Å våkne brått fordi leggmuskelen har blitt hard, stram og smertefullt sammentrukket, skaper uro og påvirker energinivået ditt dagen etter. De fleste nattlige kramper i leggmusklene er ufarlige, men gjentatte kramper forstyrrer søvnen og kan noen ganger være knyttet til medisiner, nerveproblemer, sirkulasjonsproblemer, graviditet, nyresykdom eller andre helsetilstander.
En nattlig krampe i leggmusklene er en plutselig, ufrivillig sammentrekning av en leggmuskel som oppstår mens du sover eller hviler. Leggmuskelen føles ofte veldig hard eller knutete, og smerten kan være så intens at den vekker deg. En krampe varer vanligvis fra flere sekunder til flere minutter, og leggen kan være øm i 1–2 timer etterpå.
Nattlige kramper i leggen er noe annet enn rastløse ben-syndrom. Rastløse ben-syndrom forårsaker vanligvis en ubehagelig trang til å bevege bena, snarere enn en plutselig, smertefull og synlig strammet muskel. Bevegelse lindrer ofte symptomene på rastløse ben-syndrom.
Årsaker til hyppige kramper i leggene om natten
Hos mange mennesker kan det ikke identifiseres én enkelt årsak. Alder er en viktig risikofaktor, og nattlige kramper i beina blir vanligere etter hvert som man blir eldre. Graviditet øker også sannsynligheten for kramper i beina.
Flere faktorer kan bidra til hyppige nattlige kramper i leggene.
1. Muskeltretthet og fysisk aktivitet
Overbelastning av leggmusklene øker sannsynligheten for kramper. En plutselig økning i treningsintensiteten, langvarig stående, anstrengende fysisk arbeid eller uvanlig aktivitet fører til muskeltretthet. Treningsrelaterte kramper oppstår ofte under eller kort tid etter fysisk aktivitet, mens muskelutmattelse fra anstrengende eller langvarig aktivitet gjør leggmusklene mer utsatt for ufrivillig nervestimulering og vedvarende sammentrekning senere på natten, når musklene hviler og er forkortet under søvn.
En person som vanligvis er inaktiv, kan også få kramper etter å ha økt den fysiske aktiviteten brått. Å øke treningen gradvis kan redusere overdreven muskelbelastning.
2. Væskemangel
Å ikke drikke nok væske kan bidra til muskelkramper, særlig når man mister betydelige mengder væske gjennom svette. Imidlertid er ikke dehydrering og elektrolyttforstyrrelser årsaken til alle tilfeller av nattlige benkramper. En stor andel av nattlige kramper oppstår uten at det kan påvises et væske- eller elektrolyttproblem.
3. Langvarig sitting eller langvarig opphold i én stilling
Å holde beina i én stilling over lengre tid kan bidra til muskelubehag og kramper. Noen eksperter mener også at fotens stilling under søvn kan holde leggmuskelen forkortet, noe som gjør muskelen mer utsatt for ufrivillige sammentrekninger.
4. Økende alder
Nattlige kramper i leggmusklene blir vanligere med alderen. Endringer i muskler og nerver knyttet til aldring kan bidra til dette problemet. Eldre voksne kan også ha medisinske tilstander eller ta medisiner som øker sannsynligheten for kramper.
5. Graviditet
Kramper i bena er vanlig under graviditet, særlig senere i svangerskapet. Flere fysiske og sirkulasjonsmessige endringer knyttet til graviditet kan bidra til å forårsake kramper i leggmusklene om natten.
6. Legemidler
Noen legemidler er forbundet med kramper i bena. Eksempler på dette er visse legemidler som brukes til å senke kolesterolet, noen legemidler som øker urinproduksjonen, samt flere andre legemidler.
Fortell legen eller apoteket om alle legemidler, vitaminer og kosttilskudd du tar når du snakker om hyppige kramper. Ikke slutte å ta et reseptbelagt legemiddel på egen hånd.
7. Nerveforstyrrelser
Problemer som påvirker nervene kan forårsake eller bidra til muskelkramper. Eksempler på dette er perifer nevropati, ryggmargsforsnævring i korsryggen og enkelte nevrologiske lidelser. Nerveproblemer kan også føre til nummenhet, prikking, brennende følelse, svakhet eller endringer i refleksene.
8. Sirkulasjonsproblemer
Problemer med blodstrømmen er forbundet med kramper i bena. Perifer arteriell sykdom kan for eksempel forårsake smerter eller kramper under gange, som bedres ved hvile. Sirkulasjonsforstyrrelser krever medisinsk vurdering, da behandlingen fokuserer på det underliggende vaskulære problemet snarere enn å bare behandle krampen.
9. Nyre-, lever-, metabolske og endokrine sykdommer
Nattlige kramper i bena kan forekomme hos personer med nyresykdom, særlig hos personer som får dialyse. Diabetes med nerveskader, leversykdom, skjoldbruskforstyrrelser, lavt blodsukker og andre metabolske tilstander har også blitt knyttet til kramper i bena.
10. Noen ganger forblir årsaken ukjent
Det er viktig å forstå at hyppige nattlige kramper i leggmusklene ikke nødvendigvis betyr at du har vitaminmangel, mineralmangel eller en annen alvorlig sykdom. Mange opplever gjentatte kramper uten at det foreligger noen klart identifiserbar underliggende lidelse.
Hva bør du gjøre når en krampe i leggmusklene setter inn?
Det umiddelbare målet er å slappe av og strekke ut den sammentrukne muskelen.
Strekk ut beinet og trekk tærne og foten forsiktig oppover mot ansiktet ditt. En strekkøvelse for leggen hjelper til med å strekke ut den krampet musklen.
Du kan også reise deg forsiktig og legge vekten på det berørte beinet hvis du kan gjøre det på en trygg måte. Å gå forsiktig, riste på beinet eller massere leggen forsiktig kan også gi lindring.
Varme kan hjelpe noen. Du kan bruke et varmt håndkle, ta et varmt bad eller rette varmt vann fra dusjen mot den krampet muskel. Noen opplever også at det hjelper å påføre litt kulde etter en krampe.
Hvordan redusere nattlige kramper i leggen?
Regelmessig strekking av leggmusklene bidrar til å redusere nattlige kramper i leggene hos noen mennesker. En enkel strekkøvelse utføres ved å stå vendt mot en vegg, legge hendene mot veggen, holde hælene på gulvet og lene seg fremover til du kjenner at leggmusklene strekkes. Strekkøvelser kan utføres om dagen og før leggetid.
Mild fysisk aktivitet kan også være nyttig. Du bør strekke ut bena eller bruke en ergometersykkel i noen minutter før leggetid.
Sørg for tilstrekkelig væskeinntak, spesielt når du har svettet mye. For noen kan det også hjelpe å redusere inntaket av alkohol og koffein.
Du bør også vurdere å løsne tunge sengetøy rundt føttene hvis føttene blir presset nedover mens du sover.
Unngå å øke treningsintensiteten brått. Bygg opp aktiviteten gradvis, og gi musklene tilstrekkelig restitusjon etter hard trening.
Bør du ta magnesiumtilskudd eller andre kosttilskudd?
Hyppige kramper i leggene blir noen ganger tilskrevet magnesiummangel, kaliummangel, kalsiummangel eller andre mineralmangler. Rutinemessig inntak av kosttilskudd er imidlertid ikke egnet for alle. Forskning har ikke vist at elektrolyttforstyrrelser er årsaken til de fleste tilfeller av nattlige kramper i bena, og bevisene for at magnesium regelmessig bidrar til å behandle kramper hos voksne som ikke er gravide, er begrensede og inkonsekvente.
Å ta store mengder mineraltilskudd uten medisinsk råd kan også føre til problemer, særlig hvis du har nyresykdom eller tar medisiner som påvirker elektrolyttnivåene.
En lege kan anbefale blodprøver når symptomene dine, sykehistorien eller undersøkelsen tyder på en underliggende mangel eller sykdom. Tilskudd bør gis ut fra den identifiserte årsaken, ikke brukes automatisk.
Når bør du oppsøke lege?
Du bør bestille time hos legen når du får kramper i leggene ofte, de forstyrrer søvnen din gjentatte ganger, varer lenger enn forventet (lenger enn 10 minutter), ikke blir bedre med enkle egenomsorgstiltak, eller oppstår sammen med hevelse eller nummenhet i bena.
Du bør også oppsøke lege når kramper i leggen opptrer sammen med muskelsvakhet, tap av muskelmasse, vedvarende smerter eller andre nevrologiske symptomer. Hyppige kramper kombinert med svakhet eller føleforandringer tyder ofte på en nerve- eller muskelsykdom.
Søk øyeblikkelig legehjelp når alvorlige kramper vedvarer og ikke gir seg. Øyeblikkelig vurdering er også viktig når du har betydelig hevelse i leggen, rødhet i huden, føler varme i leggen eller opplever uforklarlige, sterke smerter i leggen. Slike symptomer kan tyde på et annet problem enn en vanlig muskelkrampe om natten.
Spesiell forsiktighet er påkrevd når smerter eller hevelse i leggen oppstår etter en lang periode uten bevegelse, for eksempel under en lang fly- eller biltur. En hovent, varm, rød eller uvanlig smertefull legg krever umiddelbar medisinsk vurdering, fordi en blodpropp i en benvene kan forårsake lignende symptomer.
Behandling av hyppige nattlige kramper i leggen
Behandlingen avhenger av om det er mulig å identifisere en underliggende årsak.
For friske personer starter behandlingen vanligvis med tøying, passende fysisk aktivitet, massasje og tiltak for å redusere utløsende faktorer for kramper i leggene.
Når et legemiddel ser ut til å være årsaken, vil legen vurdere dosen eller vurdere et alternativt legemiddel. Du bør ikke endre medisineringen uten råd fra legen.
Når en underliggende sykdom er identifisert, blir behandling av denne sykdommen en viktig del av behandlingen. For eksempel kan nervesykdommer, vaskulære sykdommer, nyresykdommer eller metabolske forstyrrelser kreve sykdomsspesifikk behandling i stedet for bare å forsøke å dempe krampene.
Noen reseptbelagte legemidler har blitt undersøkt mot tilbakevendende nattlige kramper i bena, blant annet visse kalsiumkanalblokkere og andre legemidler. Bevisgrunnlaget for behandling med legemidler er fortsatt begrenset, og ingen medisiner bør settes i gang utelukkende for tilbakevendende kramper uten medisinsk tilsyn.
Grunnen til at kinin generelt ikke anbefales
Kinin kan redusere nattlige beinkramper, men risikoen er betydelig. Alvorlige bivirkninger av kinin inkluderer hjerterytmeforstyrrelser, alvorlige allergiske reaksjoner og problemer knyttet til blodcellene. Siden det finnes tryggere behandlingsmetoder og de potensielle skadevirkningene kan være alvorlige, anbefales kinin ikke lenger ved vanlige nattlige leggkramper.
Du bør ikke bruke kinin på egen hånd for å behandle hyppige kramper i leggene.
Discussion about this post