfeller, blødende magesår.
Årsak: Prednisolon øker gastrinsyreproduksjonen og reduserer beskyttende slimforing i magen, noe som gjør det mer utsatt for skader-spesielt hvis prednisolon er kombinert med ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs) som ibuprofen.
Forekomstfrekvens: Denne bivirkningen forekommer hos mindre enn 10% av brukere av prednisolon medisiner, men blir mer vanlig ved langtidsbruk eller når den kombineres med andre risikofaktorer.
Forebygging: For å redusere risikoen, ta prednisolonmedisin med mat eller et glass melk. Unngå å drikke alkohol, NSAIDs og røyke tobakk. Legen din kan foreskrive en protonpumpehemmer (PPI) som omeprazol for å beskytte magen.
6. Øyeproblemer (glaukom og grå stær)
Brukere av prednisolonmedisin kan utvikle overskyet syn (grå stær) eller økt øyetrykk (glaukom), noe som kan føre til synstap hvis det ikke er behandlet.
Årsak: Prednisolon endrer drenering av væske inne i øyet og løfter intraokulært trykk. Prednisolon fremmer også akkumulering av proteiner i objektiv, noe som forårsaker grå stær.
Forekomstfrekvens: Det er mer sannsynlig at grå stær oppstår med langvarig prednisolonbruk (over flere måneder til år). Glaukomrisiko øker hos mottagelige individer, for eksempel de med en eksisterende øyesykdom eller med familiehistorie med øyesykdom.
Forebygging: Du bør ha regelmessige øyeundersøkelser hvis du tar prednisolonmedisin i mer enn 3 måneder. Rapporter alle visjonsendringer omgående. Å senke dosen eller bytte til et ikke-steroidalt alternativ medikament kan hjelpe i noen tilfeller.
7. Hudfortynning og enkel blåmerker
Hud av prednisolonmedisinske brukere kan bli skjøre, noe som fører til strekkmerker, blåmerker eller langsom sårheling.
Årsak: Prednisolon reduserer kollagenproduksjonen og svekker strukturen i hud- og blodkarene. Prednisolon svekker også den inflammatoriske responsen som trengs for normal helbredelse.
Forekomstfrekvens: Denne bivirkningen er vanlig i langvarige brukere av prednisolonmedisin, spesielt de som bruker høye doser eller aktuelle steroider i kombinasjon.
Forebygging: Unngå traumer i huden din, fukter regelmessig og beskytt huden din mot soleksponering. Spør legen din om du kan bruke lavere doser eller ta pauser fra behandlingen.
8. Økt risiko for infeksjoner
Du kan fange infeksjoner lettere eller oppleve mer alvorlige infeksjoner enn vanlig.
Årsak: Prednisolon undertrykker immunforsvaret ved å redusere aktiviteter i hvitt blodlegemer, og svekke kroppens forsvar mot bakterier, virus og sopp.
Forekomstfrekvens: Denne risikoen avhenger av medikamentdosen og varigheten. I høydose eller langsiktig prednisolonmedisinbruk kan infeksjoner forekomme hos opptil 15–30% av brukerne.
Forebygging: Vask hendene ofte, unngå overfylte steder eller høyrisikoer, og hold deg oppdatert med vaksinasjoner (spesielt influensa og pneumokokkvaksiner). Informer legen din om du har tegn på infeksjon som feber, sår hals eller hoste.
Sjeldne, men alvorlige bivirkninger av prednisolonmedisin
9. Adrenal undertrykkelse
Bruker av binyrer av prednisolonmedisinske brukere kan slutte å produsere kortisol naturlig, noe som fører til symptomer som utmattelse, kvalme eller lavt blodtrykk – spesielt når prednisolonmedisin stoppes brått.
Årsak: Prednisolon forårsaker negativ tilbakemelding til hypofysen, og reduserer ACTH (adrenokortikotropisk hormon) sekresjon. Over tid gjør denne effekten binyrekjertler atrofi og stopper kortisolproduksjon.
Forekomstfrekvens: Denne bivirkningen oppstår med langvarig bruk av prednisolon medisiner (vanligvis mer enn 3–4 uker) og blir mer sannsynlig med høyere doser.
Forebygging: Slutt aldri å ta prednisolonmedisin plutselig. Legen din vil avta dosen gradvis for å gi binyrene tid til å komme seg. Hvis du trenger kirurgi eller står overfor alvorlig stress, kan det hende du trenger supplerende steroider.
10. Kroppskarakteristikker som ligner Cushings syndrom
Brukere av prednisolon medikamenter kan utvikle et rundt ansikt, fettakkumulering i nakken eller ryggen og tynne armer eller ben.
Årsak: Dette kroppsutseendet er resultatet av de katabolske og fettredistribusjonerende effektene av overflødig glukokortikoid, som forskyver fett fra lemmer til sentrale områder og forårsaker muskelsvinn.
Forekomstfrekvens: Denne bivirkningen utvikler seg hos personer som tar moderate til høye doser prednisolonmedisin i lengre perioder.
Forebygging: Unngå langvarig prednisolonmedisinbruk når det er mulig. Legen din kan redusere dosen, alternative behandlingsdager eller bruke steroidsparende medisiner som metotreksat.
Sammendrag
Prednisolon er et kraftig medisin som lindrer betennelse og autoimmun aktivitet, men det kommer med mange potensielle bivirkninger. Disse bivirkningene skyldes dens utbredte handlinger på forskjellige systemer i kroppen vår. Mens kortsiktig prednisolonbruk ofte bærer færre risikoer, øker langvarig bruk eller høy dose bruk av sjansen for alvorlige komplikasjoner. Du kan redusere mange av disse bivirkningene ved å bruke den laveste effektive dosen, etter medisinsk råd og ta i bruk sunne livsstilsvaner.
Snakk alltid med legen din før du starter, endrer eller stopper prednisolonmedisiner.
Discussion about this post