Hva er et nervesammenbrudd?
Et «nervesammenbrudd» eller «mentalt sammenbrudd» er et begrep som brukes for å beskrive en periode med intens psykisk lidelse eller sykdom som oppstår plutselig. I denne perioden klarer du ikke å fungere i hverdagen.
Dette begrepet ble en gang brukt for å referere til en lang rekke psykiske helsetilstander, inkludert:
- depresjon
- angst
- akutt stresslidelse
«Nervesammenbrudd» er ikke et medisinsk begrep eller offisiell diagnose av en bestemt tilstand. Den har ikke én omforent definisjon, men brukes i stedet av mange mennesker for å beskrive intense symptomer på stress og manglende evne til å takle livets utfordringer.
Det andre ser på som et nervøst sammenbrudd kan også være en udiagnostisert psykisk helsetilstand.
Symptomer og tegn
Tegnene på et nervøst sammenbrudd varierer fra person til person. Den underliggende årsaken kan også påvirke typene symptomer du opplever. Du kan oppleve symptomer som er:
- fysisk
- psykologisk
- atferdsmessige
Siden begrepet «nervesammenbrudd» ikke brukes i det medisinske miljøet, har denne mentale tilstanden blitt beskrevet med en lang rekke symptomer som har en tendens til å dukke opp plutselig.
Disse inkluderer:
- depressive symptomer, som:
- føler seg vedvarende trist eller håpløs
- føler seg skyldig eller verdiløs
- lav energi eller tretthet
- tap av interesse for hobbyer eller aktiviteter
- tanker om selvmord eller selvskading
- angstsymptomer, som kan omfatte:
- anspente muskler
- føler seg på kanten eller rastløs
- irritabilitet
- klamme hender
- svimmelhet
- urolig mage
-
søvnløshetssymptomer, som inkluderer problemer med å falle eller holde seg i søvn
-
panikkanfall, som kan omfatte:
- ekstrem frykt eller en følelse av undergang
- pustevansker
- skjelving eller skjelving
- en akselerert hjertefrekvens eller hjertebank
- svette
-
symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som oppstår etter at en person opplever en traumatisk hendelse og kan omfatte:
- påtrengende tanker, tilbakeblikk eller mareritt om hendelsen
- unngåelse av steder eller situasjoner som utløser relaterte minner
- fortsetter å føle skyld eller skam over hendelsen
- selvdestruktiv eller hensynsløs atferd
-
ekstreme humørsvingninger eller uforklarlige utbrudd
-
hallusinasjoner, som betyr å høre lyder eller se ting som ikke har en ekstern stimulans
-
paranoia, som å tro at noen ser på deg eller forfølger deg
Personer som opplever et nervøst sammenbrudd kan også trekke seg fra familie, venner og kolleger. Tegn på tilbaketrekning kan omfatte:
- unngå sosiale funksjoner og engasjementer
- spiser og sover dårlig
- opprettholde dårlig hygiene
- sykemelding på jobb i flere dager eller ikke møte på jobb i det hele tatt
- isolere deg selv i hjemmet ditt
Årsaker, triggere og risikofaktorer
En person kan rapportere å ha et nervøst sammenbrudd når stress er for mye for dem å bære. At stress kan være forårsaket av ytre påvirkninger.
Potensielle årsaker og utløsere til et nervøst sammenbrudd inkluderer:
- nylig skade eller sykdom som gjør hverdagen vanskelig å håndtere
- nylig traumatisk hendelse, som et dødsfall i familien
- vedvarende stress på jobb eller skole
- forholdsendringer, for eksempel skilsmisse
- tap av jobb
- utsatt for vold
- diskriminering
- alvorlige økonomiske problemer, for eksempel et hjem som går i tvangssalg
- en stor livsendring, for eksempel en flytting
- dårlig søvn
- kroniske medisinske tilstander
En personlig eller familiehistorie med psykiske helsetilstander kan øke en persons risiko for å oppleve et nervøst sammenbrudd. Mangel på sterk sosial støtte kan også bidra.
Behandlinger
Hvis du tror at du eller noen du er glad i kan oppleve et nervøst sammenbrudd, bestill en avtale med en primærlege eller en psykisk helsepersonell. Å oppsøke helsepersonell er spesielt viktig hvis du er i fare for å skade deg selv eller andre.
Legen din vil gi deg en fullstendig fysisk undersøkelse og diskutere eventuelle medisiner du tar for å sikre at andre faktorer ikke bidrar til symptomene dine.
De kan da henvise deg til en psykoterapeut eller psykiater for videre evaluering og behandlinger, som kan omfatte:
- samtaleterapi
- medisiner
- livsstilsendringer
Samtaleterapi
Legen din kan anbefale samtaleterapi for å behandle symptomene dine. En vanlig type psykoterapi som ofte brukes kalles kognitiv atferdsterapi (CBT).
CBT har vist seg effektiv til å behandle angst, depresjon og andre alvorlige psykiske lidelser. Det innebærer å identifisere problematiske tankemønstre og lære mestringsferdigheter for å bedre navigere i utfordrende situasjoner.
Medisiner
I tillegg til samtaleterapi, kan legen din anbefale reseptbelagte medisiner for å behandle symptomer eller andre diagnostiserte psykiske tilstander. Dette kan inkludere antidepressiva eller angstdempende medisiner.
Livsstilsendringer
Hvis du føler deg overveldet og på randen av et sammenbrudd, bør du vurdere disse strategiene for å håndtere symptomene dine:
- Unngå koffein og alkohol, som kan forverre symptomer på psykiske helsetilstander og forstyrre søvnen.
- Tren regelmessig, noe som bidrar til å bekjempe stress og forbedre søvnen. Regelmessig fysisk aktivitet har også vist seg å forbedre symptomene på mange psykiske helsetilstander.
- Spis et sunt, balansert kosthold. Dette inkluderer massevis av:
- frisk frukt og grønnsaker
- helkorn
- belgfrukter
- nøtter og frø
- magert protein
- Utvikle en sengetidsplan og rutine som vil hjelpe deg med å sove godt. Dette kan bety:
- tar et varmt bad
- slå av elektroniske enheter
- lese en bok
- Øv på stressavlastende teknikker, for eksempel:
- akupunktur
- massasjeterapi
- yoga
- pusteøvelser
Når bør man kontakte lege
Det er ikke uvanlig å føle seg ute av stand til å takle livets påkjenninger på et eller annet tidspunkt. Men stress kan bli et helseproblem hvis det begynner å forstyrre din evne til å fullføre daglige oppgaver.
Et nervøst sammenbrudd kan være et tegn på en psykisk helsetilstand. Det er viktig for deg å oppsøke legen din så snart du merker tegn på sammenbrudd.
Legen din kan hjelpe deg med å behandle de fysiske symptomene. De kan også henvise deg til en psykolog, psykiater eller annen psykisk helsepersonell som kan behandle dine emosjonelle, mentale og atferdsmessige symptomer.
Omsorgspersoner bør også kontakte en lege så snart som mulig hvis de er bekymret for en kjærs oppførsel eller mentale tilstand.
Tips for egenomsorg
Livsstilsendringer kan hjelpe deg med å forhindre et nervøst sammenbrudd. De kan også bidra til å redusere alvorlighetsgraden og hyppigheten av dem. Disse inkluderer:
- trene regelmessig minst 3 ganger i uken, noe som kan være så enkelt som å gå rundt i nabolaget ditt i 30 minutter
- oppsøke en psykisk helsepersonell eller delta på veiledningsmøter for å håndtere stress
- unngå narkotika, alkohol, koffein og andre stoffer som stresser kroppen
- sover i minst 7 timer per natt
- inkludere avslappingsteknikker som dyp pusting i din daglige rutine
- redusere ditt daglige stressnivå ved å:
- tempo deg selv
- ta minipauser
- organisere miljøet og daglige aktiviteter
- holde en daglig huskeliste
Du kan gjøre disse endringene på egen hånd, men det kan være mer nyttig å samarbeide med en helsepersonell for å lage en behandlingsplan som best dekker helsebehovene dine.
Finne støtte
Hvis du tror du kan ha et nervøst sammenbrudd, kontakt legen din eller helsepersonell så snart som mulig. De kan hjelpe med å finne årsaken, diagnostisere eventuelle helsetilstander som kan bidra til symptomene dine, og henvise deg til en spesialist for videre behandling.
Følgende organisasjoner kan også gi informasjon, støtte og henvisninger til psykisk helsepersonell:
- SAMHSA
- National Alliance on Mental Illness (NAMI)
- Mental Health America (MHA)
- Anxiety & Depression Association of America (ADAA)
-
Healthline FindCare-verktøy, som lar deg bla gjennom leverandører av psykisk helsevern i ditt område
Et nervøst sammenbrudd er også kjent som et mentalt sammenbrudd. Begrepet er ikke en offisiell diagnose og brukes ikke av det medisinske miljøet.
Imidlertid brukes det noen ganger for å beskrive når psykiske plager plutselig blir så overveldende at en person ikke kan fungere i sitt daglige liv. Et nervøst sammenbrudd kan også være et tegn på en annen underliggende psykisk helsetilstand, for eksempel depresjon eller angst.
Hvis du tror du har et nervøst sammenbrudd, er det viktig å oppsøke fastlegen din eller en psykisk helsepersonell så snart som mulig. De kan hjelpe til med å diagnostisere eventuelle psykiske eller fysiske helsetilstander og bestemme underliggende årsaker til et sammenbrudd.
Legen din kan henvise deg til et annet helsepersonell. De kan også gi terapi, medisiner eller livsstilsanbefalinger for å behandle psykiske helsetilstander og hjelpe deg med å finne en sunnere måte å takle stress på.
Discussion about this post