Nedsatt muskelstyrke og utmattelse påvirker daglige aktiviteter, reduserer bevegeligheten og reduserer livskvaliteten. Disse symptomene kan tyde på problemer i muskler, nerver, stoffskifte eller andre systemer i kroppen. For å finne årsaken må man gjøre en grundig utredning, fordi mange ulike lidelser kan føre til både muskelsvakhet og utmattelse samtidig. Denne artikkelen forklarer vanlige årsaker til redusert muskelstyrke og utmattelse, og forklarer hvordan hver enkelt årsak diagnostiseres og behandles.
Årsaker til redusert muskelstyrke og utmattelse
1. Nevromuskulære lidelser
Nevromuskulære lidelser utvikles når sykdommer påvirker nerver, nevromuskulære overganger eller muskelfibre. Genetiske mutasjoner, autoimmune reaksjoner, infeksjoner eller eksponering for giftstoffer kan utløse disse lidelsene.
Sykdommer som myasthenia gravis, amyotrofisk lateral sklerose og muskeldystrofier svekker kommunikasjonen mellom nerver og muskler eller skader muskelcellene direkte. Dette fører til redusert kraftutvikling og rask utmattelse under bevegelse. Muskelfibrene reagerer kanskje ikke på signaler, eller signalene når ikke frem til musklene på riktig måte.
Tidlige symptomer inkluderer vanligvis problemer med å løfte gjenstander, hyppige fall eller problemer med å svelge. Symptomene forverres vanligvis over tid. Noen nevromuskulære lidelser er livstruende hvis respirasjonsmuskulaturen blir involvert.
Nevromuskulære lidelser er uvanlige. For eksempel forekommer myasthenia gravis hos rundt 20 personer per 100 000 innbyggere. Muskeldystrofier er sjeldnere og vanligvis arvelige.
Diagnose og behandling:
Legene utfører nerveledningsundersøkelser, elektromyografi og blodprøver for å påvise autoantistoffer eller genetiske mutasjoner. Muskelbiopsi kan bidra til å bekrefte diagnosen. Behandlingen avhenger av den spesifikke sykdommen. For eksempel kan acetylkolinesterasehemmere bidra til å behandle myasthenia gravis. Kortikosteroider og immundempende medikamenter reduserer den autoimmune aktiviteten. Fysioterapi bidrar til å opprettholde bevegelighet og muskeltonus.
2. Ubalanse i elektrolytter
Elektrolyttforstyrrelser oppstår på grunn av dehydrering, nyresykdom, endokrine lidelser eller bivirkninger av medisiner. Disse ubalansene inkluderer lave nivåer av kalium, kalsium eller magnesium.
Muskelcellene er avhengige av riktige konsentrasjoner av elektrolytter for å generere elektriske impulser og trekke seg sammen. Lave kaliumnivåer forstyrrer muskelcellenes eksitabilitet. Lavt kalsium- eller magnesiumnivå svekker frigjøringen av nevrotransmittere i det nevromuskulære krysset. Resultatet er at musklene ikke kan trekke seg sammen effektivt, noe som fører til både muskelsvakhet og utmattelse.
Elektrolyttforstyrrelser kan oppstå plutselig eller gradvis. Alvorlige ubalanser kan forårsake lammelser, hjertearytmier eller kramper. Vanndrivende legemidler, oppkast eller diaré øker risikoen for å utvikle elektrolyttforstyrrelser.
Milde elektrolyttforstyrrelser er vanlige, spesielt hos eldre personer eller personer med kroniske sykdommer. Sykehusinnlagte pasienter opplever ofte slike ubalanser under behandling.
Diagnose og behandling:
Blodprøver måler elektrolyttnivået. Behandlingen omfatter behandling av den underliggende årsaken, erstatning av elektrolyttmangelen gjennom orale eller intravenøse tilskudd og overvåking av hjerte- og nyrefunksjon.
3. Endokrine forstyrrelser
Endokrine lidelser skyldes unormal hormonproduksjon eller -regulering. Vanlige årsaker er autoimmune sykdommer, svulster eller genetiske syndromer.
Endokrine lidelser som vanligvis fører til redusert muskelstyrke og tretthet, er hypotyreose, Addisons sykdom og Cushings syndrom.
Hormoner styrer energiomsetningen og omsetningen av muskelproteiner. Ved hypotyreose reduserer redusert skjoldbruskkjertelhormon stoffskiftet og mitokondrienes energiproduksjon, noe som fører til muskelsvakhet og tretthet. Ved Cushings syndrom brytes muskelproteiner ned av for mye kortisol, noe som fører til muskelsvinn. Ved Addisons sykdom forstyrrer lavt kortisol- og aldosteronnivå natriumbalansen og reduserer energitilgjengeligheten.
Endokrine lidelser utvikler seg ofte langsomt. I tillegg til muskelsvakhet og tretthet kan andre symptomer være vektendringer, hudforandringer og unormalt blodtrykk.
Hypotyreose forekommer hos rundt 5 % av landets befolkning. Andre endokrine lidelser er sjeldnere, men ofte underdiagnostisert.
Diagnose og behandling:
Blodprøver evaluerer hormonnivåer som skjoldbruskkjertelstimulerende hormon, kortisol og elektrolytter. Behandlingen omfatter hormonerstatning eller bruk av medisiner for å undertrykke hormonproduksjonen. Ved å behandle den underliggende sykdommen vil muskelstyrken og energinivået bedres.
4. Kroniske infeksjoner
Kroniske infeksjoner oppstår når immunforsvaret ikke klarer å eliminere patogenet fullstendig. Kroniske infeksjoner som vanligvis fører til redusert muskelstyrke og utmattelse, er tuberkulose, HIV/AIDS, borreliose og hepatitt C. Svak immunrespons, forsinket diagnose eller resistente organismer gjør at disse infeksjonene kan fortsette.
Kroniske infeksjoner aktiverer immunforsvaret kontinuerlig. Immunaktiveringen øker produksjonen av inflammatoriske cytokiner som forstyrrer muskelmetabolismen og svekker energiomsetningen. Muskelproteinnedbrytning kan også forekomme på grunn av systemisk betennelse. Noen infeksjoner skader muskel- eller nervevev direkte.
Kroniske infeksjoner kan føre til lavgradig feber, nattesvette og utilsiktet vekttap. Utmattelsen kan være alvorlig. Personer med nedsatt immunforsvar har høyere risiko for å få kroniske infeksjoner.
Diagnose og behandling:
Diagnosen omfatter blodprøver, bildediagnostikk eller vevskulturer. Polymerasekjedereaksjonstester bidrar til å identifisere spesifikke patogener. Behandlingen krever langvarig antimikrobiell behandling og overvåking. Ved å avhjelpe ernæringsmessige mangler og håndtere inflammasjon kan man også bidra til å gjenopprette styrke og energi.
5. Inflammatoriske muskelsykdommer
Inflammatoriske muskelsykdommer, som polymyositt og dermatomyositt, skyldes autoimmune reaksjoner der immunsystemet feilaktig angriper muskelvev. Miljømessige utløsende faktorer eller genetisk predisposisjon kan bidra til sykdomsutbruddet.
Mekanisme: Ved disse sykdommene infiltrerer immunceller muskelfibrene og skader muskelproteiner. Denne immunmedierte ødeleggelsen fører til muskelfiberdød og tap av muskelstyrke. Den pågående inflammasjonen tærer på energireservene, noe som bidrar til utmattelse.
Inflammatoriske muskelsykdommer gir ofte symmetrisk svakhet i skuldre, hofter og nakke. Hudutslett kan forekomme ved dermatomyositt. Svelgevansker og svakhet i åndedrettsmuskulaturen kan utvikles i avanserte tilfeller.
Disse sykdommene er sjeldne og forekommer hos ca. 1 av 100 000 personer per år.
Diagnose og behandling:
Leger diagnostiserer inflammatoriske muskelsykdommer basert på forhøyede muskelenzymer, positive autoantistoffer, muskelbiopsi og magnetisk resonansavbildning. Behandlingen omfatter kortikosteroider, immundempende medisiner og fysisk rehabilitering.
6. Mitokondrielle sykdommer
Mitokondriesykdommer oppstår på grunn av mutasjoner i mitokondrielt eller nukleært DNA. Disse mutasjonene svekker energiproduksjonen i cellene, særlig i energikrevende vev som muskler og hjerne.
Mitokondriesykdommer som ofte fører til redusert muskelstyrke og utmattelse, er mitokondriell myopati, Kearns-Sayres syndrom og MELAS (Mitochondrial Encephalomyopathy, Lactic Acidosis, and Stroke-like episodes).
Defekte mitokondrier klarer ikke å produsere nok adenosintrifosfat, som musklene trenger for å trekke seg sammen og restituere seg. Energimangelen fører til rask muskeltretthet og dårlig muskelstyrke. Muskelfibrene kan akkumulere unormale strukturer og degenerere.
Mitokondriesykdommer påvirker ofte flere organer. Symptomene kan omfatte hørselstap, kramper eller synsproblemer. Sykdommen kan debutere i barndommen eller i voksen alder.
Mitokondriesykdommer forekommer hos omtrent 1 av 5 000 personer. Mange tilfeller forblir udiagnostisert på grunn av varierende symptomer.
Diagnose og behandling:
Diagnosen omfatter genetisk testing, muskelbiopsi og metabolske studier. Det finnes ingen kur for mitokondriesykdommer. Behandlingen fokuserer på symptomlindring, kosttilskudd som koenzym Q10 og fysioterapi.
Ovennevnte er vanlige årsaker til redusert muskelstyrke og utmattelse. Nøye utredning bidrar til å identifisere den nøyaktige årsaken og gi veiledning om behandling. Du må oppsøke helsepersonell hvis disse symptomene forstyrrer dagliglivet eller forverres over tid. Tidlig diagnose vil gi bedre resultater og forebygge komplikasjoner.
Discussion about this post