Behandling av akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne

Det finnes forskjellige typer behandling for pasienter med akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne.

Det finnes forskjellige typer behandling for pasienter med akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne. Noen behandlingsmetoder er standard (den for tiden brukte behandlingen), og noen metoder blir testet i kliniske studier. En klinisk behandlingsstudie er en forskningsstudie som skal forbedre dagens behandlinger eller få informasjon om nye behandlinger for pasienter med kreft. Når kliniske studier viser at en ny behandling er bedre enn standardbehandlingen, kan den nye behandlingen bli standardbehandling. Pasienter vil kanskje delta i en klinisk studie. Noen kliniske studier er kun åpne for pasienter som ikke har startet behandlingen.

Behandling av akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne har vanligvis to faser.

Behandling av akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne gjøres i faser:

• Remisjon induksjonsterapi: Dette er den første fasen av behandlingen. Målet er å drepe leukemicellene i blodet og benmargen. Behandlingen setter leukemi i remisjon.
• Etter remisjonsterapi: Dette er den andre fasen av behandlingen. Det begynner når leukemi er i remisjon. Målet med post-remisjonsterapi er å drepe gjenværende leukemiceller som kanskje ikke er aktive, men som kan begynne å vokse igjen og forårsake et tilbakefall. Denne fasen kalles også remisjon fortsettelse terapi.

Behandling kalt sentralnervesystemet (CNS) profylakse terapi gis vanligvis i hver fase av behandlingen. Fordi standarddoser med cellegift kanskje ikke når leukemiceller i CNS (hjerne og ryggmarg), er leukemicellene i stand til å gjemme seg i CNS. Systemisk cellegift gitt i høye doser, intratekal cellegift og strålebehandling til hjernen er i stand til å nå leukemiceller i CNS. Disse behandlingene er gitt for å drepe leukemicellene og redusere sjansen for at leukemi vil komme igjen (kom tilbake).

Fire typer standardbehandling brukes:

Cellegift

Kjemoterapi er en kreftbehandling som bruker medisiner for å stoppe veksten av kreftceller, enten ved å drepe cellene eller ved å stoppe dem fra å dele seg. Når cellegift blir tatt gjennom munnen eller injisert i en blodåre eller muskel, kommer legemidlene inn i blodet og kan nå kreftceller i hele kroppen (systemisk cellegift). Når cellegift legges direkte inn i cerebrospinalvæsken (intratekal cellegift), et organ eller et kroppshulrom som magen, påvirker legemidlene hovedsakelig kreftceller i disse områdene (regional cellegift). Kombinasjons cellegift er behandling med mer enn ett kreftmedisin.

Intratekal cellegift kan brukes til å behandle voksen akutt lymfoblastisk leukemi som har spredt seg, eller kan spre seg, til hjernen og ryggmargen. Når det brukes til å redusere sjansen for at leukemiceller vil spre seg til hjernen og ryggmargen, kalles det CNS-profylakse.

Strålebehandling

Strålebehandling er en kreftbehandling som bruker røntgenstråler med høy energi eller andre typer stråling for å drepe kreftceller eller hindre dem i å vokse. Ekstern strålebehandling bruker en maskin utenfor kroppen for å sende stråling mot kreften.

Ekstern strålebehandling kan brukes til å behandle voksen akutt lymfoblastisk leukemi som har spredt seg, eller kan spre seg, til hjernen og ryggmargen. Når det brukes på denne måten, kalles det sentralnervesystemet (CNS) sanctuary therapy, eller CNS profylakse. Total kroppsbestråling kan brukes til å sende stråling mot hele kroppen når man forbereder seg på en stamcelletransplantasjon. Ekstern strålebehandling kan også brukes som palliativ terapi for å lindre symptomer og forbedre livskvaliteten.

Kjemoterapi med stamcelletransplantasjon

Kjemoterapi er gitt for å drepe kreftceller. Friske celler, inkludert bloddannende celler, blir også ødelagt av kreftbehandlingen. Stamcelletransplantasjon er en behandling for å erstatte de bloddannende cellene. Stamceller (umodne blodceller) fjernes fra pasienten eller en donors blod eller benmarg og fryses og lagres. Etter at pasienten har fullført cellegift eller strålebehandling i hele kroppen, blir de lagrede stamcellene tint og gitt tilbake til pasienten gjennom en infusjon. Disse reinfuserte stamcellene vokser inn i (og gjenoppretter) kroppens blodceller.

Målrettet terapi

Målrettet terapi er en type behandling som bruker medisiner eller andre stoffer for å angripe kreftceller. Målrettet terapi kan forårsake mindre skade på normale celler enn cellegift eller strålebehandling gjør.

• Monoklonal antistoffbehandling: Denne behandlingen bruker antistoffer laget i laboratoriet, fra en enkelt type immunsystemcelle. Disse antistoffene kan identifisere stoffer på kreftceller eller normale stoffer som kan hjelpe kreftceller til å vokse. Antistoffene fester seg til stoffene og dreper kreftcellene, blokkerer deres vekst eller hindrer dem i å spre seg. Monoklonale antistoffer gis ved infusjon. De kan brukes alene eller for å frakte medisiner, giftstoffer eller radioaktivt materiale direkte til kreftceller. Blinatumomab og inotuzumab ozogamicin er monoklonale antistoffer som brukes med stamcelletransplantasjon for å behandle voksen akutt lymfoblastisk leukemi.
• Tyrosinkinasehemmerterapi: Denne behandlingen blokkerer enzymet tyrosinkinase som får stamceller til å utvikle seg til flere hvite blodlegemer (eksplosjoner) enn kroppen trenger. Imatinib mesylat, dasatinib og nilotinib er tyrosinkinasehemmere som brukes til å behandle voksen akutt lymfoblastisk leukemi.

Nye typer behandling blir testet i kliniske studier.

Denne sammendragsseksjonen beskriver behandlinger som studeres i kliniske studier.

Immunterapi

Immunterapi er en behandling som bruker pasientens immunsystem for å bekjempe kreft. Stoffer laget av kroppen eller laget i et laboratorium brukes til å øke, dirigere eller gjenopprette kroppens naturlige forsvar mot kreft. Denne typen kreftbehandling kalles også bioterapi eller biologisk terapi.

– T-cellebehandling av biler: Denne behandlingen endrer pasientens T-celler (en type immunsystemcelle) slik at de vil angripe visse proteiner på overflaten av kreftceller. T-celler tas fra pasienten og spesielle reseptorer tilsettes overflaten i laboratoriet. De endrede cellene kalles chimeriske antigenreseptorer (CAR) T-celler. CAR T-cellene dyrkes i laboratoriet og gis til pasienten ved infusjon. CAR T-cellene multipliserer i pasientens blod og angriper kreftceller. CAR-T-celleterapi blir studert i behandling av voksen akutt lymfoblastisk leukemi som har gått igjen (kommer tilbake).

Pasienter vil kanskje tenke på å delta i en klinisk prøve.

For noen pasienter kan det være det beste behandlingsvalget å delta i en klinisk studie. Kliniske studier er en del av kreftforskningsprosessen. Kliniske studier gjøres for å finne ut om nye kreftbehandlinger er trygge og effektive eller bedre enn standardbehandlingen.

Mange av dagens standardbehandlinger for kreft er basert på tidligere kliniske studier. Pasienter som deltar i en klinisk studie kan få standardbehandling eller være blant de første som får en ny behandling.

Behandling for akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne kan forårsake bivirkninger.

Bivirkninger fra kreftbehandling som begynner etter behandling og fortsetter i flere måneder eller år kalles sene effekter. Sen effekt av behandling for akutt lymfoblastisk leukemi kan omfatte risikoen for andre kreftformer (nye typer kreft). Regelmessig oppfølgingseksamen er veldig viktig for langtidsoverlevende.

Oppfølgingstester kan være nødvendig.

Noen av testene som ble gjort for å diagnostisere kreft eller for å finne ut kreftstadiet, kan gjentas. Noen tester vil bli gjentatt for å se hvor godt behandlingen fungerer. Beslutninger om å fortsette, endre eller stoppe behandlingen kan være basert på resultatene av disse testene.

Noen av testene vil fortsette å bli gjort fra tid til annen etter at behandlingen er avsluttet. Resultatene av disse testene kan vise om tilstanden din har endret seg eller om kreften har oppstått (kom tilbake). Disse testene kalles noen ganger oppfølgingstester eller kontroller.

Behandling av ubehandlet voksen akutt lymfoblastisk leukemi

Standardbehandling av voksen akutt lymfoblastisk leukemi i remisjonsinduksjonsfasen inkluderer følgende:

• Kombinasjons cellegift.
• Tyrosinkinasehemmerterapi med imatinibmesylat, hos visse pasienter. Noen av disse pasientene vil også ha kombinasjons cellegift.
• Støttebehandling inkludert antibiotika og røde blodlegemer og blodplatetransfusjoner.
• CNS-profylakse, inkludert cellegift (intratekal og / eller systemisk) med eller uten strålebehandling til hjernen.

Behandling av akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne i remisjon

Standardbehandling av akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne i løpet av post-remisjonsfasen inkluderer følgende:

• Cellegift.
• Tyrosinkinasehemmerterapi med imatinib, nilotinib eller dasatinib.
• Kjemoterapi med stamcelletransplantasjon.
• CNS-profylakse, inkludert cellegift (intratekal og / eller systemisk) med eller uten strålebehandling til hjernen.

Behandling av tilbakevendende akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne

Standardbehandling av tilbakevendende akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne kan omfatte følgende:

• Kombinasjons cellegift fulgt av stamcelletransplantasjon.
• Monoklonal antistoffbehandling (blinatumomab eller inotuzumab ozogamicin) etterfulgt av stamcelletransplantasjon.
• Lavdose strålebehandling som palliativ behandling for å lindre symptomer og forbedre livskvaliteten.
• Tyrosinkinasehemmerterapi med dasatinib for visse pasienter.

Noen av behandlingene som studeres i kliniske studier for tilbakevendende akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne inkluderer følgende:

En klinisk studie av stamcelletransplantasjon ved bruk av pasientens stamceller.
En klinisk studie av målrettet terapi.
En klinisk studie av CAR T-cellebehandling.
En klinisk studie av nye kreftmedisiner.