Livmorkreft (endometriekreft): Symptomer, årsak, diagnose og behandling

Oversikt

Livmorkreft omfatter to typer kreft: endometriekreft (vanligst) og livmorsarkom (sjelden). Symptomer på livmorkreft inkluderer blødning mellom menstruasjonene eller etter overgangsalderen. Behandlingen består ofte av en hysterektomi for å fjerne livmoren.

Hva er livmorkreft?

Livmorkreft er et samlebegrep som beskriver kreft i livmoren, inkludert endometriekreft og livmorsarkom.

• Livmorslimhinnecancer utvikler seg i endometriet – livmorens indre slimhinne. Det er en av de vanligste gynekologiske kreftformene (kreft som rammer reproduksjonssystemet).
• Livmorsarkom utvikler seg i myometrium – livmorens muskelvegg. Livmorsarkomer er svært sjeldne.

Er endometriekreft og livmorkreft det samme?

Livmorkreft refererer enten til endometriekreft eller livmorsarkom. Men folk anser ofte de to begrepene «endometriekreft» og «livmorkreft» som det samme. Det skyldes at endometriekreft utgjør omtrent 95 % av alle tilfeller av livmorkreft. En diagnose av livmorsarkom er sjelden.

Hvilken funksjon har livmoren?

Livmoren er en del av kvinnens reproduktive system. Det er her fosteret utvikler seg under svangerskapet.

Den øverste delen av livmoren kalles livmorlegemet eller corpus. I enden av livmoren ligger livmorhalsen, som forbinder livmoren med skjeden. Livmorkreft refererer til kreft i livmorlegemet. Kreft i livmorhalsen – livmorhalskreft – er en annen type kreft.

Hvilken rolle spiller livmorslimhinnen?

Livmorslimhinnen er det indre laget i livmoren. Den endrer seg i løpet av menstruasjonssyklusen.

Hormonene østrogen og progesteron fører til at endometriet blir tykkere ved graviditet. Hvis det ikke oppstår graviditet, produserer kroppen mindre progesteron, noe som fører til at endometriehinnen avstøtes. Det er da menstruasjonen finner sted.

Hvor vanlig er livmorkreft?

I vårt land er livmorkreft den vanligste kreftformen i kvinners reproduktive system. Livmorkreft utvikler seg hovedsakelig etter overgangsalderen. Omtrent 3 % av kvinnene vil få en diagnose av livmorkreft på et eller annet tidspunkt i løpet av livet.

Symptomer på livmorkreft

Tegn på livmorkreft kan ligne på tegn på mange andre tilstander. Dette gjelder spesielt andre tilstander som oppstår i reproduksjonsorganene. Hvis du merker uvanlige smerter eller uregelmessig blødning fra skjeden, bør du snakke med legen din. En nøyaktig diagnose er viktig for at du skal kunne få riktig behandling.

Symptomer på livmorkreft eller livmorsarkom inkluderer:

• Vaginal blødning mellom menstruasjonene før overgangsalderen.
• Vaginal blødning eller flekker etter overgangsalderen, selv i små mengder.
• Smerter i nedre del av magen eller kramper i bekkenet, like under magen.
• Tynn, hvit eller klar utflod fra skjeden hvis du er postmenopausal.
• Langvarig, kraftig eller hyppig blødning fra skjeden hvis du er over 40 år.

Årsak til livmorkreft

Forskere er ikke sikre på den eksakte årsaken til livmorkreft. Noe skjer som fører til endringer i cellene i livmoren. De muterte cellene vokser og formerer seg ukontrollert, noe som kan danne en svulst.

Visse faktorer øker sjansen for at du utvikler livmorkreft. Hvis du har høy risiko, bør du snakke med legen din om tiltak du kan iverksette for å beskytte helsen din.

Faktorer som øker risikoen for å utvikle livmorkreft

Det finnes flere risikofaktorer for endometriekreft. Mange av disse faktorene er knyttet til balansen mellom østrogen og progesteron. Disse risikofaktorene inkluderer fedme, en tilstand kalt polyendokrin metabolsk ovariesyndrom (PMOS) eller inntak av ubalansert østrogen (inntak av østrogen uten samtidig inntak av progesteron). Den genetiske lidelsen Lynch-syndromet er en annen risikofaktor som ikke er relatert til hormoner.

Risikofaktorene omfatter:

Alder, livsstil og familiehistorie

• Alder: Jo eldre du blir, desto større er sannsynligheten for å utvikle livmorkreft. De fleste tilfeller av livmorkreft oppstår etter fylte 50 år.
• Kosthold med høyt innhold av animalsk fett: Et kosthold med høyt fettinnhold kan øke risikoen for flere kreftformer, blant annet livmorkreft. Fettrike matvarer inneholder også mange kalorier, noe som kan føre til overvekt.
• Familiehistorie: Noen mennesker arver genetiske lidelser som øker kreftrisikoen. Personer med Lynch-syndrom, eller arvelig ikke-polyposisk tykktarmskreft (HNPCC), har høy risiko for livmorkreft, i tillegg til andre typer kreft.

Andre sykdommer

• Diabetes: Denne sykdommen er ofte knyttet til overvekt – en risikofaktor for kreft. Men noen studier tyder også på en mer direkte sammenheng mellom diabetes og livmorkreft.
• Overvekt (å ha for høy kroppsvekt): Noen hormoner omdannes til østrogen i fettvevet, noe som øker risikoen for livmorkreft. Jo større mengde fettvev, desto større er effekten på østrogennivåene.
• Sykdommer i eggstokkene: Personer som har visse svulster i eggstokkene, har høye østrogennivåer og lave progesteronnivåer. Disse hormonendringene kan øke risikoen for livmorkreft.

Menstruasjons- og reproduksjonshistorie

• Tidlig menstruasjon: Hvis menstruasjonen din begynte før du fylte 12 år, øker risikoen for livmorkreft. Dette skyldes at livmoren din blir utsatt for østrogen i flere år.
• Sen overgangsalder: Tilsvarende øker risikoen hvis overgangsalderen inntrer etter 50-årsalderen. Livmoren blir da utsatt for østrogen i lengre tid.
• Lang menstruasjonsperiode: Antall år med menstruasjon kan være viktigere enn alderen da menstruasjonen startet eller sluttet.
• Å ikke ha vært gravid: Kvinner som ikke har vært gravide, har høyere risiko.

Tidligere behandlinger for andre sykdommer

• Tidligere strålebehandling av bekkenet: Strålebehandling av bekkenet for å behandle andre kreftformer kan skade cellenes DNA. Denne skaden øker risikoen for å utvikle en annen type kreft.
• Østrogenerstatningsterapi (ERT): Noen personer får østrogenbehandling for å lindre symptomer på overgangsalderen. Hvis du får østrogenerstatningsterapi uten å ta progesteron, har du høyere risiko for livmorkreft.
• Bruk av tamoxifen: Noen kan få dette legemidlet til behandling av brystkreft. Det virker som østrogen i livmoren og øker risikoen for livmorkreft.

Komplikasjoner ved livmorkreft

Den farligste komplikasjonen ved livmorkreft er død. Men når legen din diagnostiserer livmorkreft på et tidlig stadium, er prognosen vanligvis svært god.

Andre komplikasjoner ved livmorkreft inkluderer:

• Anemi.
• At kreften sprer seg til andre deler av kroppen (metastaserer).
• At kroppen din ikke reagerer godt på behandlingen.

Diagnostisering av livmorkreft

Snakk med legen din hvis du oppdager mulige tegn på livmorkreft. Legen din vil:

• Spørre om symptomene dine, risikofaktorer og familiehistorie.
• Foreta en fysisk undersøkelse.
• Foreta en underlivsundersøkelse.

Hvilke undersøkelser trenger jeg for å få stilt en diagnose av livmorkreft?

Legen din vil utføre én eller flere undersøkelser for å bekrefte en diagnose av livmorkreft:

Blodprøver:

• CA-125-analysen måler nivået av proteinet CA-125. En viss mengde CA-125 kan tyde på kreft i kroppen din.

Bildediagnostiske undersøkelser:

• CT-skanninger tar en serie detaljerte bilder av innsiden av kroppen din.
• MR-skanninger bruker radiobølger og en kraftig magnet for å lage bilder.
• Ved transvaginal ultralyd føres en spesiell sonde (en glatt, avrundet enhet) inn i skjeden for å ta bilder av livmoren.

Andre undersøkelser:

• Ved endometriebiopsi føres et tynt, fleksibelt rør gjennom livmorhalsen (åpningen til livmoren) og inn i livmoren. Legen din vil ta en liten prøve av livmorslimhinnen.
• Ved hysteroskopi føres et hysteroskop (et langt, tynt rør) gjennom skjeden og livmorhalsen for å nå livmoren. Dette smale instrumentet, som er utstyrt med lys og kamera, gir detaljerte bilder av livmoren.
• Dilatasjon og curettage (D&C) er en mer omfattende prosedyre for å hente ut livmorvev, og utføres på operasjonsstuen.

Hvis du har gjennomgått en D&C eller biopsi for å hente vevsprøver, sender legen din prøven til et laboratorium. Der undersøker en patolog vevet for å bekrefte om det foreligger kreft.

Kan en livmorhalsprøve diagnostisere livmorkreft?

Nei, en Pap-test (Pap-smear) brukes ikke til å screene for eller diagnostisere livmorkreft. Denne testen sjekker om det foreligger livmorhalskreft.

Hva annet viser en diagnose av livmorkreft?

Hvis legen din diagnostiserer livmorkreft, må vedkommende også fastslå typen. Å vite krefttypen hjelper behandlingsteamet ditt med å finne den beste behandlingen:

• Type 1-livmorkreft er mindre aggressiv. Den sprer seg vanligvis ikke raskt til annet vev.
• Type 2-livmorkreft er mer aggressiv. Den har større sannsynlighet for å spre seg utenfor livmoren og krever kraftigere behandling.

Legen din vil også fastslå kreftstadiet. Livmorkreft stadieinndeles på en skala fra I til IV.

• Kreft i stadium I har ikke spredd seg utenfor livmoren.
• Kreft i stadium II har spredd seg til livmorhalsen.
• Kreft i stadium III har spredd seg til skjeden, eggstokkene og/eller lymfeknuter.
• Kreft i stadium IV har spredd seg til blæren eller andre organer langt unna livmoren.

I noen tilfeller kan ikke legen din fastslå hvilket stadium kreft du har før du har gjennomgått en operasjon for å fjerne den.

Behandling av livmorkreft

De fleste kvinner med endometriekreft trenger kirurgi. Din konkrete behandlingsplan avhenger av krefttypen og din generelle helsetilstand. Andre behandlingsmetoder du kan få, inkluderer:

• Kjemoterapi, der man bruker kraftige medisiner for å ødelegge kreftcellene.
• Strålebehandling, der man retter stråler mot kreftcellene for å ødelegge dem.
• Hormonbehandling, der man tilfører hormoner eller blokkerer dem for å behandle kreft.
• Immunbehandling, som hjelper immunforsvaret ditt med å bekjempe kreft.
• Målrettet terapi, som bruker medisiner for å angripe spesifikke kreftceller og hindre dem i å formere seg.

Forskere fortsetter å undersøke flere måter å behandle livmorkreft på.

Hvilken type operasjon vil jeg trenge for å behandle livmorkreft?

Kirurgi er vanligvis den primære behandlingen for livmorkreft. Du vil mest sannsynlig gjennomgå en hysterektomi, der kirurgen fjerner livmoren og livmorhalsen. Det finnes fire typer hysterektomi-inngrep:

• Total abdominal hysterektomi: Kirurgen lager et snitt i magen for å få tilgang til og fjerne livmoren.
• Vaginal hysterektomi: Kirurgen fjerner livmoren gjennom skjeden.
• Radikal hysterektomi: Hvis kreften har spredd seg til livmorhalsen, kan det være nødvendig med en radikal hysterektomi. Kirurgen fjerner livmoren og vevet rundt livmoren. Kirurgen fjerner også den øverste delen av skjeden, ved siden av livmorhalsen.
• Minimalt invasiv hysterektomi: Kirurgen lager flere små snitt for å fjerne livmoren. Dette inngrepet kan utføres laparoskopisk eller med robotassistanse.

Under en hysterektomi utfører kirurger ofte to andre inngrep i tillegg:

• Bilateral salpingo-ooforektomi (BSO) for å fjerne eggstokkene og egglederne. De fleste trenger dette ekstra inngrepet for å sikre at all kreft fjernes.
• Lymfeknutedisseksjon (lymfadenektomi) for å fjerne lymfeknuter og se om kreft har spredd seg.

Multivisceral reseksjon er et annet kirurgisk alternativ som kirurgen din kan diskutere med deg. Dette er et komplekst inngrep som utføres når kreft har spredd seg til nærliggende organer. I stedet for å fjerne bare svulsten, fjerner kirurgene den sammen med de berørte omkringliggende organene eller strukturene for å prøve å eliminere all synlig sykdom.

Må jeg få fjernet eggstokkene mine?

Mange kvinner som har livmorkreft må få fjernet eggstokkene. Men å fjerne eggstokkene betyr at du vil gå inn i overgangsalderen hvis du ikke allerede har gjort det. Hvis du er yngre enn 45 år og ikke har kommet i overgangsalderen, bør du snakke med behandlingsteamet ditt for å finne ut om du bør beholde eggstokkene.