Etter hvert som folks forståelse og bevissthet om psykisk helse vokser, fortsetter også språket som brukes til å snakke om det å utvikle seg.
«Bipolar lidelse» er en betegnelse på flere psykiske helsetilstander som involverer ekstreme endringer i humør, energi og hvordan mennesker utfører visse funksjoner. Tall fra Nasjonalt institutt for psykisk helse tyder på at bipolar lidelse påvirker grovt sett
Bipolar lidelse var tidligere kjent som manisk depresjon. Men i løpet av de siste tiårene har helseeksperter gått bort fra å bruke «manisk depresjon» for å beskrive tilstanden, og i stedet bruker de nå begrepet «bipolar lidelse.»
Denne artikkelen forklarer når denne endringen skjedde, hva som forårsaket språkskiftet og hvordan du kan lære mer om virkningen av bipolar lidelse.
Hvorfor kalles ikke bipolar lidelse lenger ‘manisk depresjon’?
Folk beskrev først bipolar lidelse i
Men en av de første klassifiseringene av bipolar lidelse som en psykisk helsetilstand var av en tysk psykiater ved navn Emil Kraepelin. Rundt midten av 1800-tallet klassifiserte Kraepelin symptomene på mani og depresjon som «manisk-depressiv sinnssykdom.»
Det var imidlertid ikke før 1980-utgivelsen av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM)-3, at kriteriene for manisk depresjon endelig ble klare. Det var også under denne revisjonen av DSM at manisk depresjon offisielt ble kjent som bipolar lidelse.
En av grunnene til at DSM-3-klassifiseringen var så viktig for personer som lever med bipolar lidelse, er at den utvidet og forbedret de diagnostiske kriteriene for tilstanden.
For eksempel tilbød DSM-3 definitive kriterier for maniske og depressive episoder, hypomani og andre variasjoner av tilstanden. Det skilte også bipolar depresjon fra depresjon som eksisterer utenfor spekteret av bipolar lidelse, kalt unipolar depresjon.
Et annet viktig resultat av DSM-3-klassifiseringen av bipolar lidelse er at revisjonen på noen måter bidro til å redusere stigmaet knyttet til tilstanden.
Tidligere kan noen mennesker ha brukt begreper som «maniac» og «psykotisk» for å stigmatisere symptomer på tilstander som bipolar lidelse og schizofreni – selv blant helsepersonell. Å introdusere begrepet «bipolar lidelse» muliggjorde en mer empatisk og nøyaktig beskrivelse av mennesker som lever med tilstanden.
Opplever noen med bipolar lidelse mani og depresjon?
Mens mange mennesker som lever med bipolar lidelse kan oppleve episoder med mani og depresjon, har ikke alle med bipolar lidelse maniske episoder.
Her er hvordan de tre hovedtypene av bipolar lidelse kan forårsake variasjoner i symptomer:
- Bipolar I lidelse: Dette er den vanligste typen bipolar lidelse og den som mange kjenner til. Det forårsaker alvorlige maniske og depressive episoder som varer 1–2 uker og noen ganger krever sykehusinnleggelse.
- Bipolar II lidelse: Denne typen bipolar lidelse involverer vekslende episoder med depresjon og hypomani. Hypomani er en mindre alvorlig type mani der det er noen symptomer på mani, men de er ikke så ekstreme.
- Syklotymisk lidelse: Også kjent som cyclothymia, klassifiserer eksperter ofte denne tilstanden som en type bipolar lidelse. Det forårsaker hyppige episoder med mild depresjon og hypomani som ikke oppfyller de fullstendige kriteriene for bipolar I eller II lidelse.
Betydningen av språkevolusjon
Språket er i stadig utvikling, spesielt i den psykiske helseverdenen. Og ifølge National Alliance on Mental Illness er språk et av de viktigste verktøyene vi har for å bryte ned stigmaet mot psykisk helse.
En av grunnene til at språk er så viktig når man diskuterer psykisk helse er på grunn av stigmaet knyttet til visse ord.
For eksempel kan folk noen ganger bruke begreper som «maniac» for å beskrive de som engasjerer seg i voldelig eller farlig atferd. Men ord som disse kan fortsette å opprettholde skadelige stereotypier om mennesker med psykiske lidelser – noe som kan gjøre det vanskelig for dem å søke hjelp.
Når vi i stedet bruker ord som er gjennomtenkte, relaterbare og inkluderende, kan det gjøre det lettere for folk å snakke om sin mentale helse. Det kan også redusere skadelige stereotypier knyttet til disse tilstandene, spesielt bipolar lidelse, slik at personer med disse tilstandene kan få den hjelpen de trenger.
Så neste gang du har en diskusjon om psykisk helse, vurder språket du kan bruke. Det kan bety forskjellen mellom å bidra til psykisk helsestigma og å trampe det ut.
Fortsetter utdanningen din om bipolar lidelse
Hvis du er interessert i å lære mer om bipolare lidelser og hvordan det er å leve med en av disse tilstandene, her er noen flere ressurser å sjekke ut:
- Historien om bipolar lidelse
- Hva forårsaker bipolar lidelse?
- Kan det være bipolar lidelse? Tegn å se etter
- Bipolar 1 lidelse og bipolar 2 lidelse: Hva er forskjellene?
- Hvordan endres bipolar lidelse når du blir eldre?
- Diagnoseguide for bipolar lidelse
- Hvordan hjelpe og støtte noen med bipolar lidelse
Bipolar lidelse, tidligere kjent som manisk depresjon, rammer titalls millioner voksne og ungdom i USA alene. Det finnes flere typer bipolar lidelse, og hver av dem er forskjellig i hvordan den kan påvirke noens energi, humør, atferd og mer.
Når du diskuterer en psykisk helsetilstand, er det viktig å huske å bruke bevisst språk i diskusjoner. Å justere språket og ta hensyn til det andre opplever kan bidra til å fortsette å redusere stigmaet rundt psykisk helse.
Discussion about this post