
Ordene «pandemi» og «panikk» deler et gammelt gresk rotord: «panne». Dette ordet refererer til en mytisk naturgud, noen ganger assosiert med villskap og frykt.
Pan ble en slags universell gud for alt. Dette forklarer hvorfor ordene «panofobi» og «pantofobi» kom til å beskrive en ekstrem, vidtfavnende frykt for alt.
Hvis du har en spesifikk fobi, føler du intens angst for en bestemt gjenstand eller situasjon, for eksempel stormer eller insekter. Men med pantofobi kan du bli ekstremt engstelig for mange forskjellige ting.
Les videre for å lære mer om pantofobi, hvordan det identifiseres, og hva du kan gjøre hvis du tror du kan oppleve det.
Hva er pantofobi?
Begrepet «pantofobi» brukes ikke mye lenger i kliniske omgivelser. En mer aktuell ekvivalent diagnose kan være generalisert angstlidelse eller panikklidelse.
Til
- ekstrem bekymring
- plutselig skrekk eller redsel
- fysisk smerte
- tap av farge i ansiktet
- løpende hjerteslag
- spenninger i kroppen
Som med andre fobier, er den spesifikke frykten ute av proporsjon med den faktiske faren som situasjonen utgjør. Du kan for eksempel forestille deg og grue deg til svært usannsynlige muligheter gjentatte ganger i løpet av dagen.
Når kjære forlater huset, kan du levende forestille deg alle de forferdelige hendelsene som kan ramme dem. Og denne bekymringen kan bli så oppslukende at du ikke kan fokusere på dine daglige oppgaver og aktiviteter.
Å leve med en så intens angst kan legge mye stress på kroppen din, din mentale helse, dine relasjoner og din karriere.
Hva er symptomene på pantofobi?
Å føle seg engstelig fra tid til annen er en typisk opplevelse for de fleste.
Angst kan til og med øke nå og da for de som vanligvis ikke føler seg engstelige – spesielt hvis noe vanskelig skjer med deg, som å miste jobben eller bli alvorlig syk.
Å ha en angstlidelse er annerledes. Med en angstlidelse vedvarer angsten selv etter at den første triggeren eller stressoren forsvinner eller har blitt behandlet.
Og angsten du føler med en angstlidelse er ikke bare ubehagelig – den kan forstyrre livet ditt.
Hvis du har en spesifikk fobi, kan du oppleve noen av disse symptomene når frykten din blir provosert:
- kvalme
- svimmelhet
- svette
- besvimelse
-
risting eller skjelving
- rask hjerterytme
- problemer med å trekke pusten
Hvis du har en angstlidelse, kan du også:
- føler seg overveldet av en følelse av forestående undergang
- gå langt for å unngå situasjoner som forårsaker angst
- har vanskelig for å konsentrere seg eller slappe av
- skremme lett
- har problemer med å sove
- utvikle hodepine, magesmerter eller brystsmerter
- føler meg sliten mye av tiden
Hva er årsakene til pantofobi?
Forskere er ikke helt sikre på hva som får folk til å utvikle en fobi eller en angstlidelse.
Her er hva som er kjent om årsakene og risikofaktorene som er involvert:
- Familiehistorie spiller en viktig rolle. Visse gener videreført til deg av foreldrene dine kan gjøre det mer sannsynlig at du vil utvikle en angstlidelse eller fobi.
- Kvinner opplever angstlidelser i høyere antall enn menn.
-
Barndomstraumer og overgrep i barndommen øker risikoen for å utvikle en angstlidelse eller fobi.
Forskere mener at andre miljømessige og økonomiske faktorer også kan bidra til risikoen. Men mer forskning må gjøres for å forstå hvordan de påvirker utviklingen av en angstlidelse.
Kan pantofobi diagnostiseres?
Pantofobi kan ikke offisielt diagnostiseres fordi det ikke er oppført som en lidelse i henhold til Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition (DSM-5).
I stedet kan en spesialist i mental helse diagnostisere noen som opplever pantofobisymptomer med generalisert angstlidelse (GAD), en panikklidelse eller en lignende tilstand oppført i DSM-5.
Helsepersonell som er kvalifisert til å stille en slik diagnose kan omfatte:
- psykolog eller psykiater
- doktor
- sykepleier
- legeassistent
Ved din første avtale vil du sannsynligvis bli bedt om å beskrive symptomene dine og hva som utløser dem. Din lege eller terapeut kan også spørre hvor lenge du har hatt symptomene og hvordan de påvirker livet ditt.
Ikke alle kjenner sin familiehistorie. Men hvis du er i stand til å dele om folk i din biologiske familie har hatt lignende problemer, kan det bidra til å få en diagnose eller en klarere forståelse av symptomene dine.
Finnes det behandling for pantofobi?
Behandlinger kan variere avhengig av om du er diagnostisert med en spesifikk fobi, generell angstlidelse, panikklidelse eller en annen tilstand.
Angstlidelser behandles ofte med en kombinasjon av:
- medisiner for å lindre alvorlige angstsymptomer, inkludert:
- selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)
- selektive noradrenalin reopptakshemmere (SNRI)
- benzodiazepiner
-
kognitiv atferdsterapi (CBT) for å identifisere og endre eventuelle usunne eller urealistiske tankemønstre som bidrar til symptomene dine
-
systematisk desensibilisering, en slags psykoterapi som involverer forsiktig, gradvis eksponering for frykt, sammen med avspenningstrening
-
øyebevegelsesdesensibilisering og reprosesseringsterapi (EMDR), der en terapeut guider deg gjennom minner om et traume mens han instruerer deg til å utføre spesifikke øyebevegelser
Mange mennesker finner det også nyttig å inkorporere stressreduksjonspraksis i hverdagen, inkludert:
- mindfulness trening
- meditasjon
- fysisk aktivitet og trening
- yoga
Disse praksisene vil ikke eliminere en fobi eller angstlidelse alene, men de har vist seg å hjelpe med symptomer og øke din generelle følelse av velvære.
Pantofobi refererer til en utbredt frykt for alt.
Pantofobi er ikke lenger en offisiell diagnose. Men folk opplever ekstrem angst utløst av mange forskjellige situasjoner og gjenstander. Og disse symptomene har ofte blitt misforstått av de som ikke kan forholde seg til personens opplevelse av frykt forårsaket av tilsynelatende alt.
I dag kan disse symptomene i stedet bli diagnostisert som generell angstlidelse eller panikklidelse. Dette tillater mer målrettede og effektive behandlingsplaner med terapier eller medisiner.
Med en klar, nøyaktig diagnose kan disse målrettede behandlingene bidra til å forbedre livskvaliteten din og redusere stress i kropp og sinn.
Discussion about this post