Marthas historie
Martha Hanna-Smith er en pedagog som vokste opp på den 92 kvadratkilometer store øya Acklins på Bahamas.
Som håndverker og pedagog har Hanna-Smith lært lokale innbyggere hvordan de kan gjøre håndverket om til entreprenørskap i over 40 år.
Hun jobber med de naturlige materialene i hjemlandet, inkludert halm, skjell og sand, for å lage kulturelt relevant kunst. Andre spesialiteter inkluderer hennes urtete, syltetøy og gelé.
«Jeg drakk bush-teer hele livet, så det er alt jeg vet. Jeg visste ingenting om kakao eller Ovaltine, så jeg måtte ty til det vi hadde i bakgården, sier Hanna-Smith. «Alle plantene, som sursopen og alle de andre, var der.»
Hun lærte om urter ved å observere de eldste. Hvis hun så en plante hun ikke kjente igjen, ba hun om å få vite mer.
«Jeg lærte mye av eldre mennesker, bare ved å stille spørsmål og også se hva de brukte,» sier hun.
Etter hvert fikk Hanna-Smiths arbeid med planter oppmerksomhet, og hun fikk utmerkelse for sitt studium om buskmedisin. I 2006 ga hun ut en bok kalt «Bush Medicine in Bahamian Folk Tradition.»
Hanna-Smith har vært medvirkende til å undervise om de helsemessige fordelene ved buskmedisin, etablere lokale håndverksforeninger og legemliggjøre og bevare bahamansk kultur.
Tradisjonen med buskmedisin
«Utøvelsen av buskmedisin var et av mange bidrag fra afrikanerne til denne delen av verden,» sier Hanna-Smith. «Det blir sett på på Bahamas som en afrikansk overlevelse [necessity].»
Hun bemerker at buskmedisin er knyttet til den transatlantiske slavehandelen, og plantene som ble brukt da slaveriet var i kraft er blant de som fortsatt brukes i dag.
«Vi tror at afrikanere, da de ble fraktet hit, tok med seg frø og planter, og de videreførte kunnskapen om disse plantene,» sier Hanna-Smith.
Buskmedisin brukes oftest til å lage te, men den kan også brukes til salver, omslag og gni. Noen ofte brukte planter inkluderer:
- febergress
- cerasee
- blå vervain
- kamalame
Febergress er en av de mest kjente buskmedisinene og kan lett identifiseres på duften.
Kjent som sitrongress i andre deler av verden, brukes det til å lindre feber og fremme avslapning. Smaken ligner sitronskall, og planten bidrar til å støtte immunforsvaret.
«Febergress er noe du må vaske nøye fordi hunder elsker å tisse på det, og det kan gjøre deg veldig syk,» advarer Hanna-Smith. «Når den er vasket, kan du koke den, men noen knuser den også. Og jeg opplever at metoden gir den mer styrke.»
Cerasee har et rykte som en allsidig urt på Bahamas. Det brukes mot vanlige plager, fra magesmerter til forkjølelse, og det er også gunstig for diabetes.
Mange Bahamian voksne har minner om å ha blitt tvunget til å drikke bitter te som syke barn.
Kamalame, også kalt gumbo limbo, er kjent som det «helbredende treet.» Saften kan brukes til å behandle hudreaksjoner på andre planter.
«Utøvelsen av buskmedisin var et av mange bidrag fra afrikanerne til denne delen av verden.»
— Martha Hanna-Smith
I sin studie av buskmedisin på tvers av øyer oppdaget Hanna-Smith ofte forskjellige navn på de samme plantene.
For eksempel er sapodilla, eller dilly på Bahamas, kjent som neeseberry på Jamaica. En plante kjent som blå vervain på Jamaica kalles blå blomster på Bahamas.
«Foreldrene våre pleide å bruke blå blomster hver søndag morgen for å rense systemene deres.» sier Hanna-Smith.
I de fleste tilfeller er bruken av plantene den samme på tvers av øyene, men det var noen tilfeller der planter ble brukt til andre formål enn de kjente til Hanna-Smith.
Holder bahamian bush-medisin i live
Hanna-Smith bemerker at mye av denne kunnskapen ble oppbevart av Obeah-utøvere og heksedoktorer, som var blant slavene som bodde på Bahamas.
Disse var, og er fortsatt i mange tilfeller, mennesker kjent med de medisinske egenskapene til planter som antas å ha forbindelser med den åndelige verden.
Mens disse medisinfolkene vanligvis var viktige for lokalsamfunnene deres, har begrepet «heksedoktor» ganske negative konnotasjoner i moderne språkbruk.
«Vi har en virkelig rik historie. I den perioden, 1600 til 1800, var europeerne og afrikanerne her, og europeerne var ikke enige i bruken av denne buskmedisinen, sier Hanna-Smith.
De muntlige tradisjonene til Obeah, Vodou, Santeria og Shango praktiseres fortsatt ofte i Karibia, til tross for den koloniale arven som stempler dem som ondskapsfulle og til og med demoniske.
Disse stereotypiene kan fortsatt sees i populærkulturen.
For eksempel har Disney-filmen «The Princess and the Frog» fra 2009 en karakter som heter Dr. Facilier, et eksempel på forvrengning og skurkrolling av haitiske Vodou som er vanlig i hvit kultur.
Hvorfor så negativ behandling?
Bortsett fra det religiøse sammenstøtet mellom kolonisatorens religion, var disse tradisjonene, og plantemedisinen som fulgte med dem, en makt som afrikanske folk hadde og beholdt mens de var slaver.
Deres kunnskap og i mange tilfeller mestring av urtemedisin ga dem til en viss grad evnen til å kontrollere og helbrede sin egen kropp.
Dette er en rett svarte mennesker har ofte blitt nektet.
Utøvere visste hvilke planter som ville helbrede sår, lindre magesmerter, fremkalle oppkast og til og med påvirke reproduksjonssystemet.
Dette tillot bahamianere å ta vare på seg selv og hverandre, selv om de ikke hadde tilgang til samme medisinske behandling og behandling som hvite kolonisatorer.
Mens en del urfolks kunnskap om buskmedisin har gått tapt, mener Hanna-Smith det er viktig at tradisjonen videreføres og videreføres gjennom generasjoner.
«Vi har noen planter som er giftige, og alle må vite for å unngå dem,» sier hun. «Vi må vite hvordan vi skal bruke plantene som er gode. Folk bør ikke dø med denne informasjonen.»
Denne overbevisningen er en del av det som driver Hanna-Smiths arbeid.
De afrikanske folkenes kunnskap og, i mange tilfeller, mestring av urtemedisin ga dem til en viss grad evnen til å kontrollere og helbrede sin egen kropp – en rett de ofte har blitt nektet.
Avkolonisering av alternativ medisin: Stolthet i den ayurvediske tradisjonen
Avkolonisering av alternativ medisin: Urtebruken og økologien til den afrikanske diasporaen
Avkolonisering av alternativ medisin: Hedre arven etter tradisjonell kinesisk medisin
Hva betyr avkolonisering egentlig
Bush-medisin er ikke en relikvie fra fortiden.
Det er en mulig vei til en lysere, mer bemyndiget fremtid for det bahamiske folket – og en potensiell inngangsport til en spesialisert industri som bahamianerne kan utvikle ved å bruke forfedres kunnskap.
Dette vil ikke bare føre til bedre fysisk helse, men også til økonomisk velvære.
Begge henger unektelig sammen.
Tidligere har andre utnyttet ekspertisen til eldste i den afrikanske diasporaen. Det er viktig at denne informasjonen beskyttes og brukes til beste for afrikanske mennesker.
For Hanna-Smith ser fremtiden for buskmedisin positiv ut.
Bahamian-studenter deltar i forskningsprosjekter om buskmedisin. Og noen lærere gir oppgaver som krever at elevene identifiserer planter og deres medisinske bruk.
Å inkludere buskmedisin i formell utdanning bidrar til å sikre at tradisjonen blir forstått og praktisert i årene som kommer.
«Jeg vil se boken min på alle Bahamian-skoler og selges i dagligvarebutikker,» sier Hanna-Smith. «Jeg vil se velværesentre der folk kan få teen de trenger.»
Hun legger til at hun jobber med en andre bok med flere planter og kjøkkenmidler.
«Vi må vite hvordan vi skal bruke plantene som er gode. Folk bør ikke dø med denne informasjonen.»
— Martha Hanna-Smith
Hedre kulturer, unngå tilegnelse
Hanna-Smith bemerker at folk ofte besøker Bahamas og samler informasjon om buskmedisin. I mange tilfeller gis informasjon for fritt.
Deretter vender de tilbake til landene sine og drar nytte av kunnskapen til afrikanske etterkommere.
Soursop har for eksempel vokst i popularitet på grunn av påstander om at det hjelper
Denne typen reaksjonært forbruk forvrenger plantens sanne bruk, og gjør den til en vare som er fjernet fra dens biologiske og kulturelle kontekst.
Dette gjør det lettere å manipulere offentlig oppfatning.
Soursop-produkter markedsføres i økende grad som «
Soursop er et mat- og medisingrunnlag i Karibia, og dens økende popularitet setter den i fare for å bli overhøstet og bli truet.
Ta ansvar for din egen helbredelse
Hanna-Smith understreker viktigheten av å bli kjent med planter og urter i ditt lokale økosystem. Hun deler noen ideer, som:
- lære å identifisere planter
- lære historien til bush eller urtemedisin i din region
- ta hensyn til hva lokale dyr spiser for ledetråder
Disse praksisene kan hjelpe deg med å bli mer bevisst på medisinske planter rundt deg.
Du kan begynne å utforske innfødte planter ved å:
- ved å bruke en planteidentifikasjonsapp, som Seek eller PlantSnap
- følge plantelærere, som blackforager, på sosiale medier
- lese bøker om lokal flora og fauna
- kontakte lokale fôrforhandlere
- bli med i planteidentifikasjonsgrupper
Utvis samtidig ekstrem forsiktighet.
Når du lærer om plantemedisin, er det viktig å være oppmerksom på detaljene. Riktig identifikasjon kan være forskjellen mellom liv og død.
For eksempel deler Hanna-Smith at kamalame ofte vokser i nærheten av giftved, en plante som lever opp til navnet sitt.
Hun husker en gang noen døde etter å ha brukt giftved, og trodde det var kamalame.
«Hvis du bruker feil plante, vil jeg synge for deg,» sier hun, og antyder at en begravelse snart vil følge.
Advarsel
Bruk aldri planter du har identifisert basert på en app, nettdiskusjon eller bok. Disse metodene er kun for utdanning og utforskning. Å virkelig lære å identifisere planter krever tid, dybdestudier, trening og mye øvelse.
Bekreft alltid en plantes identitet med en urtelege, botaniker eller annen kvalifisert profesjonell før du bruker den uansett grunn.
Som strekker seg over generasjoner
Bahamianere elsker buskmedisin, fordi den knytter dem til deres land, deres arv og deres aner. Det er en tradisjon de stoler på.
Tradisjonen med buskmedisin hjalp mange bahamianere med å opprettholde autonomi over kroppen og helsen deres under den transatlantiske slavehandelens tid.
Det fortsetter å være en måte å hedre fortiden på samtidig som det styrker fremtiden for det bahamiske folket.
Alicia A. Wallace er en queer svart feminist, kvinners menneskerettighetsforkjemper og forfatter. Hun brenner for sosial rettferdighet og samfunnsbygging. Hun liker å lage mat, bake, hagearbeid, reise og snakke med alle og ingen samtidig på Twitter.
Discussion about this post