Alt du bør vite om din interne monolog

Har alle en?

Evnen til å ha en intern monolog antas å utvikle seg i løpet av barndommen i det som kalles «privat tale.»

Etter hvert som barn tilegner seg språkkunnskaper, lærer de samtidig hvordan de kan delta i interne kommentarer når de jobber selvstendig eller bytter på under en aktivitet. Barndommens indre stemmer kan også komme i form av fantasivenner.

I voksen alder fortsetter denne samme typen indre tale å støtte arbeidsminnet sammen med andre typer kognitive prosesser. Det antas at intern monolog hjelper deg med å fullføre dagligdagse oppgaver, for eksempel jobben din.

Likevel er det ikke alle som opplever en indre stemme. Du har kanskje indre tanker, men dette utgjør ikke den samme typen indre tale der du kan «høre» din egen stemme uttrykke dem.

Det er også mulig å ha både en indre stemme og indre tanker, hvor du opplever dem med mellomrom.

Hvorfor har vi det?

Intern monolog antas å være delvis kontrollert av følgeutladning, en type hjernesignal. Det hjelper deg å skille mellom ulike typer sanseopplevelser, for eksempel de som skapes internt eller eksternt.

Selv om du ikke nødvendigvis hører en indre stemme, opplever alle til en viss grad følgeutflod. Det er spesielt relevant for ditt auditive system i måten du behandler hørselstale.

Følgende utflod hjelper til med å forklare hvorfor din egen stemme høres en vei når du snakker høyt, men kan høres annerledes ut på et opptak eller til andre mennesker.

En indre monolog kan hjelpe deg med å høre din egen stemme mens du kansellerer andre ytre stimuli. Det kan også hjelpe deg med å organisere tankene dine i perioder du ikke kan snakke høyt.

Du kan stille deg selv spørsmål og jobbe gjennom svarene som en form for problemløsning.

Auditive hallusinasjoner

Å høre din egen indre stemme er ikke i seg selv skadelig. Men noen former for intern monolog kan forårsake auditive hallusinasjoner, når du kanskje tror du hører stemmer som faktisk ikke er der.

Auditive hallusinasjoner er noen ganger assosiert med visse psykiske helsetilstander, som schizofreni, samt nevrologiske tilstander som Parkinsons sykdom.

Din indre stemme kan også ha negative effekter hvis du primært opplever selvkritikk med jevne mellomrom. Slik negativ «selvsnakk» kan påvirke ditt generelle humør og selvtillit.

Eksempler på intern monolog

• Den vanligste formen for intern monolog er verbal, når du egentlig «snakker» med deg selv. Du kan for eksempel snakke med deg selv om problemer du tenker på, eller kanskje lage interne lister over ting du ønsker å oppnå.
• Indre tale kan bidra til å støtte arbeidsminnet. Du kan også snakke med deg selv når du forbereder en tale eller en presentasjon, der du «spiller» det du skal si i tankene dine på forhånd. Et annet eksempel er å spille av instruksjoner i tankene dine.
• Intern monolog kan også komme i form av en samtale med deg selv. For eksempel kan du spille ut en samtale i tankene dine når du prøver å løse et problem.
• Interne stemmer kan også komme i form av at låter sitter fast i hodet. Eller kanskje du kan spille av en favorittfilm eller podcast i tankene dine. Når du leser en bok, kan du «høre» din egen stemme som går over ordene.

Hvordan skifte til en mindre kritisk indre stemme

Hvis du har blitt fortalt at du er for hard mot deg selv, kan du vurdere å fokusere på det din indre stemme forteller deg. Mens sporadisk selvkritikk kan forventes fra tid til annen, regnes ikke en konsekvent kritisk indre stemme som «normal» eller sunn.

En kritisk indre stemme kan utvikle seg i tider med ekstrem stress. Det er også noen ganger sett i psykiske helseforhold, som angst og depresjon.

I slike tilfeller kan sinnet ditt delta i negativ selvsnakk ved å kritisere måten du jobber på, sosialiserer, deltar i familiekretser og mer.

Selv om det ikke er så enkelt å stoppe negativ selvsnakk som å slå av en bryter, kan det å bevisst engasjere seg i mer positivt selvsnakk bidra til å overstyre kritiske tanker.

Du kan for eksempel fortelle deg selv korte setninger i løpet av dagen, for eksempel «Jeg er verdig, jeg betyr noe,» eller «Jeg kan gjøre dette.» Prøv ett av disse mantraene (eller et av dine egne) hver gang du begynner å høre negativ selvsnakk.

Regelmessig meditasjon kan også bidra til å håndtere kritisk indre monolog. En meditasjonsutøver kan lære deg hvordan du avviser negative tanker som ikke tjener deg godt, samtidig som du skaper mer balanse i tankemønstrene dine.

Å skrive ut følelsene dine i en dagbok kan også hjelpe.

Når du skal snakke med en profesjonell

I de fleste tilfeller er intern monolog ikke en grunn til bekymring. Men hvis du stadig opplever kritiske selvtanker, kan du vurdere å snakke med en psykisk helsepersonell.

En mental helsepersonell kan bruke teknikker, for eksempel kognitiv atferdsterapi (CBT), for å hjelpe deg å transformere negative tanker til positive.

Men hvis du opplever en intern monolog knyttet til å skade deg selv, søk hjelp fra en psykisk helsepersonell med en gang.

En annen grunn til bekymring kan være auditive hallusinasjoner. Hvis du mistenker at du eller en du er glad i, opplever denne typen hallusinasjoner, ta kontakt med en lege for en helseevaluering.

Mens en lege sannsynligvis kan foreskrive medisiner, vil den eksakte behandlingen variere avhengig av den underliggende tilstanden som forårsaker auditive hallusinasjoner.

Bunnlinjen

Intern monolog betyr mer enn bare å gruble over dine egne tanker. Den består av indre tale, hvor du kan «høre» din egen stemme spille ut fraser og samtaler i tankene dine.

Dette er et helt naturlig fenomen. Noen mennesker kan oppleve det mer enn andre. Det er også mulig å ikke oppleve intern monolog i det hele tatt.

Selv om det anses som en «normal» prosess, kan noen former for indre tale være grunn til bekymring.

Dette er spesielt tilfelle hvis selvsnakk regelmessig er overkritisk, eller hvis du opplever indre stemmer om å skade deg selv. Det er best å kontakte en psykisk helsepersonell i slike tilfeller.