Depersonalisering kan være et symptom på schizofreni, men å føle seg frakoblet fra selvfølelsen betyr ikke at du utvikler en schizofrenispektrumforstyrrelse.
Schizofreni er en progressiv, livslang psykisk helselidelse som først og fremst involverer symptomer på psykose – episoder med falsk virkelighetsoppfatning som hallusinasjoner eller vrangforestillinger.
Symptomer på psykose er diagnostiske trekk ved schizofreni, men mange andre symptomer kan følge med denne tilstanden. Det er ikke uvanlig å føle seg løsrevet fra deg selv, som om du er en outsider som ser inn.
Denne følelsen av separasjon fra identiteten din er kjent som depersonalisering, en del av en større psykologisk opplevelse kalt dissosiasjon.
Depersonalisering, derealisering og dissosiasjon
Dissosiasjon er en paraplybetegnelse for en psykologisk følelse av frakobling. Det involverer 5 persepsjonsområder:
- depersonalisering
- derealisering
- amnesi
- identitetsforvirring
- identitetsendring
Depersonalisering er en del av dissosiasjon som antyder mangel på tilknytning til selvfølelsen din. Noen ganger forveksles det med derealisering, som er mangel på tilknytning til miljøet rundt deg.
Er depersonalisering et symptom på schizofreni?
Det er vanlig at opplevelser av dissosiasjon, inkludert depersonalisering, oppstår ved schizofreni.
En sammenlignende studie fra 2016 fant at depersonalisering ser ut til å skje oftest i de tidlige stadiene av schizofreni, og avtar etter hvert som lidelsen blir kronisk.
Depersonalisering er imidlertid ikke unik for schizofreni.
«Dette kan være et symptom på schizofreni, men det kan også være sin egen lidelse,» forklarer Dr. Carolina Estevez, en klinisk psykolog fra Miami, Florida. «Folk som opplever depersonalisering har ikke nødvendigvis schizofreni. I stedet kan de ha depersonalisering-derealiseringsforstyrrelse (DDD) eller en angstlidelse.»
Hun legger til at mange mennesker har forbigående følelser av depersonalisering uten tilstedeværelse av noen lidelse.
Eksempler på depersonalisering ved schizofreni
Depersonaliseringens effekter kan være veldig individuelle. Du kan ha erfaringer som:
- føler seg robotisk eller ute av stand til å kontrollere din motoriske funksjon eller tale
- en følelse av å flyte rundt i kroppen eller opplevelser utenfor kroppen
- ser på deg selv som om du er i en film
- manglende evne til å beskrive eller identifisere følelsene dine (alexithymia)
- forvrengt følelse av tid
- følelsen som om ditt indre er fraværende eller uvirkelig
- bedøvelse av naturlige opplevelser som sult, tørste eller libido
- perseptuelle endringer i kroppsdelene dine, som om de er krympet eller forstørret
- følelsen av at minnene dine tilhører noen andre
Kan depersonalisering føre til schizofreni?
Depersonalisering er ikke en årsak til schizofreni.
«Det førstnevnte er ikke en forløper for det siste,» forklarer Estevez. «Schizofreni er en type organisk hjernesykdom preget av en dysfunksjon i nevrotransmittere og hjernevev. På den annen side er depersonalisering psykologisk.»
Hva er depersonalisering?
Depersonalisering er en psykologisk opplevelse hvor du føler deg atskilt fra selvfølelsen. Det kan innebære perseptuelle endringer i ting som gjør deg til «deg», som minner, følelser, trang, interesser eller kroppsfunksjoner.
Det er ikke en form for psykose. Den diagnostiske og statistiske håndboken for psykiske lidelser, 5th utgave, (DSM-5-TR), indikerer at virkeligheten forblir intakt i depersonalisering.
Depersonalisering er heller ikke det samme som identitetsforvirring eller endring, andre komponenter av dissosiasjon. Å oppleve depersonalisering betyr at identiteten din forblir selv om du føler deg atskilt fra følelsene dine.
Identitetsdissosiasjon, derimot, innebærer å ikke vite eller tro hvem du er faktisk er den du er.
Hva forårsaker depersonalisering?
Alle kan oppleve forbigående øyeblikk av depersonalisering, spesielt i tider med høyt stress eller angst.
Som andre former for dissosiasjon er det imidlertid et symptom som ofte er knyttet til en traumatisk opplevelse.
«Depersonalisering kan være forårsaket av angst, stress eller traumatiske opplevelser,» sier Estevez. «Det kan også være en bivirkning av narkotikabruk, for eksempel psykedelika eller [cannabis].»
Hun forklarer at depersonalisering oftest er assosiert med DDD og angstlidelser, men det kan være et symptom på andre psykiske tilstander som schizofreni og depresjon.
«Men det betyr ikke nødvendigvis at individet har noen av disse lidelsene,» påpeker hun. «Som nevnt tidligere, opplever mange mennesker følelser av depersonalisering uten å ha noen diagnostiserbar psykisk sykdom.»
Den eksakte mekanismen bak dissosiative følelser, som depersonalisering, kan være knyttet til atypisk nervefyring i den posteromediale cortex i hjernen.
A 2020
Hvorfor disse nervene i utgangspunktet endrer funksjonen, er fortsatt ukjent, og en gjennomgang av forskningen i 2021 indikerer at mer oppfølgingsarbeid er nødvendig for å styrke forbindelsen mellom nervebaner og dissosiasjon.
Hva er dissosiativ schizofreni?
Dissosiativ schizofreni er ikke en formell diagnose, selv om det kan være et generelt begrep som brukes for å beskrive schizofreni med regelmessige opplevelser av dissosiasjon.
Joan Hampton, en lisensiert profesjonell rådgiver og administrerende direktør for Oasis Mental Wellness, forklarer: «Begrepet dissosiativ brukes til å beskrive et bredt spekter av symptomer og lidelser, inkludert dissosiativ amnesi, dissosiativ identitetsforstyrrelse og depersonaliseringsforstyrrelse, som involverer forstyrrelser i bevisstheten, minne, identitet, følelser eller selvfølelse.»
Når dissosiasjon er fremtredende, blir en av disse tilstandene typisk diagnostisert separat fra schizofreni.
Bunnlinjen
Depersonaliseringsschizofreni er ikke en formell diagnose, selv om det å føle seg løsrevet fra deg selv kan være et vanlig trekk ved tidlig stadium av schizofreni.
Det er også naturlig å oppleve forbigående øyeblikk av depersonalisering uten tilstedeværelsen av en lidelse. Stress, angst, medisiner og rusbruk kan alle skape denne typen følelse.
Hvis du er bekymret for symptomer på depersonalisering eller ønsker å lære mer, kan du vurdere å snakke med en psykisk helsepersonell eller ringe SAMHSA National Helpline på 1-800-662-4357.
Discussion about this post