Anemi er et vanlig helseproblem hos eldre. Noen lurer på om anemi kan være et tegn på kreft. Selv om anemi noen ganger kan være forbundet med kreft, er det viktig å forstå at de fleste tilfeller av anemi hos eldre ikke skyldes kreft. Mange andre tilstander, som jernmangel, kronisk nyresykdom, betennelse, ernæringsmangler og visse medisiner, er langt vanligere årsaker.
Det avgjørende spørsmålet er ikke bare om det foreligger anemi, men hvorfor den har oppstått. Leger undersøker vanligvis den underliggende årsaken, spesielt hvis anemien er ny, uforklarlig eller forverres.

Denne artikkelen forklarer hvordan anemi og kreft henger sammen, om kreft ofte forårsaker anemi, hvilke varselsignaler som krever legehjelp, og hvilke undersøkelser du må gjennomgå for å få en diagnose.
Hva er anemi?
Anemi oppstår når du har færre friske røde blodceller enn normalt, eller når blodet ditt inneholder for lite hemoglobin – proteinet som transporterer oksygen gjennom kroppen. Uten nok hemoglobin får kroppens vev mindre oksygen, noe som kan føre til symptomer som:
- Tretthet
- Svakhetsfølelse
- Kortpustethet
- Svimmelhet
- Blek hud
- Redusert treningstoleranse
- Hurtig hjerterytme.
Ifølge Verdens helseorganisasjon defineres anemi generelt som et hemoglobinnivå under 13 g/dL hos menn og 12 g/dL hos ikke-gravide kvinner.
Anemi blir stadig vanligere med alderen. Store befolkningsstudier tyder på at omtrent 10–20 % av voksne over 65 år har anemi, selv om forekomsten øker betydelig etter fylte 80 år og blant personer som bor på sykehjem.
Er anemi et tegn på kreft?
Det korte svaret er: noen ganger – men vanligvis ikke.
Anemi kan være et tidlig tegn på at det foreligger en underliggende kreft, men det er ikke et typisk tegn på kreft. Hos eldre voksne er det langt mer sannsynlig at anemi skyldes tilstander som ikke er kreftrelaterte.
Flere store studier har vist at blant eldre voksne med nydiagnostisert anemi er det bare en minoritet som til slutt viser seg å ha kreft. Sannsynligheten øker imidlertid når anemien er uforklarlig, det foreligger jernmangel uten åpenbar årsak, eller når anemien ledsages av andre bekymringsfulle symptomer.
Av denne grunn antar ikke leger at anemi betyr kreft. I stedet vurderer de de mulige årsakene systematisk.
Hvordan kan kreft forårsake anemi?
Kreft kan føre til anemi gjennom flere ulike mekanismer.
Kronisk blodtap
Noen kreftformer forårsaker langsomt blodtap over uker eller måneder. Blødningen kan være så liten at man aldri legger merke til den.
Eksempler på dette er kreftformer som oppstår i tykktarmen, endetarmen, magen eller spiserøret.
Over tid tømmer kronisk blodtap kroppens jernlagre, noe som til slutt fører til jernmangelanemi.
Dette er en av grunnene til at jernmangelanemi hos eldre voksne – særlig hos menn og kvinner etter overgangsalderen – vanligvis krever undersøkelse av mage-tarmkanalen.

Involvering av benmargen
Benmargen produserer røde blodceller. Visse kreftformer, blant annet leukemi, lymfom, multippelt myelom og kreftformer som sprer seg til benmargen, forstyrrer den normale produksjonen av blodceller.
I slike situasjoner kan det oppstå anemi sammen med lavt antall hvite blodceller eller lavt antall blodplater.
Kronisk betennelse
Mange kreftformer utløser vedvarende betennelse i hele kroppen.
Betennelse øker produksjonen av hormonet hepcidin, som reduserer jernopptaket fra tarmen og holder jern fanget inne i lagringscellene. Selv når den totale jernmengden i kroppen er tilstrekkelig, er det mindre jern tilgjengelig for å danne nye røde blodceller.
Denne tilstanden kalles anemi ved kronisk sykdom eller betennelsesanemi.
Ernæringsproblemer
Noen kreftformer reduserer appetitten eller forstyrrer næringsopptaket, noe som fører til mangel på jern, vitamin B12 eller folat.
Kreftbehandlinger kan også bidra til ernæringsproblemer fordi de forårsaker kvalme, oppkast eller dårlig matinntak.
Kreftbehandling
Kjemoterapi er en velkjent årsak til anemi fordi den midlertidig hemmer benmargsfunksjonen.
Strålebehandling som omfatter store områder av benmargen, kan ha lignende effekter.
Visse målrettede behandlinger og immunterapier kan også bidra til å forårsake anemi.
Hvilke kreftformer forårsaker ofte anemi?
Selv om mange kreftformer kan forårsake anemi, er det noen kreftformer som forårsaker anemi oftere enn andre.
Kreft i mage-tarmkanalen forårsaker ofte anemi, fordi den ofte medfører kronisk blødning før andre symptomer blir tydelige. Disse kreftformene omfatter tykktarmskreft, magekreft og spiserørskreft.
Blodkreft – inkludert leukemi, lymfom og multippelt myelom – påvirker ofte produksjonen av blodceller direkte.
Nyrekreft kan forårsake anemi gjennom kronisk blodtap eller redusert produksjon av erytropoietin – et hormon som stimulerer produksjonen av røde blodceller.
Avansert kreft som har spredd seg vidt i kroppen, kan også forårsake anemi gjennom betennelse, ernæringsmangler, blødning eller påvirkning av benmargen.
Hvor vanlig er kreft hos eldre voksne med anemi?
Forskere har forsøkt å anslå hvor ofte uforklarlig anemi til slutt kan knyttes til kreft.
Studier i primærhelsetjenesten har vist at den samlede sannsynligheten for udiagnostisert kreft etter en ny diagnose av anemi generelt er lav, men klinisk signifikant, særlig hos eldre voksne.
Jernmangelanemi fortjener spesiell oppmerksomhet.
Blant eldre menn og kvinner etter overgangsalderen med jernmangelanemi har studier rapportert at omtrent 8 % til 15 % får diagnosen gastrointestinal kreft under utredningen. Kolorektal kreft utgjør mange av disse tilfellene, noe som gjør endoskopisk undersøkelse spesielt viktig når det ikke finnes noen åpenbar årsak til jernmangelen.
Omvendt har de fleste personer med anemi – selv jernmangelanemi – ikke kreft. Mange får til slutt diagnosen blødning fra ikke-kreftrelaterte magesår, tykktarmspolypper, hemoroider, inflammatorisk tarmsykdom, dårlig jerninntak gjennom kosten, kronisk nyresykdom eller andre medisinske tilstander.
Når bør anemi betraktes som et tegn på kreft?
Legene blir mer mistenksomme når anemi opptrer sammen med andre varseltegn.
Eksempler på dette er vedvarende uforklarlig vekttap, tap av matlyst, blod i avføringen, svart, tjæraktig avføring, oppkast av blod, vedvarende magesmerter, svelgevansker, endring i avføringsvaner som varer i flere uker, nattesvette, forstørrede lymfeknuter, tilbakevendende feber eller utmattelse som gradvis forverres.
Laboratoriefunn gir også grunn til økt bekymring. Jernmangel uten åpenbar forklaring, anemi som forverres over tid, svært lave hemoglobinnivåer, unormale tall for hvite blodlegemer, unormale tall for blodplater eller tegn på blodtap krever alle nærmere undersøkelse.
Alder spiller også en rolle. Nyoppstått jernmangelanemi hos en mann over 50 år eller en kvinne etter overgangsalderen krever vanligvis en vurdering av om det foreligger blødning i mage-tarmkanalen eller ikke, selv om fordøyelsessymptomer uteblir.
Hvordan undersøker leger anemi hos eldre voksne?
Undersøkelsen starter med en detaljert sykehistorie, en gjennomgang av aktuelle medisiner og en fysisk undersøkelse. Blodprøver omfatter vanligvis fullstendig blodtelling (CBC), jernanalyser, ferritin, vitamin B12, folat, nyrefunksjonstester, retikulocyttelling og perifert blodutstryk. Avhengig av funnene fra den innledende utredningen og laboratorieresultatene kan det anbefales ytterligere undersøkelser.
Hvis det påvises jernmangelanemi, kan legen anbefale koloskopi og endoskopi av øvre del av mage-tarmkanalen for å undersøke om det foreligger blødning eller kreft, særlig hvis du er en eldre person uten noen åpenbar årsak.
Ved mistanke om blodkreft kan det være nødvendig med ytterligere laboratorieundersøkelser og noen ganger en benmargsbiopsi.
Bildediagnostiske undersøkelser som CT-skanninger forbeholdes vanligvis situasjoner der symptomer eller laboratoriefunn tyder på en spesifikk underliggende sykdom.
Kan anemi være det første symptomet på kreft?
Ja, ved enkelte kreftformer, særlig tykktarmskreft, kan anemi utvikle seg måneder før andre symptomer blir merkbare.
Faktisk får noen mennesker en kreftdiagnose etter at rutinemessige blodprøver avslører uforklarlig jernmangelanemi under årlige helseundersøkelser.
Mange kreftformer gir imidlertid andre symptomer før anemi utvikler seg, og mange mennesker med anemi får aldri en kreftdiagnose.
Derfor bør anemi betraktes som et signal som bør undersøkes nærmere – ikke som bevis på at det foreligger kreft.
Ofte stilte spørsmål
– Betyr mild anemi alltid kreft?
Nei, mild anemi skyldes ofte ernæringsmangler, kronisk nyresykdom, kronisk betennelse, medisiner eller andre tilstander som ikke er kreftrelaterte.
– Kan tykktarmskreft forårsake anemi uten synlig blødning?
Ja, tykktarmskreft forårsaker ofte langsom, mikroskopisk blødning som ikke kan ses med det blotte øye. Dette gradvise blodtapet kan etter hvert føre til jernmangelanemi.
– Bør alle eldre voksne med anemi gjennomgå en koloskopi?
Ikke nødvendigvis. Hvorvidt en koloskopi anbefales, avhenger av typen anemi, jernundersøkelser, alder, symptomer, sykehistorie og andre risikofaktorer. Uforklarlig jernmangelanemi hos eldre menn og kvinner etter overgangsalderen krever imidlertid vanligvis en gastrointestinal utredning.
– Er anemi vanlig under kreftbehandling?
Ja, anemi er en hyppig bivirkning av cellegiftbehandling og kan også oppstå ved strålebehandling, målrettet behandling eller som følge av selve kreftsykdommen. Avhengig av behandlingsregime og krefttype har studier rapportert anemi hos 30 % til over 90 % av pasientene som får cellegiftbehandling.

Discussion about this post